Page 25 - pest-POSTEN nr 4,1996

Side 25 -pest-POSTEN

de er fulle" sier fattern. Da all(e) flassen (det tok en ubønnhørlig pådriver og fikk svint meg i
sin tid) etterhvert var tomme med unntak av den kalsongene. Jeg hadde imidlertid fløyelstunge,
10
med Southern accent, jeg maktet ikke stort mer, tykt S. mutans-belegg på tennene (10 CFU/
2
støttet jeg huset, som umulig kunne være i lodd, mm ), foetor ex ore, var skjelven og tørst
med den ene hånden, mens jeg telte flasker, (kreatinin 150 mmol/ml), og hadde dundrende
knorker og glasa med den andre. Noe gikk i tusen hodepine. Til min store forundring nevnte ikke
gnass. Selv om det viste seg at jeg hadde bare ca. min viv med ett ord eller en antydning bataljen jeg
åtte disponible fingre på den ledige ånden, og ikke som en Don Quijote hadde utkjempet kvelden før
var barbeint, gikk det aritmetiske hnirikefrit. På mot buteljenes overmakt. Bare i et lite sarkastisk
dette tidsspunkt var det nøyaktig 29 moduler glimt kunne jeg ane at det var ugler i mosen. Jeg
tilstede. For å være sikker på at det ikke forelå bias kom meg imidlertid på jobben og satt stille og
(det kunne være nok med den andre bajassen), innesluttet og vegeterte den dagen, tankefull og
talte jeg likegodt en gang til. Igjen ble det 34. Jeg fjåg. Da jeg kom hjem før min kone, listet jeg meg
var meget fornøyd med reproduserbarheten. Da ned i kjelleren, meget spent. Der fant jeg til min
huset passerte langsomt forbi, kalkulerte jeg enorme forbauselse de foran nevnte flaskene pent
likegodt alt om igjen, og til slutt alle husene, oppstilt. Alle var tomme og fulle av støv unntatt
fiskene samt vaskekrorkene med unntak av et par Jack Daniels. De var helt nedstøvede, uten
som jeg tømte på huset og prøvesmakte. Nå var fingermerker. Jeg har senere uavbrutt spekulert på
gåten uten å fatte noe som helst. Disse flaskene
hadde ikke vært rørt av vanlige dødelige på svært
lenge. Hadde jeg vært våken og sovnet, eller
hadde jeg sovet og bråvåknet midt i et system av
hypnagoge forestillinger så livaktige og fulle av
lukt og smak at jeg vanskelig kunne la være å tro
på dem? Eller kanskje var det tvert om ? Min kone
tør jeg ikke spørre. Kanskje har hun likevel visse
forbindelser hisset som hadde samarbeidet med
henne i denne åndelige terror? Var dette et mene
tekel om å passe seg for det sterke som så fort kan
ta roret? Siden har jeg vært meget lydig og
forsiktig ("How weary, stale, flat and unprofitable
seems to me all the uses of this world”). Tidligere
så jeg med sympati på den irske balladen Kilgary
Mountain. Jeg syntes den hadde fanget noe
vesentlig i ett av versene:

Some take delight in the fisking in the Bowley
forunderlig nok merket på den ene flasken Some take delight in the carriages a'rolllng
forandret til Chiva's Regale. Samtidig klimpret I take delight in the juice of the barley
langsom sitarmusikk et sted i det fjerne. Da syntes And courting pretty fairmaids in the morning
jeg tydelig at jeg hørte noen kjente stemmer bak bright and early.
meg. Jeg snudde meg og så svigermor stå i
rommet ved siden av i halvmørket og skjennet på
stakkars svigerfar. Svigerfar lot seg imidlertid ikke Nå må jeg legge til:
affisere. Han sang trestemt med Luciano Parvarotti
og Rod Stewart som hadde kommet inn fra kulden: Gå til glaset med di gleda, ikkje til flaska med di
" Blondes have more fun.." Omgivelsene begynte sorg.
langsomt å skli. Kvartetten (jeg ble også med) Kanskje er "Gulrotsaft Margaux" likevel å
fortsatte: "I am seiling -stormy waters". Q.s. -Pang!! foretrekke!
På dette tidspunktet våknet jeg med et brak, helt
forvirret. Jeg måtte stå opp i en viss fart for å nå I.N. Ernest (A. Høiby)
bussen. Jeg var i sterk villrede, men min kone var