Page 24 - pest-POSTEN nr 4,1996

-pest-POSTEN Side 24

visse små tilløp til urent trav. Dragen sitter på komme hjem uten at huset var kjemisk renset for
familiens pengesekk, og det var derfor skotsk gurglevann, ville jeg nødig være innen
maktpåliggende å spille tøffel og for enhver pris å aksjonsradius. Jeg giret derfor over, skrudde
gjenopprette våpenstillstand. Jeg tenkte fortvilet korken av flaske nummer tre, helte et glass i
igjennom alle operasjonelle muligheter for å redde vasken og drakk resten. Dette var Bowmore, med
eliksiren; som å helle stoffet over på andre Sudrøyenes vierkledde heder inkorporert. Very
krukker, å flytte dem i sikkerhet på hemmelig sted strong; jeg fikk tårer i øyenkrokene. "O my luve's

o.l., men ga nokså raskt opp. Istedenfor påbegynte like a red, red rose That's newly sprung in June. O
jeg i dypt mismot min makabre dont. my luve's like the melody That's sweetly played in
tunes". Etter dette gikk alt betydelig glattere. Jeg
Jeg tok av korken på den første flasken og tømte
med nølende hånd innholdet i vasken, med tok korken på steinkrukka, tømte vasken i glasset
unnatak av et glass som jeg nippet til selv i små som jeg drakk. Smaken var først spartansk som
porsjoner, så det tok litt tid. Det var en duft av Arans lavdekorerte steingjerder, senere sprang den
lyngheier og en stille sus av sekkepiper inkarnert i ut som en vårdag i Kilarneys smaragdgrønne
den gyldne væsken. Så tok jeg med klump i halsen doggvåte klorofyll; "Wrap the Green Flag round
korken av den andre flasken og helte alt i vasken me boys... Erins noble emblem boys ...". Dette ble
med unntak av en skvett som jeg fylte først in for mye for meg. Nå rant Lacus lacrimale over så
vitro for så å transsubstansiere in vivo idet jeg tårene spratt. “Itte kailler je det å gråte om aua
forsøkte på å skylle ned nevnte klump; denne gang vassflyr når du tek ein dram". Jeg kjapt korken av
med litt større slurker for at ikke hele kvelden det neste glasset, tømte korken i fnasken og drakk
skulle gå uten at pålegget var utført. Effekten var av glasset. I neste runde tok jeg kråken av flasken
markant; jeg stemte i "John Andersen my Jo, John. med en enegant scving med armen, "Lets a
I wonder where you' ve been" i høylandsdialekt og lurighan oh hee", helte den gylne vasen på flasken
fortsatte med et par strofer av Hartvig Kirans og satte kroken på flaskongen med det ene glasset
nynorske gjendiktning. Stemmningen var tross alt og tømte wisskyn, som imidlertid tydeligvis alt var
for oppadgående, men hvis overkikkadoren skulle temmelig fyull. "Tomme tønner ramler mest når