Page 23 - pest-POSTEN nr 4,1996

Side 23 -pest-POSTEN

Tullamore Dew stod uåpnede, lainet opp. Rød i
VÆR VARSOM MED toppen med maksimalt adrenalinpåvirket venstre

FOR OMFATTENDE ventrikkel stod jeg der og tenkte beundrende
tanker om min henvandrede svigerfar som
RYDDING TIL JUL ! tydeligvis hadde hatt godt skjulte talenter -Men
alas ! Skyt ikke reven før bjørnen har skutt! Da
- eller: dukket dragen opp fra syltetøyhyllene i rommet
ved siden av! Som sin mor hadde hun alltid hatt
beware of the juice of the barley. den aller største respekt og frykt for det sterke.
Hun hadde riktignok tidligere, i en alt for raskt
forbigående fase, til nød kunnet sippe til et beger

Nå når julen stunder til finner jeg det på gulldråper fra Côte d'or til tournedos og desslige
sin plass å rette en advarende pekefinger i (ved særlig festlige anledninger), men etter at hun
begynte å gympe og spise kli i fjor trakk hun også
været. Stress ikke, og i særdeleshet, tro den konklusjon at enhver form for ethyl uansett
ikke dere skal klare å rydde opp i alt form og kvantum var av Hinmanden. På dette
gammelt rot til jul! punkt hadde hun altså dessverre etterhvert
opparbeidet seg de samme ufravikelige attityder
Én ting er at det skaper oppjaget stemning og som sin mor (Jeg ante hvorfor svigerfar hadde
fortvilelse fordi oppgavene (det er mer rusk og krukkene stuet vekk på dette fjerne og
rask mellom himmel og jord ...) klart overgår den uforstyrrede sted). Min kone forlangte også på
tilgjengelige tid, en annen at mer uorden av og til dette punkt full lydighet fra undertegnede. Da
oppstår enn før operasjonene tar til. Dessuten vil tyranosaurus derfor oppdaget styggedommen i
slik aktivitet kunne føre til de rene katastrofer. Til skapet, beordret hun sporenstreks at alt skulle
skrekk og advarsel vil jeg derfor gi til beste mine helles i vasken. Jeg hadde allerede rukket å
traurige opplevelser fra oppunder forrige forestille meg avklarende stunder med en god bok
vintersolverv; opplevelser som dessverre har satt og et liflig lite glass (malt skal drikkes uten is).
varige spor i et følsomt sinn.
Det hendte nemlig regelmessig at jeg hadde
Vi hadde satt oss fore til jul å rydde huset som min frikvelder når den bedre halvdel var i jazzexercise,
kone og jeg hadde overtatt etter mine sviger- råkostseanser, drageklubb, eller bedrev spiritisme
foreldre noen måneder før. Etter flere kvelder med (også dette hadde hun i stigende grad blitt
intensiv ryddeinnsats ble jeg, litt tilfeldig, interessert i, slik som moren hadde vært det. Hun
oppmerksom på at i et skap med snekkerredskap hadde endog noen kvelder før de her beskrevne
o.l. stod det, snedig bortgjemt bak en finerplate på hendelser hevdet å ha oppnådd sikker nærkontakt
øverste hylle, en rad med åtte helt nedstøvede med sitt maternelle opphav. Jeg husker at jeg da
flasker. Jeg syntes jeg kjente igjen noen av halvbevisst i mitt stille sinn tenkte at denne
flaskene, blant annet en steinkrukke, fikk fryktinngytende konstellasjon måtte kunne stelle
øyeblikkelig sug i magen, og ekstrasystolene kom til uanede fortredeligheter, men litt usikker avfeid
på rad og rekke. Var muggene fulle av software tanken med at det fikk være grenser for hva man
eller av støvmidd ? Med skjelvende hender som en skulle måtte ta alvorlig). Jeg ble nå altså uten nåde
arkeolog børstet jeg av støvet. revet ut av mine lokkende fantasier som forduftet
som fatamorgana. I stedet grep den bunnløse
Forutanelsen viste seg å holde. Det var den fineste
nektar for en liebhaber av det keltiske livets vann fortvilelse meg over signalene fra departementalt
(uisge baugh = livets vann på gælisk). Flaskene hold. Ettersom min bedre halvdel skulle ut også
var utsøkte merker av det, etter enkeltes mening, den aktuelle kvelden (julebord blant de innvidde
edle fluidum maltwhisky; flasker som antakelig med kålrot-indrefilet og rødbetsaft a la Pomerol),
hadde vært "twelve years old" for årtier siden. ga hun meg uten prutningsmonn påbud om å helle
svineriet i vasken mens hun var borte. Huset
Klenodier som Glenmorange, Dufftown Glenlivet, skulle være blåst ved hjemkomsten. Jeg lå på den
Bowmore Single Islay Malt, Cardhu, og en enkelt tiden særlig tynt an. Min viv hadde fullstendig
flaske av en i forne tider utvandret slektning (Jack makt over meg fordi jeg like før hadde begått
Daniels Tennessee Whiskey), samt en steinkrukke