Page 18 - pesta1999_4
P. 18

-pest-POSTEN                                Side 18



                                       D I K T S P A L T E N




           Julekveld

           Det lyser i stille grender
           av tindrande ljos i kveld,
           og tusene barnehender
           mot himmelen ljosa held.

           Og glade med song dei helsar
           sin broder i himmelhall,
           som kom og vart heimsens Frelsar
           som barn i ein vesal stall.

           Der låg han med høy til pute
           og gret på si ringe seng,
           men englane song der ute
           på Betlehems aude eng.

           Der song dei for fyrste gongen
           ved natt over Davids by
           den evige himmelsongen
           som alltid er ung og ny.




                                                             Jakob Sandes  siste diktsamling, ”Det kveldar på
                                                             Kobbeskjer” kom i 1961 og i revidert utgave i 1965
                                                             og er preget av en ”mild religiøsitet, som var
                                                             ny” (Store Norske). Det spørs hvor ny den egentlig
                                                             var: ”Det lyser i stille grender” er sannsynligvis
                                                             skrevet allerede rundt 1954. Den er senere
                                                             publisert under navnet ”Julekveld” og er nydelig
                                                             tonesatt av mannen som redigerte
                                                             ”Sangboka” (Nynorsk sangbok), Lars Søraas d.y.
                                                             fra Os.  Det ble sagt at den  ble uroppført til en av
                                                             våre juleavslutninger i Ullern kirke (av et
                                                             mangslungent skolekor), trumfet i gjennom av den
                                                             selvsamme rektor. Da orgelbruset gikk gjennom
                                                             kirken for første gang frøs vi på ryggen, (også vi
                                                             fritenkarar) og rett skal være rett: jeg tror selv
                                                             (enkelte av) de verste silkeramper da skjønte at de
                                                             var vitne til noe stort.
                                                             Til sist: Jeg minnes at han, når det var som verst,
                                                             så ut over det mangehodete kakafoniske
                                                             klasseuhyret med et fjernt og fuktig blikk, som om
                                                             han ville si: uansett hva dere gjør kan dere ikke
                                                             gjøre meg noe for jeg er ikke her.
                                                             Men det er han. Sannsynligvis til evig tid. God jul.

                                                             Bernt Heger.
   13   14   15   16   17   18   19   20   21   22   23