Page 29 - pesta2025_2

Side 29 -pest-POSTEN

Benvev består av 1–2 % benceller, 30–35 har vi hengt igjen i behandlingstradisjoner
% organisk materiale (kollagen), og resten etablert med underlegne perorale antibiotika fra
anorganisk materiale (kalsiumfosfat og 70 år tilbake.
hydroksyapatitt). Antibiotika fordeles og
bindes ulikt til disse fraksjonene, og den målte Hvilke per orale antibiotika?
konsentrasjonen fra homogenisatet representerer Selv sterke protagonister for per oral behandling
ikke nødvendigvis konsentrasjonen på forutsetter at det må foreligge publikasjoner på
infeksjonsstedet. Hvis et legemiddel fordeler seg indikasjonen skjelletinfeksjoner for de aktuelle
hovedsakelig ekstracellulært, slik som β-laktamer midlene. I de ovenfor nevnte oversiktsartiklene
og aminoglykosider, fører oppmaling av vevet er mange av disse gjengitt. Gjengangere er
til fortynning av legemidlet ved at intra- og kinoloner, trim-sulfa, klindamycin, fucidin,
ekstracellulær væske blandes. Det resulterer i en linezolid, tedizolid, cefalexin, amoxicilin,
underestimering av legemiddelkonsentrasjonen doxycyklin, metronidazol, og flukonazol.
på infeksjonsstedet. Enkeltmålinger i normalt Fraværende fra disse oversiktene er «våre»
benvev tar heller ikke hensyn til dynamikken foretrukne per orale antibiotika for S.aureus
av gjentatte doseringer som øker ratioen for osteomyelitter, isoxazolyl penicillinene cloxa,
antibiotikakonsentrasjoner i infisert benvev dicloxa, og flucloxacillin. Foruten i Norge,
versus serum (13). Sverige og Danmark er de også anbefalt i
For antibiotika med god peroral biotilgjengelighet retningslinjer fra Australia og Fiji (!), og
oppnås uansett konsentrasjoner over MIC, selv brukes også i Storbritannia, men lite eller
med ben/serum ratio ned mot 0,1 (eller 10 % ikke i Tyskland, USA, og Sveits. For per oral
av serumkonsentrasjonen). Fokuset har derfor terapi anbefaler IDSA retningslinjene «highly
skiftet fra påstått benpenetrasjon til hvorvidt bioavailable oral antimicrobial therapy», og
antibiotika har god peroral biotilgjengelighet. isoksazolylpenicilliner faller ikke innunder
kategorien. I en narrativ oversikt finner
Forestillingen om at intravenøs antibiotika- forfatterne ingen prospektive eller retrospektive
behandling er overlegent peroral behandling studier på effekten av flukloksacillin for
stammer i stor grad fra 1950-tallet. Ved alvorlige osteomyelitter (mest kasusserier), men i
bakteriemiske infeksjoner
som endokarditt, ga datidens
tilgjengelige perorale midler
som erytromycin, tetrasyklin
og sulfanilamid dårligere
behandlingsresultater enn
intravenøst bensylpenicillin
(14). Per oralt inntak av
disse midlene gir imidlertid
lave blodkonsentrasjoner,
og bidro til at intravenøs
behandling ble etablert
som standard ved alvorlige
infeksjoner.
Først fra 1980 tallet fikk
vi både et godt utvalg, og Illustrasjon: Shutterstock
gode studier på potente
antibiotika med høy per oral
biotilgjengelighet. Likevel