Page 28 - pesta2025_2

-pest-POSTEN Side 28

uke intravenøs behandling før
overgang til p.o. 7 Vi har således
økende evidens for at tidlig bytte
til peroral behandling er trygt når
pasienten er klinisk stabil, det ikke
er samtidig S.aureus bakteriemi,
det ikke er begrunnet mistanke
om absorpsjonsproblemer, og
mikroben er følsom for et oralt
antibiotikum.

Historisk overblikk Illustrasjon: Shutterstock
I en lesverdig oversikt over
historien til antibiotikabehandling
av osteomyelitt, redegjør
Cortés-Penfield og Kulkarni (8) for hvordan oxacillin 2 g x 4 intravenøst i minst fire uker.
vi endte opp med de tre sannhetene som har Den lange behandlingslengden for akutt
preget behandlingen i årtier: 1) antibiotika osteomyelitt stammer fra troen på at det tar 3–4
må gis intravenøst, 2) antibiotika må ha høy uker å revaskularisere infisert benvev. Kanskje
benpenetrasjon, og 3) behandlingen må være har residivtendensen ved S. aureus infeksjoner,
langvarig og minst 4–6 uker.
som kan residivere etter flere tiår, også spilt en
Det vitenskapelige grunnlaget for disse rolle. Hvorvidt lang behandlingstid reduserer
påstandene er svakt. Kodifiseringen av residivfaren, er imidlertid uklart. I en multivariat
dem kan spores tilbake til en innflytelsesrik analyse fra en stor retrospektiv kohortstudie med
oversiktsartikkel fra 1970 av Waldvogel (9). formål å undersøke adekvat behandlingslengde
Han baserte anbefalingene på egne erfaringer for diabetiske fotsår, var ikke behandlingslengde
fra en retrospektiv kohort på 62 pasienter med under eller over tre uker prediktor for tilbakefall
hematogen osteomyelitt, og gjentok dem på nytt (11).
27 år senere i en ny NEJM oversiktsartikkel. Utover 1960 tallet kom en ytterligere økning i
Overraskende høy behandlingssvikt hos behandlingslengder med opptil 3-18 mnd for
pasienter med residiv etter tidligere behandling kroniske osteomyelitter. I sitt historiske overblikk
tilskrev han for kort behandlingstid og for lav klarer ikke Cortés-Penfield og Kulkarni å finne
antibiotikakonsentrasjon i infeksjonsfokuset. forklaring eller litteraturbegrunnelse for denne
Innføringen av penicillin revolusjonerte økningen.
osteomyelittbehandlingen. Kort etter Waldvogel introduserte også nødvendigheten
introduksjonen ble det mellom 1945 og av antibiotika med høy benpenetrasjon, men det
1947 publisert flere rapporter om dramatisk er betydelige tekniske og analytiske problemer
behandlingssuksess med korte kurer på 5–10 knyttet til metodene for å måle dette. Resultatene
dager og lave doser parenteralt benzylpenicillin er derfor usikre og lite reproduserbare. For
(15–20 000 enheter hver tredje time, totaldoser den interesserte gir Landersdorfer en detaljert
fra 400 000 til 1 500 000 enheter) (10). Det finnes gjennomgang av feltet (12).
ikke langtidsresultater fra disse studiene, og det
er usikkerhet om mengden penicillin i enhetene I korthet er det som i litteraturen omtales
er sammenlignbare. Men Waldvogel unnlater å som benkonsentrasjon, for det meste
nevne disse tidlige erfaringene, og kontrasten antibiotikakonsentrasjonen målt i væske fra en
er stor til hans egne senere anbefalinger om 10 homogenisert benbit (ofte fra en infeksjonsfri
millioner enheter benzyl-penicillin daglig, eller giver i forbindelse med elektiv hoftekirurgi).