Page 50 - pesta2015_Supplement
P. 50

-pest-POSTEN                        Side 50


         DIKTSPALTEN.....                         dei hadde fått!

                                                      Men desse skrukne kjerringbeist med hud som
        fem øksar kvasse, blodig-raude, fem ljår med   skurv og sildereist,
        rust av dråp og daude,                    og kvar ein serken svart som mold, dei kunne
        eit band som barnestrupen, ein kniv som ein   skræmt eit skogatroll!
        gong drap ein far                         Men Mons-en hadde fått ein glytt a’ ho Dordi,
        og som kring skjeftet bar ein krans av gamle   denne galnetytta
        gråe håra hans,                           som seinare vart vide kjend langt utanom si
        og andre nifse mordaremne som det er alt for               heimegrend,
                                                                   ei rett så rund og røsleg taus
                                                                   som gjekk i fleire sokner
                                                                   laus
                                                                   og herja heile bygdelag med
                                                                   synder av det grøvste slag.
                                                                   Ho var der i ein serk ho fekk
                                                                   den gongen ho for presten
                                                                   gjekk,
                                                                   og var han no i minste laget
                                                                   så høvd’ ’an godt i hekse-
                                                                   faget.

                                                                      Ho skulle visst det, beste-
                                                                   mor di at serken som ho gav
                                                                   ho Dordi
                                                                   sku’ flagre mange år etter i
                                                                   heksedans i  svarte netter!

                                                                       Min Pegasus, du blir for
        fælt å nemne.                             veik te fylgje med på slik ein leik
                                                  og skildre Dordi, staut og sterk, som bykste in sin
           Som klumsa stod han Mons i Urda og høyrde   stutte serk,
        dansen kor han dura,                      og Mons han stod der trollebunden med tunga ut
        og felelåten steig til storm og ringen vreid seg   or opne munnen.
        som ein orm,                              Og Satan strauk så sveitten rauk og hestetagl  frå
        dei hoppa, hivde, smaug og smette til kjerrin-  bogen fauk
        gane rauk av sveitte                      og raut og remja som eit dyr til gapen Mons vart
        og kasta kleda fri for skam og sprang i berre   reint på styr
        serken fram.                              og hauka ”Hei du Serke-taus! ” Men då vart
                                                  sjølve helvet laus.
           Ja Mons, om det var unge droser med raude   Dei gol og galdra, skreik og snerra og sette etter
        kinn og raude roser,                      Mons og merra.
        og om det serkar var av lin så kvite som når      Som kvefsen gjennom lufta skjer når nokon
        snøen skin,                               bolet kjem for nær,
        då var det fleir’ enn eg som ville ha kasta kvar ei   som bikkjene når dei får teven av hønsetjuven,
        kledefille                                raude reven,
        og brokalaus på golvet stått om berr’ ein blunk   som marknadsfolk når ropet går at tjuven midt i
                                                  flokken står,
   45   46   47   48   49   50   51   52   53   54   55