Page 35 - pest-POSTEN nr 3-4, 2020
P. 35

Side 35                -pest-POSTEN


        som senere arvet. Opprinnelig skal ordet nemlig  bare mer bibellærde?
        stamme  fra  italiensk:  ”influenza  del  freddo”   Pandemien i Norge er sagt å ha startet i Bergen, der
        (influence of the cold) (3).
                                                  mye internasjonal trafikk foregikk. Selv om byer
        I 1918-19 var det symptombehandling som gjaldt,  og  tettsteder  totalt  sett  ble  hardest  rammet,  var
        og fokus var på kamfer, eter og sprit. I en lengre  Vestlandet tidlig ille ute; i et lite ”Spezialtelegram
        artikkel  omtalte Ap en mangelsituasjon, rett ut  til Aftenposten” den 10.11.1918 meddeles: ”Den
        sagt en førjulsskandale.                  spanske syge herjer  lige  voldsomt i bygderne
                                                  heromkring. I en bygd på Lindaas prestegjeld laa
                                                  der samtidig  tolv lig,  fordelt  paa  flere  gaarde”.
                                                  Det ble meldt om ”- op til ti dødsfald per uge”,
                                                  og ”Man begynder at blive rent vetskræmt av de
                                                  mange og hurtige dødsfald.” ”Sterke og kraftige
                                                  folk”  dør i løpet av et døgn.
                                                  Men det  gikk over. Uten vaksine, men  med
                                                  dødstall  som er skremmende.  Befolkningen  i
                                                  1918 var litt over 2,5 mill., og man tror det var
        Mens ”apothekervarer” ikke var et problem under  kanskje én million smittede, som gir en letalitet
        (den første) store krigen,  måtte  kamfer  nå bli  på 1,1-1,3 % – spesialt når man kan anta store
        reseptbelagt, og sprit rasjoneres. En nødsending  mørketall.  En markant  smittetoppen  fant sted i
        på 600 kg kamfer ble sendt fra Amerika med M/S  august/september-18 med ca. 12 000 smittede per
        Stavangerfjord, men mer kunne de ikke unnvære  100 000 (4).
        ”over there” pga. sine egne problemer.    Det er åpenbart at smittevern i 2020 er gjenfødt
                                                  fra renessanse-tiden ”and beyond” Hele skuffen
                                                  med smittevern-verktøy er nå  ferskt innprentet
                                                  hos norske menn,  kvinner  og ikke  minst  barn.
                                                  Kanskje går vi nå inn i smittevernfagets gullalder?


                                                  Kilder (i tillegg til Bibelen)
                                                  1.  Aftenposten, arkiv 1860-2020. https://eavis.
                                                      aftenposten.no/aftenposten/
                                                  2.  Covering pandemic flu. The Nieman
                                                      Foundation for Journalism at Harvard
                                                      University. https://nieman.harvard.edu/
                                                      wp-content/uploads/pod-assets/microsites/
                                                      NiemanGuideToCoveringPandemicFlu/
                                                      AnIntroduction/InfluenzaAtAGlance.aspx.
                                                      html
        Nedstengning og kontaktrestriksjoner blir nevnt i
        ”Seattle Daily Times”, men ut fra vårt (riktignok   3.  Mamelund SE. Spanskesyken i Norge
        overfladiske) søk i eldre norsk presse synes fokuset   1918 – 1920. Diffusjon og demografiske
        i  liten grad å ha vært på basale smitteverntiltak   konsekvenser. Hovedoppgave i
        som vi alle   innprentes,  nå ”i koronaens tid”,   samfunnsgeografi. Oslo: Universitetet i
        og som kan utledes  fra Mosebøkene.  Spredt   Oslo, 1998.
        befolkning var det vel hos våre norske utvandrere  4.  Borza, T. Spanskesyken i Norge 1918 – 19.
        og i store deler av USA også, så kanskje... var de   Tidsskr Nor Lægeforen 2001;121: 3551-4.
   30   31   32   33   34   35   36   37   38   39   40