Page 31 - pesta2026_1

-pest-POSTEN Side 31 -pest-POSTEN

Doktorgrad

Virus i balanse: infeksjon
uten kollaps

Marius Rydningen Illustrasjon: Colourbox

Langvad

disputerte for ph.d-graden for rundt halvparten av oksygenet vi puster inn.
den 12. juni 2025 Det er et enormt, finstemt og tilsynelatende
ved Universitetet i Bergen selvmotsigende maskineri, som bare fungerer.
Under store algeoppblomstringer, som periodevis
gir fjordene våre en karakteristisk turkis farge,
er det ofte virus som til slutt setter en stopper
for festen. Det er relativt enkelt å forestille seg
hvordan virus kan sameksistere med verten sin
når verten finnes i store mengder. Men hva med
virusene som infiserer mikrober som aldri danner
oppblomstringer og som alltid finnes i lav tetthet?
Det er nettopp dette spørsmålet mitt
doktorgradsarbeid har tatt utgangspunkt i:
Foto: Marthe Hagelien, TV2 over lang tid når vertene er sjeldne, og dermed i
Hvordan kan virus sameksistere med vertene sine
teorien lett kunne vært overutnyttet?
Avhandlingen undersøkte gigantvirus som
infiserer encellede haptofyttalger dyrket i
laboratoriekultur. Disse algene danner aldri store

tettheter gjennom hele året, noe som gjør dem til
Avhandlingens tittel: ”Viral harmony - from oppblomstringer, men finnes i lave og stabile
et særlig interessant modellsystem. Målet var å
conflict to coexistence” identifisere hvilke virale egenskaper og strategier
Hovedveileder: Ruth-Anne Sandaa som muliggjør langvarig sameksistens mellom
Opponenter: Anne-Clair Baudoux og Lasse virus og vert i slike systemer.
Riemann I våre virus–vert systemer startet infeksjonene
Kan vi finne de samme virusstrategiene i naturen som akutte og lytiske, men utviklet seg over tid
som vi kjenner fra humane virus? til stabile kroniske eller persistente infeksjoner.
La oss starte i havet. Her finnes det flere virus enn Disse infeksjonene kunne opprettholdes i flere år
stjerner i universet. Mellom 95 og 98 prosent av og utviklet seg overraskende synkront på tvers
all biomasse i havet er mikrobiell, og virus dreper av biologiske replikater, selv etter måneder med
rundt 20 prosent av disse mikrobene hver eneste separat vedlikehold i kultur. Dette peker mot
dag. Likevel kollapser ikke systemet. Tvert underliggende regulatoriske mekanismer snarere
imot bidrar disse utallige virusene til å drive enn tilfeldige hendelser.
globale biogeokjemiske kretsløp ved å infisere To mekanismer står sentralt i arbeidet: defective
mikrober og frigjøre næringsstoffer tilbake til interfering particles (DIPs) og ekstracellulære
vannmassene. Samtidig står de samme mikrobene vesikler (EV-er). DIPs er defekte viruspartikler