Page 8 - pest-POSTEN nr 3-4, 2020
P. 8

Side 8            -pest-POSTEN













          Student i Bergen i 1958. Både Johan
          Bruun og de fleste andre i Norge
          slapp billig fra Asiasyken det året.

        Men      forskerkarrieren  startet  med   HIV-pandemien og andre epidemier
        bakterieforskning  på  1960-  og  70-tallet  ved   - HIV-epidemien kan også karakteriseres som en
        Medisinsk avdeling B på Haukeland.        pandemi, minner Bruun om.
        - Professor Johs. Bøe var spesielt  interessert  i   Og det var nok denne epidemien som i stor grad
        sykehusinfeksjoner, og Claus Ola Solberg hadde   preget Bruuns karriere.
        forsket på spredning av gule stafylokokker, sier
        Bruun.                                    - Spesielt viktig i HIV-omsorgen var samarbeidet
                                                  med risikogruppene, utbredt testing og det at vi
        Etter  dette  ble  sykehushygiene  et  viktig   klarte å redusere stigmatisering ved bl.a. ikke å gå
        interessefelt, og han var også en periode leder for   inn for unødvendig restriktive tiltak, mener han.
        den nasjonale  foreningen innen dette  fagfeltet.
        Faget har endret seg, erindrer han. Isolering  Med Arve Lystad  på  Folkehelseinstituttet  i
        og bygging av isolater  har blitt  et  viktigere  spissen vant frivillighet fram som prinsipp i HIV-
        redskap med årene. Han husker hvordan de  omsorgen, da de var redde for at tvang ville føre
        etablerte  standardiserte  isolasjonsregimer  for  til at færre testet seg.  Her finner Bruun paralleller
        ulike sykdommer og agens. Tidligere isolerte de  til dagens pandemi. Han har fremdeles størst stor
        vanligvis ikke pasienter hvis det var mistanke om  på frivillighet,  men  synes likevel  at  svenskene
        influensa.                                har  gått for langt  i  den  retningen.   Bruun tror
                                                  at inngripende forskrifter og påbud under
        -  Isolasjon av slike  pasienter ble  innført  i   koronapandemien  har  vist  seg nødvendige.  En
        forbindelse med svineinfluensaen, sier Bruun.   viktig forskjell er at dagens tiltak mer er rettet seg
        Han forundret seg imidlertid  litt  over hvordan  mot folk flest og ikke mot sårbare enkeltpersoner.
        kanskje mer smittsomme og alvorlige sykdommer  Tvert imot er det de sårbare som nå skal beskyttes.
        ikke ble gjenstand for tilsvarende tiltak.  Da som  Helt siden HIV-epidemien har Bruun vært spesielt
        nå var det  altså diskusjon om tiltakene  står i  opptatt  av nettopp risikogrupper, sist som lege
        forhold til  risikoen. Bruun har fremdeles  størst  for papirløse etter at han ble pensjonist. I HIV-
        tro på enkle hygieniske tiltak.           omsorgen på Ullevål hadde de et spesielt fokus
                                                  på narkomane  og innvandrere.  De fikk ansatt
        - I sykehus har bl.a.  håndvask vist  seg svært   HIV-sykepleiere  som bl.a. drev oppsøkende
        effektivt i å hindre smitte ved de flest infeksjoner   virksomhet mot pasienter som ofte ikke møtte til
        hvis en har trenet infeksjonspersonell.  Selv   kontroll.
        ikke ved meningokokkinfeksjoner  isolerte  vi
        pasientene, da isoleringen forsinker behandlingen  - Vi har i Norge hatt lite smittespredning og gode
        og behandling raskt eliminerer smittefaren. Vi så  behandlingsresultat ved HIV. En viktig årsak til
        ingen  infeksjoner  hos personalet  som  følge  av  dette er at vi har fokusert spesielt på oppfølging
        dette, sier Bruun.                        av  stoffmisbrukere  og innvandrere  som hadde
                                                  vanskelig for selv å følge opp, sier Bruun.
   3   4   5   6   7   8   9   10   11   12   13