Page 8 - pest-POSTEN nr 3-4, 2020
P. 8
Side 8 -pest-POSTEN
Student i Bergen i 1958. Både Johan
Bruun og de fleste andre i Norge
slapp billig fra Asiasyken det året.
Men forskerkarrieren startet med HIV-pandemien og andre epidemier
bakterieforskning på 1960- og 70-tallet ved - HIV-epidemien kan også karakteriseres som en
Medisinsk avdeling B på Haukeland. pandemi, minner Bruun om.
- Professor Johs. Bøe var spesielt interessert i Og det var nok denne epidemien som i stor grad
sykehusinfeksjoner, og Claus Ola Solberg hadde preget Bruuns karriere.
forsket på spredning av gule stafylokokker, sier
Bruun. - Spesielt viktig i HIV-omsorgen var samarbeidet
med risikogruppene, utbredt testing og det at vi
Etter dette ble sykehushygiene et viktig klarte å redusere stigmatisering ved bl.a. ikke å gå
interessefelt, og han var også en periode leder for inn for unødvendig restriktive tiltak, mener han.
den nasjonale foreningen innen dette fagfeltet.
Faget har endret seg, erindrer han. Isolering Med Arve Lystad på Folkehelseinstituttet i
og bygging av isolater har blitt et viktigere spissen vant frivillighet fram som prinsipp i HIV-
redskap med årene. Han husker hvordan de omsorgen, da de var redde for at tvang ville føre
etablerte standardiserte isolasjonsregimer for til at færre testet seg. Her finner Bruun paralleller
ulike sykdommer og agens. Tidligere isolerte de til dagens pandemi. Han har fremdeles størst stor
vanligvis ikke pasienter hvis det var mistanke om på frivillighet, men synes likevel at svenskene
influensa. har gått for langt i den retningen. Bruun tror
at inngripende forskrifter og påbud under
- Isolasjon av slike pasienter ble innført i koronapandemien har vist seg nødvendige. En
forbindelse med svineinfluensaen, sier Bruun. viktig forskjell er at dagens tiltak mer er rettet seg
Han forundret seg imidlertid litt over hvordan mot folk flest og ikke mot sårbare enkeltpersoner.
kanskje mer smittsomme og alvorlige sykdommer Tvert imot er det de sårbare som nå skal beskyttes.
ikke ble gjenstand for tilsvarende tiltak. Da som Helt siden HIV-epidemien har Bruun vært spesielt
nå var det altså diskusjon om tiltakene står i opptatt av nettopp risikogrupper, sist som lege
forhold til risikoen. Bruun har fremdeles størst for papirløse etter at han ble pensjonist. I HIV-
tro på enkle hygieniske tiltak. omsorgen på Ullevål hadde de et spesielt fokus
på narkomane og innvandrere. De fikk ansatt
- I sykehus har bl.a. håndvask vist seg svært HIV-sykepleiere som bl.a. drev oppsøkende
effektivt i å hindre smitte ved de flest infeksjoner virksomhet mot pasienter som ofte ikke møtte til
hvis en har trenet infeksjonspersonell. Selv kontroll.
ikke ved meningokokkinfeksjoner isolerte vi
pasientene, da isoleringen forsinker behandlingen - Vi har i Norge hatt lite smittespredning og gode
og behandling raskt eliminerer smittefaren. Vi så behandlingsresultat ved HIV. En viktig årsak til
ingen infeksjoner hos personalet som følge av dette er at vi har fokusert spesielt på oppfølging
dette, sier Bruun. av stoffmisbrukere og innvandrere som hadde
vanskelig for selv å følge opp, sier Bruun.

