Page 6 - pest-POSTEN nr 3-4, 2020

-pest-POSTEN Side 6

Det gikk vel de fleste lesere av pest-POSTEN hus forbi at grenspesialiteten vår fylte 40 år i
2019. Fordi det var i 1979 at infeksjonssykdommer ble opprettet som grenspesialitet innen
hovedspesialiteten indremedisin.
På 1970-tallet hadde infeksjonsinteresserte leger ved Haukeland sykehus, med Claus Ola
Solberg i spissen, et par ganger søkt legeforeningen om at infeksjonssykdommer ble opprettet
som en egen spesialitet. Selv om legeforeningen ikke mente det var noen god ide, valgte man
likevel å opprette et utvalg som skulle utrede spørsmålet nærmere. Gruppen bestod av Sigvard
Tschudi Madsen, Helge Laake, Jan Sander, Bjarne Bjorvatn og undertegnede. Jeg ble valgt
som gruppens sekretær og førte i pennen gruppens uttalelse.
Flertallet i gruppen konkluderte sitt arbeid med at infeksjonssykdommer burde opprettes
som en grenspesialitet under indremedisin. En av gruppens fem medlemmer mente at
infeksjonssykdommer burde bli en hovedspesialitet, slik tilfellet var i Sverige. Sentralstyret
i legeforeningen sluttet seg til komiteflertallet, og på landsmøtet i legeforeningen i juni 1979
ble det vedtatt at grenspesialiteten skulle opprettes. Fra før var fordøyelsessykdommer,
hjertesykdommer og geriatri indremedisinske grenspesialiteter, og seinere ble flere andre
grenspesialiteter opprettet. Dermed hadde vi vår egen spesialitet. Arbeidsgruppens uttalelse
inneholdt også forslag til hvilke krav som skulle stilles for å bli godkjent spesialist. Og disse
reglene ble stort sett fulgt i de etterfølgende 40 år.

Spesialitetskomite ble opprettet, og også et rådgivende utvalg for Helsedirektøren. Et fåtall
sykehusleger som i mange år hadde hatt infeksjonssykdommer som sitt hovedarbeidsfelt, ble
i en overgangsperiode godkjent som spesialister uten å oppfylle de formelle krav. I de første
åra etter opprettelsen var vi få godkjente spesialister, men i løpet av 40 år vokste gruppen år
for år, og i 2019 var det 109 spesialister under 70 år ansatt i helseforetakene, fordelt over store
deler av landet. I tillegg er det en god del spesialister utenfor helseforetakene, og noen mer
eller mindre aktive pensjonister, som har vært med fra spesialitetens første år.
En tid etter at grenspesialiteten ble opprettet, ble Norsk forening for infeksjonsmedisin, som
fra 1975 hadde vært en forening for alle leger med interesse for infeksjonssykdommer, gjort
om til en forening for spesialister i infeksjonssykdommer og leger i spesialisering. Foreningen
har gjennom åra hatt vekslende aktivitet, men har på mange vis helt siden starten hatt stor
betydning for det det infeksjonsmedisinske miljøet i landet.

- Bjørn Myrvang