Page 19 - pesta2019_3-4
P. 19

Side 19                 -pest-POSTEN



        ustabil (kontroll diagrammer). Man kommer langt  ger, før det utvides til en hel klinikk og deretter
        med å bruke run diagrammer for å følge et forbe-  hele sykehuset. Det kan være hensiktsmessig å
        dringsprosjekt. Disse er relativt enkle å lære seg  organisere arbeidet som et prosjekt så lenge man
        og tolke. Kontrolldiagrammer er mer avanserte,  tester ut i liten skala, evaluerer og justerer med
        men også mer sensitive m.t.p. å skille naturlig fra  korte intervaller.
        spesiell variasjon i dataene og krever flere må-  1. Hvorfor skal prosjektet iverksettes? Eks: Eta-
        lepunkter (6). Skulle det vise seg at tiltaket ikke   blere ”Ny bestepraksis for overgang fra intrave-
        virker eller gjør situasjonen verre vil man raskt   nøs til peroral behandling for samfunnservervet
        kunne se dette og sette inn korrigerende tiltak.
                                                  pneumoni ” som rutine i sykehuset.
        Tilfeldig  variasjon er  en  naturlig  variasjon  i  en   2. Hva skal vi oppnå med prosjektet? Eks: Ande-
        prosess. Et eksempel er at systolisk blodtrykk va-  len pasienter som er utskrevet dag 3 med pero-
        rierer mellom 110 og 170 i befolkningen.  ral  antibiotikabehandling  for  samfunnservervet
        Spesiell variasjon kan være ønsket eller uønsket  pneumoni har økt med 23% innen 1. juni 2020.
        pga spesielle årsaker som en intervensjon. Eks:  Andelen pasienter som får vurdert indikasjon for
        Andelen pasienter som er utskrevet dag 3 med  iv behandling dag 3 skal være 95% innen 1. juni
        peroral antibiotikabehandling for samfunnserver-  2020. Det skal ikke være økning i reinnleggelser
        vet pneumoni har økt med 20%. Her ville inter-  for samfunnservervet pneumoni i perioden frem
        vensjonen være en systematisk vurdering dag 3  til 1. juni 2020.
        etter gitte kriterier for overgang fra intravenøs til   3. Hvem må delta og involveres i prosjektet? Eks:
        peroral behandling.
                                                  Det må være forankret i ledelse for å avsette tid
        Tiltak: Hvilke endringer skal gjøres for å   og midler til prosjektet. Opinionsdannere i faget
        oppnå en forbedring?                      må involveres. De ansatte som skal implementere
                                                  endringen må involveres. Det må lages en kom-
        Forbedringsmetodikk handler om å finne nye   munikasjonsplan til ansatte som berøres av end-
        måter å jobbe på, smartere og bedre, ikke mer og   ringen.   Det  må  foreligge  opplæringsplaner  for
        raskere. Ansatte som jobber i det systemet som   ansatte i ”Ny beste praksis”.
        skal forandres bør involveres for å finne de om-
        rådene i dagens system som er tungvint eller ikke   4. Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Hvilke
        fungerer.                                 oppgaver skal utføres til hvilket  tidspunkt og
                                                  av hvem må  fremgå  i en fremdriftsplan.  Man
        Når du bestemmer deg for å igangsette et prosjekt   vil alltid støte på motstand når man innfører en
        er tverrfaglige team en forutsetning for å lykkes.   endring. Leder i linje og prosjektleder må lytte
        En annen forutsetning er ledelsesforankring og   til denne motstanden og eventuelt korrigere pro-
        kunnskap om forbedringsmetode. Teamets sam-  sjektet.  Det kan være nyttig å strukturere disku-
        mensetning vil variere etter hvilken problemstil-  sjonen i fordeler og ulemper i nåværende situa-
        ling  en  prøver  å  løse,  men  kan f.eks. bestå  av   sjon oppimot muligheter og risiko i en fremtidig
        prosjektleder,  lege, sykepleier, måleansvarlig,   situasjon (SWOT analyse – strengths, weaknes-
        forbedringsekspert og pasienter/brukere.   ses,  opportunities,  threats.). Hvis  det er særlige
        Spredning av et forbedringsarbeid – eta-  områder med risiko må en sette inn risikoredu-
        blering av ny beste praksis som rutine    serende tiltak der det er mulig eller vurdere om
                                                  dagens situasjon faktisk er bedre. Dagens situa-
        Når et prosjekt er testet  ut i småskala f.eks en   sjon er som regel heller ikke uten risiko.  I tillegg
        sengepost og justert, gjerne i flere omganger og   har personer ulik tilnærming og holdning til end-
        har fått en endring i ønsket retning, er det klart   ring. Noen er iverksettere  (”innovators”),  noen
        for spredning. Det vil ofte være hensiktsmessig å   kommer tidlig med i endringsprosesser  (”early
        utvide det til å omfatte flere mindre enheter f.eks.   adopters”), noen har en pragmatisk tilnærming til
        2-3 sengeposter som igjen må gjøre sine justerin-  endring  (”early majority”), noen er konservative
   14   15   16   17   18   19   20   21   22   23   24