Page 24 - pesta2019_3-4

 Delstrigo MSD Delstrigo er et fullstendig regime for behandling av hiv-1-infeksjon, og skal ikke gis
C Antiviralt middel. ATC-nr.: J05A R24 sammen med andre antiretro virale legemidler, og informasjon vedrørende poten-
H TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/300 mg/245 mg: Hver tablett inneh.: Doravi- sielle legemiddelinterak sjoner med andre antiretrovirale legemidler er ikke oppgitt.
rin 100 mg, lamivudin 300 mg, tenofovirdisoproksilfumarat tilsv. tenofovirdisoproksil Interaksjons studier er kun utført hos voksne. Doravirin metaboliseres primært av
245 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E CYP3A, og CYP3A-induktorer/-hemmere kan påvirke clearance. Se Dosering og
171). Indikasjoner: Behandling av voksne med hiv- 1-infeksjon uten tidligere påvist Kontraindikasjoner. Ved anbefalt dose er det usannsynlig at doravirin har klinisk
eller nåværende resistens mot klassen ikke- nukleosid revers transkriptasehemmere relevant effekt på plasmakonsentrasjonen av legemidler som er avhengig av trans-
(NNRTI). Dosering: Behandling bør initieres av lege med erfaring innen behandling portproteiner for absorpsjon og/eller eliminasjon, eller som metaboliseres av
av hiv-infeksjon. Voksne: 1 tablett 1 gang daglig. Dosejustering: Ved samtidig bruk CYP-enzymer. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av sensitive CYP3A-substrat-
av rifabutin og andre moderate CYP3A-induktorer tas 1 tablett doravirin 100 mg er med smalt terapeutisk vindu (f.eks. takrolimus og siroli mus). Samtidig bruk med
(som monopreparat) ca. 12 timer etter dosen med Delstrigo. Glemt dose: Dersom legemidler som reduserer nyrefunksjonen eller konkurrerer om aktiv tubulær sekre-
det er gått <12 timer fra tidspunktet dosen vanligvis tas, bør dosen tas så snart som sjon (for tenofovir: via OAT1, OAT3 eller MRP4) kan øke serumkonsentrasjonen av
mulig, og normal dosering fortsettes. Dersom det er gått >12 timer bør neste dose lamivudin og tenofovir, da disse hovedsakelig elimineres via nyrene ved glomerulær
tas til normal tid. 2 doser skal ikke tas samtidig. Spesielle pasi entgrupper: Ned- filtrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Pga. tenofovirdisoproksil bør preparatet unn-
satt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett/moderat nedsatt leverfunksjon gås ved samtidig eller nylig bruk av nefrotoksiske legemidler (f.eks. aciklovir, cidofo-
(Child-Pugh A/B). Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), vir, ganciklovir, valaciklovir, valganciklovir, aminoglykosider (som gentamicin) og
og forsiktighet bør derfor utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved høydose eller flere NSAID). Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen/be-
Cl CR ≥50 ml/minutt. Behandling skal ikke startes ved Cl CR <50 ml/minutt. Bør sepo- grensede data for doravirin. Stor mengde data på lamivudin i kombinasjon med
neres hvis Cl CR faller <50 ml/minutt. Ved moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon er andre antiretrovirale legemidler indikerer ingen toksisitet som gir misdannelser.
det behov for justering av doseringsintervallet av lamivudin og tenofovirdisoproksil Moderat mengde data på tenofovirdisoproksil indikerer ikke potensial for misdan-
som ikke kan opp nås med kombinasjonspreparatet. Barn og ungdom: Sikkerhet og nelser eller føto-/neonatal toksisitet. Legen oppfordres til å registrere pasienten i det
effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre: Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales etablerte antiretrovirale graviditetsregisteret for å overvåke utfall for mor og foster.
grunnet aldersrelaterte endringer, som redusert nyrefunksjon. Administrering: Tas Dyrestudier med doravirin og tenofovirdisoproksil indikerer ingen direkte/indirekte
med eller uten mat. Svelges hele. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for inn- skadelige effekter mht. reproduksjons toksisitet. Dyrestudier med lamivudin viste
holdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer, da det kan betydelig re- økning i tidlig fosterdød hos kaniner, men ikke rotter. Overføring av lamivudin via
dusere plasmakonsentrasjonen av doravirin og dermed redusere effekten. Forsik- morkaken er vist hos mennesker. Lamivudin kan hemme cellulær DNA-replikasjon,
tighetsregler: Viral suppresjon med antiretroviral behandling reduserer risikoen for men klinisk relevans er ukjent. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk
seksuell hiv-1-overføring betraktelig, men kan ikke utelukkes. Forholdsregler for å under graviditet. Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist
forhindre overføring bør tas iht. nasjo nale retningslinjer. NNRTI-substitusjoner: Ikke utskillelse i melk. Lamivudin ble påvist hos diende nyfødte/spedbarn til behandlede
undersøkt ved tidligere virologisk svikt ved andre antiretrovirale behandlinger. Et kvinner. Serumkonsentrasjonene av lamivudin hos diende spedbarn til mødre be-
brytningspunkt for redusert følsomhet pga. ulike NNRTI-substitusjoner forbundet handlet for hiv var veldig lave (<4% av serumkonsentra sjonen til mor) og synker
med reduk sjon av klinisk effekt er ikke fastslått. Utilstrekkelig klinisk evidens for å progressivt til ikke-detekterbare nivåer når diende spedbarn når 24 uker. Ingen til-
støtte bruk av doravirin hos hiv-infiserte med resistenstegn mot NNRTI. Koinfeksjon gjengelige sikkerhetsdata på lamivudin når det gis til spedbarn <3 måneder. Teno-
med hiv-1 og hepatitt B-virus (HBV): Alle bør testes for HBV før oppstart av antire- fovir utskilles i morsmelk. Utilstrekkelig informasjon om effekt av tenofovir hos
troviral behandling. Alvorlig akutt forverring av hepatitt B er sett hos pasienter med nyfødte/ spedbarn. Pga. mulig overføring av hiv-1 og muligheten for alvorlige bi-
hiv-1- og HBV-koinfeksjon som har seponert lamivudin eller tenofovirdisoproksil. virkninger hos diende spedbarn skal mødre instrueres i å ikke amme. Fertilitet:
Pasienter med både hiv-1- og HBV-infeksjon bør over våkes nøye og følges opp Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter ved eksponeringsnivå høyere enn ek-
klinisk og laboratoriemessig i minst flere måneder etter avbrutt behandling. Dersom sponering ved anbefalt klinisk dose. Ingen humane data. Bivirkninger: Beskrivelse
hensiktsmessig, kan det være nødvendig med oppstart av anti-hepatitt B-behand- av frekvens intervaller sortert på organklasse.
ling, særlig ved fremskreden leversykdom eller cirrhose, da hepatittforverring etter Frekvens Bivirkning
behandling kan medføre leverdekompensasjon og -svikt. Nyoppstått/forverret ned- Vanlige
satt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt og Fanconis syndrom, Gastrointestinale Abdominalsmerte (inkl. øvre abdominalsmerte), diaré,
er sett ved bruk av tenofovirdisoproksil. Delstrigo bør unngås ved samtidig eller nylig flatulens, kvalme, oppkast
bruk av nefrotoksiske legemidler (f.eks. høydose eller flere NSAID). Tilfeller av akutt Generelle Fatigue, feber 1
1
nyresvikt etter oppstart av høydose eller flere NSAID er sett hos hiv- infiserte med Hud Alopesi , utslett (inkl. makuløst utslett, erytematøst utslett,
risiko for nyresvikt som virket stabile på tenofovirdisoproksil. Enkelte hadde behov generalisert utslett, makulopapuløst utslett, papuløst
for sykehusinnleggelse og nyreerstatningsbehandling. Alternativer til NSAID bør vur- Luftveier utslett og urticaria) 1
Hoste , nesesymptomer
1
deres ved risiko for nyresvikt. Vedvarende/forverrede skjelettsmerter, smerter i eks- Muskel-
tremiteter, frakturer og/eller muskel smerter eller -svakhet kan være manifestasjoner skjelettsystemet Muskellidelser 1
av proksimal renal tubulopati, og bør etterfølges av en evaluering av nyrefunksjon Nevrologiske Hodepine, somnolens, svimmelhet
hos risikopasienter. Cl CR bør vurderes hos alle før behandlingsoppstart, og som Psykiske Insomni (inkl. innsovningsvansker og søvn forstyrrelser),
klinisk nødvendig under behandling. Ved risiko for nyresvikt, inkl. pasienter som har unormale drømmer
hatt renale hendelser mens de fikk adefovirdipivoksil, anbefales det å vurdere Cl CR , Undersøkelser Økt ALAT (inkl. hepatocellulær skade)
serumfosfat, uringlukose og protein i urinen før behandlingsstart. Hyppigere over- Mindre vanlige
1
1
våkning av nyrefunksjonen bør vurderes ved behov. Bentetthet: Tenofovirdisoproksil Blod/lymfe Anemi , nøytropeni , trombocytopeni 1
er forbundet med noe større tap av bentetthet (BMD) og økning i biokjemiske Gastrointestinale Abdominal distensjon, abdominalt ubehag (inkl. epigas-
markører på benmetabolisme, noe som indikerer økt benomsetning. PTH-nivå i trisk ubehag), dyspepsi, forstoppelse, gastrointestinal
serum og 1,25-vitamin D var også høyere hos pasienter som fikk tenofovirdisoprok- motilitetsforstyrrelse (inkl. hyppig avføring), myk avføring
(inkl. unormal avføring), pankreatitt
1
sil. Størst tap av BMD er sett ved tenofovirdisoproksilbehandling som del av et be- Generelle Asteni, malaise
handlingsregime med en boostret proteasehemmer. Benabnormaliteter (som i Hud Pruritus
sjeldne tilfeller gir brudd) kan være forbundet med proksimal renal tubulopati. Effekt Kar Hypertensjon
av endringer i BMD og biokjemiske markører forbundet med tenofovirdisoproksil på Muskel-
benhelse på lang sikt, og fremtidig risiko for frakturer, er ukjent. Måling av BMD bør skjelettsystemet Artralgi, muskelsvakhet , myalgi, rabdomyolyse 1,2
1,2
vurderes hos hiv-1-infiserte voksne med tidligere patologisk benfraktur eller andre Nevrologiske Dårlig søvnkvalitet, hypertoni, oppmerksomhets-
risikofaktorer for osteoporose/bentap. Selv om effekten av kalsium- og vitamin D-til- forstyrrelse, parestesi, svekket hukommelse
1
skudd ikke er undersøkt, kan slikt tilskudd være nyttig hos alle. Dersom benabnor- Nyre/urinveier Proksimal renal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom) ,
maliteter mistenkes, bør hensiktsmessig konsultering utføres. Mineraliseringsdefek- økt kreatinin 1
ter: Tilfeller av osteomalasi forbundet med proksimal renal tubulopati, manifestert Psykiske Angst (inkl. generalisert angstlidelse), depresjon (inkl. dys-
som skjelettsmerter eller smerter i ekstremitet ene, og som kan bidra til frakturer, er fori, alvorlig depresjon og persistent depresjonstilstand),
forvirringstilstand, irritabilitet, mareritt, selvmordstanker
sett ved bruk av tenofovirdisoproksil. Artralgi og muskelsmerter eller -svakhet er Stoffskifte/ernæring Hypofosfatemi, hypokalemi 1
også sett ved proksimal renal tubulopati. Hypofosfatemi og osteomalasi sekundært Undersøkelser Amylaseøkning, hemoglobinreduksjon, lipaseøkning, økt
til proksimal renal tubu lopati bør mistenkes hos pasienter med risiko for nyresvikt ASAT
som har vedvarende eller forverrede ben- eller muskelsymptomer. Samtidig bruk av Sjeldne
andre antivirale legemidler: Skal ikke gis med andre legemidler som inneholder lami- Gastrointestinale Rektale tenesmer
vudin, tenofovirdisoproksil, tenofoviralafenamid eller adefovirdipivoksil. Skal ikke gis Generelle Brystsmerter, frysninger, smerte, tørste
1
samtidig med doravirin med mindre det er nødvendig for dosejustering. CYP3A- Hud Allergisk dermatitt, angioødem , rosacea
induktorer: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk, da doravirineksponering kan re- Infeksiøse Pustuløst utslett
1
duseres. Immunt reaktiveringssyndrom: Er sett ved antiretroviral kombinasjons- Lever/galle Hepatitt , leversteatose 1
behandling. I innledende behandlingsfase kan pasienter med responderende Luftveier Dyspné, forstørrede mandler
immun system utvikle en inflammatorisk respons mot indolente/gjenværende Muskel-
1
oppor tunistiske infeksjoner (som Mycobacterium avium, cytomegalovirus, Pneumo- skjelettsystemet Muskel-skjelettsmerter, myopati , osteomalasi (mani- 1
cystis jirovecii-pneumoni eller tuberkulose), noe som kan nødvendiggjøre ytterligere Nyre/urinveier festert som skjelettsmerter og som iblant bidrar til brudd) 1
1
Akutt nyreskade, akutt nyresvikt , akutt tubulær nekrose ,
evalu ering og behand ling. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom, polio- nefritt (inkl. akutt interstitiell) , nefrogen diabetes insipidus ,
1
1
myo sitt, Guillain- Barrés syndrom) er også sett i forbindelse med immunreaktivering. nyrestein, nyresvikt , nyre sykdom, urinstein
1
Tids punkt for utbrudd er variabelt, og kan være flere måneder etter behand lings- Psykiske Aggresjon, hallusinasjon, humørforandringer,
start. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintole ranse, somnambulisme, tilpasningsvansker
total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av Stoffskifte/ernæring Hypomagnesemi, laktacidose 1
maskiner: Kan ha en liten påvirkning. Pasienten bør informeres om at fatigue, svim- Undersøkelser Økt CK i blodet
melhet og somnolens kan oppstå. Dette bør vurderes ved bedømming av evnen til Svært sjeldne
å kjøre bil/bruke maskiner. Interaksjoner: For utfyllende informasjon fra Legemid- Blod/lymfe Erytroaplasi 1
delverket om relevante interaksjoner, se J05A R24. Se SPC for interaksjonstabell. Nevrologiske Perifer nevropati (eller parestesi)