Page 29 - pesta2005_2

Side 29 -pest-POSTEN

kjøkkenet kunne være smittekilde. Kaldmatpro- Pac®). Immunkromatografi er kvalitativ, men EIA
duksjonen ble stanset. Kjøkkenansatte som ny- kan evt. være kvantitativ. Antigentestene har høy
lig hadde vært i utlandet ble testet. Det ble avdek- spesifisitet, oftest høy sensitivitet og er raske og
ket store mangler i opplæring og praktisering av enkle å utføre. De kan evt. skille mellom patogene
håndhygiene på hovedkjøkkenet. Det ble derfor og apatogene arter og er mer sensitive enn mi-
igangsatt hygienekurs og praktisk tilrettelegging kroskopi ved intermitterende ekskresjon. For Gi-
for å bedre håndhygienen. På dag 8 ble det påvist ardia lamblia er sensitiviteten angitt til 76-100%
salmonella hos tre av de kjøkkenansatte. En antar og spesifisiteten 98-100% i ulike kommersielle anti-
at kaldmat-produksjonen/kjøkkenansatte har vært gentester. For Cryptosporidium parvum er sensi-
smittekilde for utbruddet. Screening-test ble til- tiviteten 92-99% og spesifisiteten 93-98%, og for
budt alle ansatte som ønsket dette. I tillegg valgte Entamoeba histolytica henholdsvis 87-95% og
en å utføre testing systematisk bl.a. ved to affiser- 79-99%. Robertson konkluderte med at antigen-
te sengeposter samt av personale som arbeidet tester og mikroskopi supplerer hverandre, men at
med immunsupprimerte pasienter. Totalt under det er viktig å kjenne begrensningene ved de uli-
utbruddet ble det påvist S. infantis hos 79 perso- ke teknikkene.
ner, omtrent likelig fordelt mellom pasienter og
ansatte. De fleste affiserte hadde moderate symp-
tomer. I evalueringen etter utbruddet kom det fram Epidemifrykt og fryktepidemiologi.
kritiske merknader knyttet til bl.a. savn av over- Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.
ordnet ledelse, for dårlig informasjonsflyt, grov
svikt i hygieneopplæringen av kjøkkenansatte og Med oppstandelse rundt MRSA i Oslo, angivelig
for sen screening av hele kjøkken-personalet. Noe smittsomme lik etter tsunamien i Thailand og
av det som fungerte bra var at en kom raskt i gang WHO’s overvurdering av epidemifaren etter tsu-
med hygieniske tiltak og at hyppige pressemel- namien som aktuelle eksempler satte Aavitsland
dinger i stor grad fylte informasjonsbehovet og søkelyset på hvordan smittefrykt kan stå i veien
derfor minsket pågangen fra pressen. for de rette smitteverntiltakene. Det kan eksem-
pelvis føre til overisolering eller det kan lede til
overdreven frykt og uheldige tiltak i forhold til
Diagnostikk av intestinale protozo- omgang med smittede. En trend i tiden er at vi
infeksjoner: Mikroskopi eller antigen- søker mot en mikrobefri verden, noe som bl.a. re-
påvisning? flekteres i et økende antall antibakterielle produk-
Lucy Robertson, Norges veterinærhøy- ter i dagligvarehandelen. Det er også lett å få me-
skole. dieoppslag om utbrudd og smittsomme sykdom-
mer. Det er derfor svært viktig at fagfolk er nøkter-
Mikroskopi og antigenpåvisning er aktuelt både ne og forsiktige i sine uttalelser slik at en ikke
ved Giardia-, Cryptosporidium- og Entamoeba-in- bygger opp under irrasjonell epidemifrykt. Et po-
feksjoner. Mikroskopi kan gjøres av ufarget pre- eng er å skille mellom smittsomhet og alvorlighet.
parat, av farget preparat og ved fluorescensmi- Ofte er det slik at det som er mest alvorlig ikke er
kroskopi (for så se etter autofluorescens). Forde- så smittsomt og omvendt. Et høyst aktuelt eksem-
ler ved mikroskopi er høy spesifisitet, rask under- pel er legionella hvor mange ulike faktorer er nød-
søkelse, lave kostnader og at en til en viss grad vendig for at legionella i nærmiljøet skal forårsake
kan kvantitere parasittmengden. Ulemper ved mi- smitte og sykdom hos en person.
kroskopi er at det krever erfaring, at sensitiviteten
kan være lav (spesielt hos pasienter med intermit- Aavitsland orienterte også om metodene i jakten
terende ekskresjon av parasitter) og at en ikke kan på smittekilden for legionella-epidemien i Fred-
skille mellom patogene og apatogene parasitter. rikstad/Sarpsborg. I arbeidet har en fulgt tre ho-
Antigenpåvisning foregår i hovedsak ved EIA el- vedlinjer. For det første er det gjort epidemiolo-
ler immunkromatografi (bl.a. STAT® og Color- giske undersøkelser basert på pasientenes bosted