Page 16 - pest-POSTEN nr 2, 2002

-pest-POSTEN Side 16

Et 40-

årsminne..

Jeg vandrer nedover Karl Johans gate, stresskofferter haster forbi – det skravles i
og minnes dager for 40 år siden. Det gamle mobiltelefoner - jeg fryser. Nei vårsola var-
universitetet er ikke mye forandret, litt gulere mer ikke som den gang for 40 år siden da min
i fargen, men loslitt som den gang. Mange nye gode venn og studiekamerat Per Gresset pri-
forretninger er kommet til, særlig i bak- set våren og Pernille med følgende:
rommene, men Tanums bokhandel, Musikk-
Velkommen du vårsol
huset og Wilhelm er hvor de var. Og gjennom
vinduene på Grand cafe ser jeg en ny genera- som lokker meg bort fra lesesal,
sjon fine fruer og slipskledde menn. Lenger
ned sitter Christian Krogh på sin plass og skuer ned til Karl Johan
over mot Stortinget hvor Røyseland, Gustav-
og det midt på da’n
sen og Gerhardsen er blitt erstattet av broi-
lere; menn og ikke minst kvinner – uten gam- ned til vår elskede Nille.
lekaras karisma. Jeg snur og går tilbake gjen-
Nille din duggfriske Ringnespils
nom Studenterlunden, hvor gravearbeidene er
over for en stund. Og hvor Henrik Wergeland er som eplet for Adam
står på sin sokkel med dueskitt på frakken,
i Paradis.
som den gang, mens Bjørnson, Ibsen og Hol-
berg ser alvorfylte ned på oss foran Nasjonal- For ham var det nok med ett
teatret.
- så ble han mett –
Jeg møter tyggegummityggende slanke
skulle du ha sett.
unge damer med mørke frisyrer og nakne nav-
ler. Men de Hammarlundske former, de Ut av vinterkåper og mammelukker
forsommerlette kjolene og de lyse krøllene,
springende sprudlende sovedukker.
hvor er de blitt av ? Fortsatt får man øl i Saras
Telt, og en restaurant bærer også navnet Elskovssyke tripper de forbi,
Pernille, som den gang for lenge siden. Men
dagens Pernille er ikke vår ungdoms Pernille, jeg lar blikket gli –
som lå der hvor en jevn strøm av mennesker i
ser bort og sukker.
dag haster ned til kiosk og til tog og trikk.
****
Jeg skuer omkring etter kjente ansikter
– men nei. Var det ikke straks noen som vinket Vårsol, pils og leddkledde damer –
eller ropte når jeg trådte inn gjennom porten Kan en forlange mer ?
til Pernille i vår ungdoms vår ? Jeg skeier ut
Bjørn Myrvang
med et glass pils – servitøren smiler ikke -