Medlemsblad for Norsk forening for infeksjonsmedisin Medlemsblad for Norsk forening for infeksjonsmedisin

Medlemsblad for Norsk forening for infeksjonsmedisin

  • Hjem
  • Redaksjonelt
    • Redaksjonen
    • Send oss stoff!
    • Kontakt oss...
  • 1995-2004
    • 1. årgang - 1995
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 2. årgang - 1996
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 3. årgang - 1997
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 4. årgang - 1998
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 5. årgang - 1999
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 6. årgang - 2000
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3&4
    • 7. årgang - 2001
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 8. årgang - 2002
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 9. årgang - 2003
      • Nummer 1
      • Nummer 2&3
      • Nummer 4
    • 10. årgang - 2004
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 4
  • 2005-2014
    • 11. årgang - 2005
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3&4
      • 2005 supplement
    • 12. årgang - 2006
      • Nummer 1
      • Nummer 2&3
      • Nummer 4
    • 13. årgang - 2007
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3&4
      • Nummer 4
    • 14. årgang - 2008
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
    • 15. årgang - 2009
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 16. årgang - 2010
      • Nummer 1&2
      • Nummer 3&4
    • 17. årgang - 2011
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 18. årgang - 2012
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3&4
    • 19. årgang - 2013
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 20. årgang - 2014
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
  • 2015-2024
    • 21. årgang - 2015
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • 2015 Supplement
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 22. årgang - 2016
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 23. årgang - 2017
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 24. årgang - 2018
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 25. årgang - 2019
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3&4
    • 26. årgang - 2020
      • Nummer 1&2
      • Nummer 3&4
    • 27. årgang - 2021
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 28. årgang - 2022
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 29. årgang - 2023
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
    • 30. årgang - 2024
      • Nummer 1
      • Nummer 2
      • Nummer 3
      • Nummer 4
  • 2025-2034
    • 31. årgang - 2025
      • Nummer 1

Året 2000

  • Hva skjedde i 2000?

    Nobelprisen gikk til Arvid Carlsson, Paul Greengard og Eric Kandel for deres oppdagelser innen signaloverføring i nervesystemet. Deres arbeid har hatt stor innvirkning på forståelsen og behandlingen av nevrologiske og psykiatriske lidelser.

    Genteknologi nådde nye høyder med sekvenseringen av det humane genom, noe som åpnet dører for personalisert medisin og bedre forståelse av genetiske sykdommer.

    Nobel Prize in Physiology or Medicine 2000 - https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2000/summary/

    Collins, F. S., et al. (2001). Initial sequencing and analysis of the human genome. Nature, 409(6822), 860-921.NatureCollins, F. S., et al. (2001). Initial sequencing and analysis of the human genome. Nature, 409(6822), 860-921.

    ---------------------------

    I 2000 markerte fullføringen av et arbeidsutskrift av Human Genome Project en betydelig milepæl, og ga dype innsikter i menneskelig genetisk oppbygning og dens implikasjoner for infeksjonssykdommer [1]. Dette sporet forskningen innen vert-patogen-interaksjoner og ga en dypere forståelse av genetisk mottakelighet for infeksjoner og potensielle mål for terapeutiske inngrep.

    Feltet medisinsk mikrobiologi bevitnet fremskritt med sekvensering av ulike mikrobielle genomer, spesielt Mycobacterium tuberculosis, som forbedret kunnskapen om patogene mekanismer og legemiddelresistens [2]. Samtidig ble økningen av antimikrobiell resistens en global helseutfordring. Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) og vancomycinresistente Enterococci (VRE) ble stadig mer utbredt, noe som nødvendiggjør utvikling av nye antimikrobielle midler [3]. Godkjenningen av linezolid, det første oksazolidinon-antibiotikumet, tilbød en ny behandling for resistente Gram-positive infeksjoner [4].

    Vaksineforskning gikk fremover med introduksjonen av den heptavalente pneumokokk-konjugatvaksinen for barn, som betydelig reduserte invasive pneumokokksykdommer [5]. Fremskritt innen immunologi, spesielt i forståelsen av det medfødte immunsystemet, la grunnlaget for fremtidig vaksineutvikling og immunoterapeutiske strategier.

    Referanser 2000

    1. International Human Genome Sequencing Consortium. Initial sequencing and analysis of the human genome. Nature. 2001;409(6822):860-921.
    2. Cole ST, Brosch R, Parkhill J, et al. Deciphering the biology of Mycobacterium tuberculosis from the complete genome sequence. Nature. 1998;393(6685):537-44.
    3. Hiramatsu K, Hanaki H, Ino T, et al. Methicillin-resistant Staphylococcus aureus clinical strain with reduced vancomycin susceptibility. J Antimicrob Chemother. 1997;40(1):135-6.
    4. Swaney SM, Aoki H, Ganoza MC, Shinabarger DL. The oxazolidinone linezolid inhibits initiation of protein synthesis in bacteria. Antimicrob Agents Chemother. 1998;42(12):3251-5.
    5. Black S, Shinefield H, Fireman B, et al. Efficacy, safety and immunogenicity of heptavalent pneumococcal conjugate vaccine in children. Pediatr Infect Dis J. 2000;19(3):187-95.

© 2025 NFIM Fagnett - pest-POSTEN. Designet og redigert av Jon B. Haug. Logg inn