Page 38 - pesta2026_1

-pest-POSTEN Side 38

Doktorgrad

Sars-CoV-2 antistoff persistens
og risikofaktorer for SARS-CoV-
infeksjon Illustrasjon: Colourbox

Marjut Anneli Sarjomaa

disputerte for ph.d-graden risikofaktorer for PCR-positivitet ved å kombinere
den 27. februar 2026 tre kasus-kontroll-studier.
ved Universitetet i Oslo En kohort på 400 PCR-positive og 719 PCR-
negative deltakere ble inkludert mellom februar og
desember 2020, matchet i tid og sted med PCR-
tester i Telemark og Agder. Studie 1 vurderte anti-
Foto: Henriette Cathrine Berg Undertun, UiO en populasjonskontrollgruppe. Studie 3 analyserte
S-antistoffnivåer hos uvaksinerte deltakere ved
3–5 og 10–12 måneder. Studie 2 sammenlignet
risikofaktorer for PCR-positivitet ved TND og med

anti-S- og anti-N-nivåer ved 12 og 24 måneder
for å vurdere naturlig, vaksineindusert og hybrid
immunitet.
I studie 1 hadde 94% påvisbare anti-S-antistoffer
ved 3–5 måneder og 96% ved 10–12 måneder. Ingen
rapporterte symptomatiske reinfeksjoner. Eldre

sannsynlighet for antistoffreduksjon, mens tidligere
røyking var assosiert med reduksjon. Kun 1% av
PCR-negative hadde påvisbare antistoffer, noe som
Avhandlingens tittel: ”SARS-CoV-2 antibody deltakere og de med innledende feber hadde mindre
persistence and risk factors for SARS- CoV-2 bekrefter høy PCR-spesifisitet.
infection A cohort study from Telemark and Agder.” I studie 2 fremsto mannlig kjønn som mulig
risikofaktor i TND, og røyking var negativt
Hovedveileder: Professor II Anne Kristin Møller assosiert med infeksjon i begge analysemetodene.
Fell, Universitetet i Oslo
Opponenter: Professor Asko Järvinen, Helsinki Noen assosiasjoner fremkom kun ved bruk av
Universitetssykehus og professor Lars Heggelund, populasjonskontroller, noe som understreker
Universitet i Bergen. kontrollgruppens metodiske betydning.
I studie 3 hadde 100% påvisbare anti-S-antistoffer
Da COVITA-studien ble startet våren 2020, var og 95% anti-N-antistoffer ved 24 måneder.
SARS-CoV-2 et nytt virus og COVID-19 en Boostervaksinerte deltakere hadde høyere anti-S-
ny sykdom. De største vitenskapelige hullene nivåer uavhengig av tidligere infeksjonsstatus, og
gjaldt langtidsdynamikk for antistoffutvikling, deltakere over 60 år hadde høyest median anti-S-
risikofaktorer for infeksjon, hvorvidt humoral nivå.
immunitet beskyttet mot reinfeksjoner, og varigheten Studien dokumenterte at humoral immunitet vedvarte
av vaksineindusert immunitet. Risikofaktorer som i 10–12 måneder hos nesten alle ikke-hospitaliserte
mannlig kjønn, høy alder og kroniske sykdommer ble deltakere, og at boostervaksinasjon ga langvarige
publisert tidlig i pandemien. fordeler for den humorale immunresponsen – også
Hovedmålet var å undersøke langtidsvarighet av etter gjennomgått infeksjon. Avhandlingen er ledet av
antistoffer og prediktorer for endringer i antistoffnivå professor Anne Kristin Møller Fell og gjennomført i
etter infeksjon og/eller vaksinering, samt samarbeid med Sørlandet sykehus.