Page 19 - pesta2015_3

lidokain og kinidin): Konsentrasjonene kan øke. Forsiktighet må utvises og det anbefales å overvåke sirolimus (rapamycin) og takrolimus): Konsentrasjonene kan øke. Hyppigere terapeutisk
konsentrasjonene hvis mulig. Antibiotika (klaritromycin): Konsentrasjonen kan øke. Ved nedsatt konsentrasjonsovervåkning anbefales inntil plasmakonsentrasjonene av disse legemidlene har stabilisert
nyrefunksjon bør dosereduksjon av klaritromycin vurderes. Forsiktighet bør utvises ved bruk av klaritromycin seg. Lipidsenkende midler (lovastatin, simvastatin, atorvastatin, rosuvastatin, fluvastatin og pravastatin): NOKAL150186
sammen med lopinavir/ritonavir ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Cytostatika (tyrosinkinasehemmere): Konsentrasjonene av lovastatin, simvastatin, atorvastatin og rosuvastatin forventes å øke. Kombinasjonen
Konsentrasjonen av de fleste tyrosinkinasehemmere, slik som dasatinib, nilotinib, vinkristin og vinblastin, av lovastatin eller simvastatin og lopinavir/ritonavir er kontraindisert, da økt konsentrasjon av HMG-CoA-
kan øke. Det er mulighet for økt forekomst av bivirkninger. Nøye overvåkning av toleranse overfor disse reduktasehemmere kan gi myopati, inkl. rabdomyolyse. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir og atorvastatin
cytostatika anbefales. Antikoagulantia (warfarin, rivaroksaban): Konsentrasjonen av warfarin kan påvirkes anbefales ikke. Dersom bruk av atorvastatin anses høyst nødvendig, bør lavest mulig atorvastatindose gis
begge veier. Det anbefales at INR overvåkes. Samtidig bruk av rivaroksaban og lopinavir/ritonavir kan øke under grundig sikkerhetsovervåking. Forsiktighet bør utvises og reduserte doser bør vurderes når lopinavir/
eksponeringen av rivaroksaban og dermed blødningsrisikoen. Rivaroksaban er ikke anbefalt hos pasienter ritonavir gis samtidig med rosuvastatin. Interaksjoner med pravastatin og fluvastatin forventes ikke. Dersom
som allerede bruker lopinavir/ritonavir. Antiepileptika (fenobarbital, fenytoin, karbamazepin, lamotrigin og behandling med HMG-CoA-reduktasehemmer er indisert, anbefales fluvastatin eller pravastatin. Opioider
valproat): Fenytoin-, karbamazepin- og fenobarbitalnivåene bør overvåkes ved samtidig bruk av lopinavir/ (metadon): Lopinavir/ritonavir har vist seg å nedsette plasmakonsentrasjonene av metadon. Det anbefales
ritonavir. Det kan bli nødvendig å øke lopinavir/ritonavirdosen. Lopinavir/ritonavir må ikke administreres én å overvåke plasmakonsentrasjonene av metadon. Orale antikonseptiva (etinyløstradiol):
gang daglig i kombinasjon med fenytoin, karbamazepin og fenobarbital. Pasienter bør monitoreres nøye for Etinyløstradiolnivåene kan nedsettes. Ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og antikonseptiva som
en redusert effekt av valproat/valproinsyre ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og valproinsyre eller inneholder etinyløstradiol (uansett prevensjonsformulering, f.eks. oral eller plaster) må det brukes andre
valproat. Oppstart eller seponering av behandling med lopinavir/ritonavir hos pasienter som allerede tar prevensjonsmidler i tillegg. Røykeavvenningsmidler (bupropion): Lopinavir/ritonavir reduserer
vedlikeholdsdose av lamotrigin: Lamotrigindosen må muligens økes ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir, bupropionkonsentrasjonen betydelig. Dersom samtidig administrering er vurdert uunngåelig, bør dette skje
eller reduseres dersom lopinavir/ritonavir seponeres. For å se om dosejustering av lamotrigin er nødvendig under nøye klinisk overvåking av bupropioneffekten, uten å overskride anbefalt dose, tross observert
bør plasmakonsentrasjonen av lamotrigin monitoreres, spesielt før og i løpet av de 2 første ukene etter induksjon. Vasodilaterende legemidler (bosentan): Samtidig bruk kan medføre redusert konsentrasjon av
oppstart eller seponering av lopinavir/ritonavir. Pasienter som allerede bruker lopinavir/ritonavir og skal lopinavir/ritonavir og økt konsentrasjon av bosentan. Forsiktighet bør utvises. Effekt av hiv-behandlingen
starte på lamotrigin: Dosejustering er ikke nødvendig om man følger den anbefalte doseopptrappingen til bør monitoreres nøye og pasienten bør observeres nøye mht. bosentantoksisitet, spesielt i løpet av den 1.
lamotrigin. Antidepressiver og anxiolytika (trazodon): Konsentrasjonen kan øke. Kombinasjonen bør brukes uken med samtidig bruk.
med forsiktighet og lavere trazodondose bør vurderes. Antimykotika (ketokonazol, itrakonazol og Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Lopinavir/ritonavir er evaluert hos >3000 kvinner under
vorikonazol): Serumkonsentrasjonen av ketokonazol og itrakonazol kan øke. Vorikonazols konsentrasjon kan graviditet (hvorav >1000 under 1. trimester). Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Basert på data, er
reduseres. Høye doser av ketokonazol og itrakonazol (>200 mg/dag) anbefales ikke. Samtidig bruk av misdannelsesrisikoen lite sannsynlig hos mennesker. Når det er bestemt å bruke antiretrovirale legemidler
vorikonazol og lavdose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig) bør unngås, med mindre en nytte-/risikovurdering til behandling av hiv-infeksjon hos gravide, for å redusere risikoen for hiv-overføring til den nyfødte, bør
rettferdiggjør bruk av vorikonazol. Giktmidler (kolkisin): Kolkisinkonsentrasjonen kan øke. Samtidig bruk er dyrestudier samt kliniske erfaringer hos gravide tas med i betraktning for å vurdere sikkerheten for fosteret.
ikke anbefalt pga. en potensiell økning i kolkisinrelatert nevromuskulær toksisitet inkl. rabdomyolyse, Lopinavir kan brukes under graviditet hvis det er klinisk nødvendig. Amming: Overgang i morsmelk er
spesielt ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Antiinfektiva (fusidinsyre): Fusidinsyrekonsentrasjonen kan ukjent. Lopinavir utskilles i melk hos rotte. For å unngå overføring av hiv, er det anbefalt at hiv-infiserte
øke. Under bruk ved osteoartikulære infeksjoner der samtidig bruk er uunngåelig, er nøye klinisk kvinner ikke under noen omstendighet ammer sine barn.
monitorering mht. muskulære bivirkninger sterkt anbefalt. Kontraindisert ved dermatologiske indikasjoner. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Infeksiøse: Infeksjon i øvre luftveier.
Antimykobakterielle midler: Rifabutin: Konsentrasjonen av rifabutin og dens aktive metabolitt kan øke. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, nøytropeni, lymfadenopati. Gastrointestinale:
Rifabutindosen anbefales redusert til 150 mg 3 ganger/uke på faste dager. Økt overvåkning for Pankreatitt, oppkast, gastroøsofageal reflukssykdom, gastroenteritt og kolitt, abdominalsmerter (øvre og
rifabutinassosierte bivirkninger, inkl. nøytropeni og uveitt, anbefales. Ytterligere reduksjon til 150 mg 2 nedre), oppblåst mage, dyspepsi, hemoroider, flatulens. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Lipodystrofi inkl. tap
ganger/uke kan være nødvendig dersom 3 doser/uke ikke blir tolerert. 2 doser/uke gir ikke optimal av ansiktsfett, utslett inkl. makulopapulært, dermatitt/utslett inkl. eksem og seborreisk dermatitt, nattesvette,
eksponering for rifabutin og kan medføre risiko for rifamycinresistens og behandlingssvikt. Rifampicin: kløe. Immunsystemet: Overfølsomhet inkl. urticaria og angioødem. Infeksiøse: Infeksjon i nedre luftveier,
Samtidig bruk av rifampicin er ikke anbefalt da redusert lopinavirkonsentrasjon kan gi signifikant reduksjon hudinfeksjoner inkl. cellulitt, betennelse i hårfollikler (follikulitt) og furunkler. Kjønnsorganer/bryst: Erektil
i lopinavirs terapeutiske effekt. Antipsykotika: Kvetiapin: Kontraindisert da kvetiapinrelatert toksisitet kan dysfunksjon, menstruasjonsforstyrrelser, amenoré, menoragi. Lever/galle: Hepatitt inkl. forhøyet ASAT,
øke. Benzodiazepiner (midazolam): Ved samtidig bruk kan konsentrasjonene til oralt midazolam øke 13 ALAT og GGT. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskel- og skjelettsmerter inkl. artralgi og ryggsmerter,
ganger og til parenteralt midazolam 4 ganger. Lopinavir/ritonavir skal ikke gis samtidig med oralt muskelsykdommer som muskelsvakhet og spasmer. Nevrologiske: Hodepine (inkl. migrene), nevropati (inkl.
midazolam. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og parenteralt midazolam. perifer nevropati), svimmelhet, søvnløshet. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Blodsukkerforstyrrelser
Dersom lopinavir/ritonavir gis samtidig med parenteralt midazolam, bør dette gjøres på en intensivavdeling inkl. diabetes mellitus, hypertriglyseridemi, hyperkolesterolemi, vekttap, redusert appetitt. Undersøkelser:
eller lignende, som sikrer grundig klinisk overvåkning og hensiktsmessig medisinsk behandling i tilfelle Forhøyede verdier av glukose, amylase og ASAT/ALAT, og unormale leverfunksjonsverdier. Øvrige: Tretthet
respirasjonshemming og/eller langvarig sedasjon. Dosejustering av midazolam bør vurderes, særlig hvis det (fatigue) inkl. asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Hypogonadisme. Gastrointestinale:
gis mer enn en enkeltdose med midazolam. Beta2-agonister, langtidsvirkende (salmeterol): Gastrointestinal blødning inkl. gastrointestinalt ulcus, duodenitt, gastritt og rektalblødning, stomatitt og oralt
Salmeterolkonsentrasjonen er forventet å øke. Samtidig bruk med salmeterol er ikke anbefalt pga. økt risiko ulcus, fekal inkontinens, forstoppelse, munntørrhet. Hjerte/kar: Aterosklerose så som hjerteinfarkt, AV-blokk,
for kardiovaskulære bivirkninger, inkl. QT-forlengelse, palpitasjoner og sinustakykardi. Kalsiumantagonister nedsatt funksjon av trikuspidalklaff, dyp venetrombose. Hud: Hårtap, kapillaritt, vaskulitt. Immunsystemet:
(felodipin, nifepidin og nikardipin): Serumkonsentrasjonene kan øke. Klinisk overvåking av terapeutiske Immunreaktiveringssyndrom. Lever/galle: Hepatisk steatose, hepatomegali, cholangitt, hyperbilirubinemi.
effekter og bivirkninger anbefales. Kortikosteroider: Deksametason: Lopinavirkonsentrasjonen kan Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, osteonekrose. Nevrologiske: Cerebrovaskulære hendelser,
reduseres. Klinisk overvåking av antiviral effekt anbefales. Flutikasonpropionat: Flutikasonkonsentrasjonen kramper, tap av smaksfølelse, smaksforstyrrelser, skjelvinger. Nyre/urinveier: Redusert kreatininclearence,
øker og kortisolnivå reduseres betydelig. Det kan forventes større effekt når flutikasonpropionat inhaleres. nefritt, hematuri. Psykiske: Uvanlige drømmer, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, økt appetitt.
Systemiske kortikosteroideffekter, inkl. Cushings syndrom og binyrehemming, er rapportert hos pasienter Undersøkelser: Senket glukosetoleranse, forhøyet bilirubin, senket renal kreatininclearance, forhøyet
som har fått ritonavir og inhalert eller intranasalt administrert flutikasonpropionat. Dette kan også lipase, vektøkning, vekttap, unormale hormonnivåer, unormale laboratorieverdier. Øre: Øresus, vertigo.
forekomme for andre kortikosteroider som metaboliseres via CYP3A. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Smerter, brystsmerter under brystben, feber, sykdomsfølelse, ødemer. Etter
slike glukokortikoider anbefales derfor ikke, så sant ikke behandlingens mulige nytte oppveier risikoen for markedsføring (ukjent frekvens): Hud: Gulsott, Stevens-Johnsens syndrom og erythema multiforme.
systemiske kortikosteroideffekter. Reduksjon av glukokortikoiddosen bør vurderes, sammen med nøye Overdosering/Forgiftning: Begrenset erfaring. Overdoser med lopinavir/ritonavir mikstur er rapportert.
overvåking av lokale og systemiske effekter eller bytte til annet glukokortikoid som ikke er CYP3A4- Ved utilsiktede overdoser hos premature nyfødte er følgende rapportert: Komplett AV-blokk, kardiomyopati,
substrat. Dersom glukokortikoid skal seponeres må dosen reduseres gradvis over lengre tid. melkesyreacidose, akutt nyresvikt. Behandling av overdosering består i generelle tiltak og observasjon av
Fosfodiesterasehemmere (avanafil, tadalafil, sildenafil og vardenafil): Samtidig administrering av tadalafil pasientens kliniske status. Dialyse kan fjerne alkohol og propylenglykol ved overdose av lopinavir/ritonavir
eller sildenafil, som er avhengig av CYP3A4-metabolisme, kan føre til hhv. 2 og 11 ganger økning av AUC. mikstur. Se Giftinformasjonens anbefalinger for lopinavir J05A E06 og ritonavir J05A E03.
Behandling av lungearteriehypertensjon: Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og sildenafil er kontraindisert. Egenskaper: Klassifisering: Spesifikk hemmer av hiv-protease. Virkningsmekanisme: Lopinavir hemmer
Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og tadalafil anbefales ikke. Behandling av erektil dysfunksjon: Særlig hiv-1 og hiv-2-proteasen. Ritonavir er tilsatt som farmakokinetisk forsterker. Hemmingen av hiv-proteasen
forsiktighet må utvises når sildenafil eller tadalafil forskrives til pasienter som får lopinavir/ritonavir. resulterer i dannelse av umoden, ikke-infeksiøst virus. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon nås
Bivirkninger må også overvåkes ekstra nøye, inkl. hypotensjon, synkope, synsforandringer og langvarig etter ca. 4 timer. Proteinbinding: 98-99%. Halveringstid: 5-6 timer. Metabolisme: Ritonavir hemmer
ereksjon. Ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir skal sildenafildosen ikke overskride 25 mg pr. 48 timer, metabolismen av lopinavir, og øker dermed plasmanivåene av lopinavir. Både lopinavir og ritonavir blir
og tadalafildosen skal ikke overskride 10 mg pr. 72 timer. Samtidig administrering av vardenafil kan føre til metabolisert via CYP3A. Utskillelse: Ca. 83% i feces og 10% i urin. Av uendret lopinavir gjenfinnes 20%
49 ganger økning av vardenafils AUC. Samtidig administrering av avanafil kan føre til 13 ganger økning av i feces og 2% i urin.
avanafils AUC. Samtidig bruk av vardenafil eller avanafil er kontraindisert. HCV-proteasehemmere Oppbevaring og holdbarhet: Miksturen oppbevares ved 2-8°C (i kjøleskap). Ved bruk, hvis miksturen ikke
(boceprevir, simeprevir, telaprevir): Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og boceprevir, simeprevir eller oppbevares i kjøleskap, må den oppbevares ved høyst 25°C. Ubrukt innhold må kastes etter 42 dager (6
telaprevir er ikke anbefalt. Urtepreparater (prikkperikum/johannesurt): Lopinavirkonsentrasjonen kan uker). Må ikke utsettes for høye temperaturer.
reduseres ved samtidig bruk. Urtepreparater som inneholder johannesurt skal ikke kombineres med Pakninger og priser: Mikstur: 5 × 60 ml 4181,90. Tabletter: 100/25 mg: 60 stk. (boks) 1235,70.
lopinavir/ritonavir. Dersom en pasient allerede bruker johannesurt, avsluttes bruken og virusnivå måles hvis 200/50 mg: 120 stk. (boks) 4079,00.
mulig. Lopinavir- og ritonavirnivået kan øke når johannesurt seponeres. Lopinavir-/ritonavirdosen må ev. Sist endret: 09.04.2015
justeres. Induserende effekt kan vare i minst 2 uker etter seponering av johannesurt. Behandling med
lopinavir/ritonavir kan derfor trygt startes 2 uker etter seponeringen. Immunsuppressiver (ciklosporin,

©2015 AbbVie AS • Postboks 1 • 1330 Fornebu • Tlf: 67 81 80 00 • Juni 2015