Page 42 - pesta2014_3

a Ubehandlede pasienter uten cirrhose med ikke-detekterbare nivåer av HCV-RNA ved behandlingsuke 8 får redusert behandlingslengde
fra 48 uker til 28 uker behandling: 4 uker kombinasjonsbehandling med pegylert interferon og ribavirin (PR) + 24 uker trippelbehandling med
PR + Victrelis. Pasienter som var HCV-RNA negative uke 8 og fullførte behandling hadde 96 % SVR med 4 uker PR og 24 uker PR + Victrelis.

Referanser:
1. Victrelis SPC
2. Victrelis EPAR CHMP assessment report

C Victrelis 200 mg «MSD» ceprevir, gir lavere eksponering for atazanavir, med påfølgende lavere effekt og tap av hiv-kontroll. Kan vur-
deres individuelt, men krever økt overvåkning, se preparatomtale. Darunavir/ritonavir eller lopinavir/ritonavir
Antiviralt middel. ATC-nr.: J05A E12 anbefales ikke gitt sammen med boceprevir. Teoretisk forventes ikke kombinasjonen boceprevir og raltegravir
T KAPSLER, harde 200 mg: Hver kapsel inneh.: Boceprevir 200 mg, laktosemonohydrat 56 mg, hjelpestoffer. å gi klinisk signifikante interaksjoner. Det er imidlertid viktig å følge nøye med der kombinasjonen brukes.
Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult og rødt jernoksid (E 172). Indikasjoner: Behandling av kronisk hepatitt Terapeutisk legemiddelmonitorering anbefales ved samtidig administrering med CYP 3A4/5-substrater med
C (CHC) genotype 1-infeksjon, i kombinasjon med peginterferon alfa og ribavirin hos voksne pasienter med smalt terapeutisk vindu: Ved samtidig bruk av atorvastatin bør man vurdere å starte på lavest mulig atorva-
kompensert leversykdom, som ikke tidligere er behandlet eller som ikke har respondert på tidligere behand- statindose og titrere opp til ønsket klinisk effekt under overvåkning, uten å overstige daglig dose på 20 mg.
ling. Dosering: Behandling bør initieres og overvåkes av lege med erfaring fra behandling av hepatitt C. Dosen bør ikke overstige 20 mg hos pasienter på etablert behandling ved oppstart av Victrelis. Nøye klinisk
Gis i kombinasjon med peginterferon alfa og ribavirin (standardbehandling). Må ikke administreres i fravær overvåkning er påkrevd ved samtidig bruk av pravastatin. Dosejustering av ciklosporin bør forventes. Samtidig
av peginterferon alfa og ribavirin. Preparatomtalene for peginterferon alfa og ribavirin må konsulteres før administrering av boceprevir og takrolimus krever signifikant dosereduksjon og forlenget doseringsintervall av
behandlingsstart. Bør ikke brukes av pasienter med «Child-Pugh» score >6 (klasse B og C). Anbefalt dose takrolimus. Sirolimuskonsentrasjonen i blod forventes å øke signifikant når administrert sammen med bo-
er 800 mg 3 ganger daglig tatt sammen med mat. Maks. daglig dose er 2400 mg. Behandlingsvarighet iht. ceprevir. Det anbefales nøye overvåkning av ciklosporin-, takrolimus- og sirolimuskonsentrasjonen i blod, og
retningslinjene «Response Guided Therapy» (RGT) hos pasienter uten cirrhose som ikke tidligere er behandlet hyppige vurderinger av nyrefunksjonen og bivirkninger relatert til immunsuppressiva. Enkelte pasienter kan
eller som ikke har respondert på tidligere behandling med interferon og ribavirin: ha behov for tilleggstitrering av metadon når Victrelisbehandling startes eller avsluttes, for å sikre klinisk ef-
Vurdering (HCV-RNA-resultater) Tiltak fektive blodverdier. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av drospirenon. Alternativ prevensjon bør vur-
Ved behandlings uke 8 Ved behandlings uke 24 deres. Det er ikke klarlagt om den ovulasjonshemmende aktiviteten til orale prevensjonsmidler med lave
doser noretidron/etinyløstradiol og andre former for hormonbaserte prevensjonsmidler påvirkes ved samtidig
Behandlingsvarighet = 28 uker.
Standardbehandling i 4 uker, deretter bruk av Victrelis. Pasienter som bruker østrogener som hormonell substitusjonsbehandling bør overvåkes for
Tidligere Ikke-detekterbar Ikke-detekterbar trippel behandling (peginterferon alfa tegn på østrogenmangel. Forsiktighet bør utvises ved predisposisjon for hyperkalemi, og hos pasienter som
ubehand lede og ribavirin + Victrelis) i 24 uker. tar kaliumsparende diuretika. Nøye klinisk overvåking for respiratorisk depresjon og/eller forlenget sedasjon
asienter Behandlingsvarighet = 48 uker. bør utføres ved samtidig administrering med intravenøse benzodiazepiner (alprazolam, midazolam, triazolam).
Dosejustering av benzodiazepiner bør vurderes. Graviditet/Amming: Graviditet: Kombinasjon med peginter-
Detekterbar Ikke-detekterbar Standardbehandling i 4 uker, deretter
trippel behandling i 32 uker etterfulgt feron alfa og ribavirin er kontraindisert hos gravide. Ingen data på bruk hos gravide. Graviditet bør unngås hos
av 12 uker standardbehandling. kvinnelige pasienter og kvinnelige partnere til mannlige pasienter. Effektivt prevensjonsmiddel må brukes
Behandlingsvarighet = 48 uker. under behandlingen og i måneder etter at behandlingen er avsluttet. Se preparatomtalene for ribavirin og
Pasienter som ikke Ikke-detekterbar Ikke-detekterbar
har respondert på Standardbehandling i 4 uker, deretter peginterferon alfa for ytterligere informasjon. Amming: Utskilles i melk hos rotter. Risiko for nyfødte/spedbarn
tidligere behandling Detekterbar Ikke-detekterbar trippel behandling i 32 uker etterfulgt kan ikke utelukkes. Fordelene av amming for barnet må vurderes opp mot fordelene av behandling for moren,
av 12 uker standardbehandling. før det besluttes om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med Victrelis skal avsluttes/avstås fra.
Regler for seponering: Hepatitt C-virus ribonukleinsyre (HCV-RNA)-verdier ≥100 IE/ml ved uke 12: Avslutt Bivirkninger: Hyppigst rapportert er tretthet, anemi, kvalme, hodepine og dysgeusi. Den vanligste årsaken til
trippelbehandlingen. Bekreftet detekterbar HCV-RNA ved uke 24: Avslutt trippelbehandlingen. Cirrhotiske dosereduksjon er anemi. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni. Gastrointestinale: Diaré,
pasienter og null-respondere: Anbefalt behandlingsvarighet er 48 uker: 4 uker standardbehandling + 44 uker kvalme, oppkast, munntørrhet, dysgeusi. Hud: Alopesi, tørr hud, kløe, utslett. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-
trippelbehandling. Etter de første 4 ukene med peginterferon alfa og ribavirin bør trippelbehandlingen ikke skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Psykiske: Angst, depresjon, søvnløshet,
være kortere enn 32 uker. Ved bivirkninger (spesielt anemi), kan det vurderes å gi kun peginterferon alfa og irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, vektreduksjon. Øvrige: Asteni, frysninger, tretthet, feber, in-
ribavirin de siste 12 ukene istedenfor trippelbehandling. Dersom en pasient har en alvorlig bivirkning, bør fluensaliknende sykdom. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Endokrine:
peginterferon alfa- og/eller ribavirindosen reduseres. Se preparatomtalen for peginterferon alfa og ribavirin Struma, hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Abdominal smerte, inkl. smerte i øvre abdomen, forstoppelse,
for ytterligere informasjon. Det er ikke anbefalt å redusere dosen av Victrelis. Dersom man går glipp av en gastroøsofageal reflukssykdom, hemoroider, abdominalt ubehag, abdominal utspiling, anorektalt ubehag, aftøs
dose og det er <2 timer til det er tid for neste dose, bør den glemte dosen utelates. Hvis det er ≥2 timer til stomatitt, leppebetennelse, dyspepsi, flatulens, glossodyni, sår i munnhulen, oral smerte, stomatitt, tannlidel-
det er tid for neste dose, bør den glemte dosen tas sammen med mat og deretter fortsettes det normale ser. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hypotensjon, hypertensjon. Hud: Dermatitt, eksem, erytem, hyperhidrose, natte-
doseringsregimet. Spesielle pasientgrupper: Barn: Sikkerhet og effekt hos barn <18 år er ikke fastslått. svette, perifere ødemer, psoriasis, erytematøst utslett, flekkete utslett, makulopapuløst utslett, papuløst utslett,
Eldre: Ikke tilstrekkelig data fra personer ≥65 år, men klinisk erfaring har ikke vist responsforskjeller mellom kløende utslett, hudskader. Infeksiøse: Bronkitt, cellulitt, herpes simplex, influensa, soppinfeksjon i munnhulen,
eldre og yngre pasienter. Administrering: Tas sammen med mat (fullt eller lett måltid). Administrering uten sinusitt. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Luftveier: Neseblødning, nesetetthet, smerter i svelget, tette
mat kan føre til effektreduksjon. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Autoim- luftveier, tette bihuler, hvesende pust. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerte, smerter i ekstremiteter, muskel-
mun hepatitt. Samtidig administrering av legemidler som er sterkt avhengig av CYP 3A4/5 for eliminasjon, og spasmer, muskelsvakhet, nakkesmerter. Nevrologiske: Hypoestesi, parestesier, synkope, hukommelsestap,
hvor forhøyede plasmakonsentrasjoner er forbundet med alvorlige og/eller livstruende bivirkninger. F.eks. oppmerksomhetsforstyrrelser, hukommelsesforstyrrelser, migrene, parosmi, tremor, vertigo. Nyre/urinveier:
oralt administrert midazolam og triazolam, bepridil, pimozid, lumefantrin, halofantrin, tyrosinkinasehemmere, Pollakisuri. Psykiske: Følelsesmessig ustabilitet, agitasjon, libidoforstyrrelser, humørforandringer, søvnforstyr-
sim¬vastatin, lovastatin og sekalealkaloider (ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin, metylergonovin). Gra- relser. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hyperglykemi, hypertriglyseridemi, hyperurikemi. Øre: Tinnitus. Øye:
viditet. Se preparatomtalen for peginterferon alfa og ribavirin for ytterligere informasjon. Forsiktighetsregler: Tørre øyne, retinaeksudat, tåkesyn, synsforstyrrelser. Øvrige: Ubehag i brystet, brystsmerter, utilpasshet, følelse
Anemi: Anemi er rapportert ved standardbehandling før uke 4. Tillegg av Victrelis til standardbehandling er av at kroppstemperaturen endres, tørre slimhinner, smerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe:
forbundet med en ytterligere reduksjon i Hb-konsentrasjonen på ca. 1 g/dl ved uke 8. Fullstendig blodtelling Hemoragisk diatese, lymfadenopati, lymfopeni. Endokrine: Hypertyreoidisme. Gastrointestinale: Smerte i nedre
bør utføres før behandling, i uke 4, uke 8 og deretter når klinisk hensiktsmessig. Dersom Hb er <10 g/dl kan abdomen, gastritt, pankreatitt, anal kløe, kolitt, dysfagi, misfarget avføring, hyppig avføring, blødninger fra
det være hensiktsmessig å igangsette anemibehandling. Reduksjon av ribavirindosen er foretrukket strategi tannkjøttet, smerter i tannkjøttet, gingivitt, tungebetennelse, tørre lepper, svelgesmerter, proktalgi, rektal blød-
for håndtering av behandlingsrelatert anemi. Se preparatomtalen for ribavirin for informasjon om dosereduk- ning, hypersekresjon av spytt, sensitive tenner, misfarging av tungen, sår på tungen. Hjerte/kar: Takykardi, ar-
sjon og/eller opphold eller seponering av ribavirin. I en studie som sammenlignet dosereduksjon av ribavirin ytmi, unormal hjertelyd, økt hjerterytme, kardiovaskulære lidelser, dyp venetrombose, rødming, blekhet, perifer
med bruk av erytropoiesestimulerende midler i håndteringen av behandlingsrelatert anemi, var bruk av ery- kaldhet. Hud: Fotosensibilitetsreaksjon, sår i huden, urticaria. Infeksiøse: Gastroenteritt, pneumoni, stafylokokk-
tropoiesestimulerende midler assosiert med økt risiko for tromboemboliske hendelser. Nøytropeni: Trippelbe- infeksjon, candidiasis, øreinfeksjon, soppinfeksjon i huden, nasofaryngitt, onykomykose, faryngitt, luftveisinfek-
handlingen resulterer i høyere forekomst av nøytropeni. Frekvensen av alvorlige eller livstruende infeksjoner sjon, rhinitt, hudinfeksjon, urinveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, menoragi, metroragi. Lever/galle:
ser ut til å være høyere hos de som fikk Victrelis. Nøytrofiltallene bør evalueres før behandlingsstart og deret- Hyperbilirubinemi. Luftveier: Smerte i brysthinnen, lungeemboli, tørr hals, dysfoni, økt sekresjon fra øvre
ter jevnlig. Kombinert bruk sammen med peginterferon alfa-2a sammenlignet med alfa-2b: Kombinasjonen luftveier, blæredannelse i svelget. Muskel-skjelettsystemet: Muskel-/skjelettsmerter, inkl. i brystet, artritt, hev-
Victrelis og peginterferon alfa-2a og ribavirin er assosiert med høyere forekomst av nøytropeni og infeksjoner else i ledd. Nevrologiske: Perifer nevropati, kognitiv lidelse, hyperestesi, sovesyke, tap av bevissthet, mentale
enn kombinasjonen Victrelis og peginterferon alfa-2b og ribavirin. Det gjenstår å fastsette den optimale be- forstyrrelser, nevralgi, presynkope. Nyre/urinveier: Dysuri, nokturi. Psykiske: Aggresjon, drapstanker, panikk-
handlingen av null-responderne. Alvorlige, akutte overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. urticaria og angioødem) er anfall, paranoia, stoffmisbruk, selvmordstanker, unormal oppførsel, sinne, apati, forvirringstilstand, endringer i
sett. Kombinasjonsbehandlingen bør seponeres og hensiktsmessig behandling igangsettes. Victrelis må ikke mental status, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, appetittforstyrrelser, diabetes mellitus, podagra,
brukes alene pga. den høye sannsynligheten for økt resistens uten anti-HCV-kombinasjonsbehandling. Det er hyperkalsemi. Øre: Døvhet, øreubehag, nedsatt hørsel. Øye: Retinal iskemi, retinopati, unormal følelse i øyet,
ukjent hvilken effekt behandling med Victrelis vil ha på aktiviteten til senere administrerte HCV-proteasehem- konjunktival blødning, konjunktivitt, øyesmerte, øyekløe, øyehevelse, øyelokksødem, økt tåreflom, okular hyper-
mere, inkl. gjenopptatt behandling med Victrelis. Sikkerhet og effekt av Victrelis alene eller i kombinasjon med emi, fotofobi. Øvrige: Unormal følelse, svekket helingsevne, ikke kardiale brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til
standardbehandling til behandling av kronisk hepatitt C genotype 1-infeksjon, er ikke fastslått hos pasienter <1/1000): Blod/lymfe: Hemolyse. Gastrointestinale: Nedsatt bukspyttkjertelfunksjon. Hjerte/kar: Akutt hjertein-
med samtidig hiv-infeksjon eller hepatitt B-virus (HBV)-infeksjon og HCV, hos pasienter som har gjennomgått farkt, atrieflimmer, sykdom i koronararteriene, perikarditt, hjertesekkeffusjon, venetrombose. Immunsystemet:
transplantasjon av lever eller andre organer, eller hos pasienter som ikke har respondert på tidligere be- Sarkoidose, ikke-akutt porfyri. Infeksiøse: Epiglotitt, otitis media, sepsis. Kjønnsorganer/bryst: Aspermatisme.
handling med Victrelis eller andre HCV-proteasehemmere. Sikkerhet og effekt av Victrelis alene eller sammen Lever/galle: Kolecystitt. Luftveier: Lungefibrose, ortopné, respirasjonssvikt. Nevrologiske: Cerebral iskemi, en-
med peginterferon alfa og ribavirin til behandling av andre kronisk hepatitt C-genotyper enn genotype 1 er cefalopati. Psykiske: Bipolar lidelse, selvmord, selvmordsforsøk, hørselshallusinasjon, synshallusinasjon,
ikke fastslått. Forsiktighet skal utvises hos pasienter med risiko for forlenget QT-intervall (medfødt forlenget psykiatrisk svekkelse. Svulster/cyster: Neoplasmer i skjoldkjertelen (noduler). Øye: Papillødem. Ukjent: Hud:
QT-intervall, hypokalemi). Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer som galaktose- Angioødem, legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Overdosering/Forgiftning:
intoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Behandling med Victrelis i kombina- Daglige doser på 3600 mg er tatt av friske frivillige i 5 dager, uten uheldige symptomatiske effekter. Behand-
sjon med peginterferon alfa og ribavirin kan påvirke noen pasienters evne til å kjøre bil og bruke maskiner. ling: Generelle støttende tiltak, inkl. overvåking av vitale tegn og observasjon av pasientens kliniske status.
Det er rapportert tretthet, svimmelhet, synkope, blodtrykkssvingninger og tåkesyn. Interak sjoner: Legemidler Intet spesifikt antidot. Se Giftinformasjonens anbefalinger Proteasehemmere: J05A E side d. Egenskaper:
som hovedsakelig metaboliseres av CYP 3A4/5 kan få forlenget terapeutisk effekt eller økning i bivirkninger. Klassifisering: HCV NS3-proteasehemmer. Virkningsmekanisme: Bindes til det NS3-proteaseaktive bind-
Boceprevir er et P-gp og brystkreft-resistent protein (BCRP)-substrat in vitro. Inhibitorer av disse transport- ingssetet serin (Ser139) og hemmer virusreplikasjon i HCV-infiserte vertsceller. Hos tidligere ubehandlede
proteinene kan potensielt øke boceprevirkonsentrasjonen. Den kliniske betydningen av disse interaksjonene pasienter og pasienter som ikke har respondert på tidligere behandling, viser tillegg av boceprevir til peginter-
er ukjent. Metaboliseres delvis av CYP 3A4/5. Samtidig administrering med CYP 3A4/5-induktorer eller feron og ribavirin en signifikant økning i varig virusrespons. Absorpsjon: Median T max på 2 timer etter oral
-hemmere kan øke eller redusere eksponering for Victrelis. Kan administreres sammen med aldoketoreduk- administrering. Steady state AUC, C max og C min øker mindre enn doseproporsjonalt og individuell eksponering
tasehemmere. Samtidig bruk med rifampicin eller krampestillende legemidler (som fenytoin, fenobarbital eller overlapper betydelig på 800 mg og 1200 mg, noe som tyder på redusert absorpsjon ved høyere doser. Ak-
karbamazepin) kan redusere plasmakonsentrasjonen av boceprevir signifikant. Kombinasjon med disse kumulering er minimal og farmakokinetisk steady state oppnås etter ca. 1 dag ved dosering 3 ganger daglig.
legemidlene anbefales derfor ikke. Forsiktighet bør utvises ved bruk av preparater som forlenger QT-interval- Mat øker eksponeringen av boceprevir med opptil 60% ved doser på 800 mg 3 ganger daglig. Biotilgjenge-
let, slik som amiodaron, kinidin, metadon, pentamidin og enkelte nevroleptika. Svakt redusert eksponering for ligheten er uavhengig av måltidstypen (f.eks. mye fett/lite fett). Proteinbinding: Ca. 75% etter en enkeltdose
escitalopram ved samtidig administrering. Dosejustering forventes ikke å være nødvendig, men justering på 800 mg. Fordeling: Gjennomsnittlig tilsynelatende distribusjonsvolum (Vd/F) ca. 772 liter ved steady state.
basert på klinisk effekt kan bli nødvendig. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med ketokonazol eller Halveringstid: Gjennomsnittlig plasmahalveringstid ca. 3,4 timer. Gjennomsnittlig total clearance (Cl/F) ca.
triazolderivater (itrakonazol, posakonazol, vorikonazol). Dosejusteringer er ikke nødvendig for boceprevir eller 161 liter/time. Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Utskillelse: Etter en oral enkeltdose utskilles ca. 79% og 9%
tenofovir ved samtidig bruk. Minimumskonsentrasjoner av boceprevir i plasma ble redusert ved samtidig hhv. i feces og urin, hvor hhv. ca. 8% og 3% uforandret. Pakninger og priser: 336 stk. kr 32868,40. Sist
administrering med efavirenz. Klinisk betydning er ukjent. Følgende anbefalinger gjelder for kombinasjonsbe- endret: 30.05.2013
handling med antiretrovirale legemidler (inkl. boostede hiv-proteasehemmere): Boceprevir gitt sammen med
ritonavir alene, reduserer boceprevirkonsentrasjonen. Samtidig administrering av atazanavir/ritonavir og bo- Folketrygden yter stønad til legemidler ved allmennfarlige smittsomme sykdommer etter §4.
MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, 3002 Drammen, Telefon 32 20 73 00, Faks 32 20 73 10, www.msd.no. www.victrelis.no
Copyright © 2013 Merck Sharp & Dohme Corp., et datterselskap av Merck & Co., Inc. All rights reserved.