Page 39 - pesta2014_3

Side 39 -pest-POSTEN

Bjørn Godøy: Ti tusen nytt for meg at en pasient smittet i Norge, døde
så seint som i 2002. Men historien om denne
skygger. En historie om pasienten på bokas første side viser at forfatteren

Norge og de spedalske. har mangelfull forståelse for sykdommens natur.
Også en del av det medisinske innholdet seinere i
boka avslører at forfatteren ikke har de kunnskaper
Spartacus forlag 2014 om sykdommen som helst burde være på plass
for å skrive en bok om lepra. Boka hadde derfor
Boka er blitt omtalt utvilsomt tjent på at forfatteren hadde latt en lege
i flere medier, blant med gode kunnskaper om lepra fått gjennomlese
annet i A-magasinet 31. manus før det ble sendt til trykking. En del feil
oktober i år. ville da blitt korrigert, samtidig som forfatterens
overdrevne bruk av sterke og uriktige adjektiver i
Anmelderne har gitt beskrivelsen av leprapasientene kunne blitt luket
boka gode omtaler, ut. Forlaget følger dessverre opp språkbruken
og boka var en av ved å bruke ord som skrekkinngydende,
tre kandidater til dødningaktige og makabre i vaskeseddelen på
Brageprisen i kate- baksida av bokomslaget. Det virker litt for dumt.
gorien sakprosa.
Godøy har skrevet ei interessant bok om en
Forfatteren går grundig gjennom hvilket problem sykdom som av ukjente grunner var et betydelig
lepra representerte på 1800-tallet i kyststrøka fra helseproblem i Norge lenge etter at infeksjonen
Stavanger i sør til Vest-Finnmark i nord. Som var så godt som forsvunnet fra mesteparten av
naturlig er, blir lepraproblemet i de høgendemiske Europa. Men Brageprisen, den fikk Godøy ikke,
strøk på Vestlandet, særlig i Sogn og Fjordane, og det er forståelig.
mest omtalt.
- BM
I tillegg til å beskrive problemene som
leprapasientene møtte og levde med på sine
hjemsteder og på leprasykehus i Bergen og
andre steder, inneholder boka mye stoff som
kan betegnes som kulturhistorie. Folket og
leveforhold, særlig i Sunnfjord på 1800-tallet, blir
grundig beskrevet. Likeens også det vanskelige
forholdet mellom bergensere og striler. Disse
beskrivelsene ga meg ny kunnskap om Vestlandet
og vestlendingene - om ikke akkurat slik vi
kjenner landsdelen og folket i dag.
Forfatteren har gjort et meget grundig arbeid
i beskrivelsen av myndighetenes kamp mot
lepra på 1800-tallet. Innsatsen til legene som
gikk i bresjen gjennomgås i detalj, og også
stridigheter og uenigheter som oppstod mellom
legene. Mange var tilhengere av at lepra var
en arvelig sykdom, og det tok tid også etter at
Armauer Hansen påviste stavformede legemer i
lepralesjoner før det ble allment akseptert at lepra
var en infeksjonssykdom.
Med hensyn til leprasykdommen, så var det