Page 32 - pesta2014_3

eller residuale opportunistiske patogener kan oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart via CYP 3A, f.eks. budesonid. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og slike glukokortikoider anbefales derfor
av antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART). Dette kan medføre alvorlige kliniske tilstander eller for- ikke, så sant ikke behandlingens mulige nytte oppveier risikoen for systemiske kortikosteroideffekter. Re-
verring av symptomer. Infl ammatorisk reaksjon (f.eks. cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale duksjon av glukokortikoiddosen bør vurderes, sammen med nøye overvåking av lokale og systemiske effek-
mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jiroveci-pneumonier) er sett de første ukene eller månedene etter ter eller bytte til annet glukokortikoid som ikke er CYP 3A4-substrat (f.eks. beklometason). Dersom glukokor-
oppstart av CART. Ethvert symptom på infl ammasjon bør evalueres, ev. behandles. Autoimmune sykdommer tikoid skal seponeres må dosen reduseres gradvis over lengre tid. Fosfodiesterasehemmere (avanafi l,
(som Graves sykdom, tyreotoksikose) er rapportert å forekomme ved immun reaktivering. Tiden til utbrudd er tadalafi l, sildenafi l og vardenafi l): Samtidig administrering av tadalafi l eller sildenafi l, som er avhengig av CYP
variabel, og utbrudd kan oppstå mange måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose er rapportert, særlig 3A4-metabolisme, kan føre til hhv. 2 og 11 ganger økning av AUC. Behandling av lungearteriehypertensjon:
hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor CART. Pasienten bør rådes Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og sildenafi l er kontraindisert. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og
til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Lopinavir/ritonavir har tadalafi l anbefales ikke. Behandling av erektil dysfunksjon: Særlig forsiktighet må utvises når sildenafi l eller
forårsaket beskjeden asymptomatisk forlengelse av PR-intervallet hos noen friske frivillige. Pasienter som tadalafi l forskrives til pasienter som får lopinavir/ritonavir. Bivirkninger må også overvåkes ekstra nøye, inkl.
tar mikstur, spesielt de som har nyresvikt eller nedsatt evne til å metabolisere propylenglykol, må kontrolleres hypotensjon, synkope, synsforandringer og langvarig ereksjon. Ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir skal
med tanke på bivirkninger relatert til propylenglykoltoksisitet (f.eks. krampeanfall, sløvhet, takykardi, hyper- sildenafi ldosen ikke overskride 25 mg pr. 48 timer, og tadalafi ldosen skal ikke overskride 10 mg pr. 72 timer.
osmolaritet, melkesyreacidose, nyretoksisitet, hemolyse). Spesiell forsiktighet må utvises ved samtidig bruk Samtidig administrering av vardenafi l kan føre til 49 ganger økning av vardenafi ls AUC. Samtidig administre-
av legemidler som induserer QT-forlengelse, f.eks. klorfeniramin, kinidin, erytromycin, klaritromycin. Samti- ring av avanafi l kan føre til 13 ganger økning av avanafi ls AUC. Samtidig bruk av vardenafi l eller avanafi l er
dig bruk av kolkisin, spesielt hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, bør unngås. Samtidig bruk kontraindisert. HCV-proteasehemmere (boceprevir, telaprevir): Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og boce-
av tadalafi l (indisert for behandling av lungearteriehypertensjon), fusidinsyre (ved osteoartikulære infeksjon- previr eller telaprevir er ikke anbefalt. Urtepreparater (prikkperikum/johannesurt): Lopinavirkonsentrasjonen
er), salmeterol eller rivaroksaban er ikke anbefalt. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir og atorvastatin er ikke kan reduseres ved samtidig bruk. Urtepreparater som inneholder johannesurt skal ikke kombineres med
anbefalt. Dersom bruk av atorvastatin anses høyst nødvendig, bør lavest mulig atorvastatindose gis under lopinavir/ritonavir. Dersom en pasient allerede bruker johannesurt, avsluttes bruken og virusnivå måles hvis
grundig overvåking. Forsiktighet må utvises og mindre doser må vurderes dersom lopinavir/ritonavir brukes mulig. Lopinavir- og ritonavirnivået kan øke når johannesurt seponeres. Lopinavir-/ritonavirdosen må ev.
samtidig med rosuvastatin. Dersom behandling med HMG-CoA-reduktasehemmer er indisert, anbefales justeres. Induserende effekt kan vare i minst 2 uker etter seponering av johannesurt. Behandling med lopina-
pravastatin eller fl uvastatin. Særlig forsiktighet må utvises når lopinavir/ritonavir brukes samtidig med silde- vir/ritonavir kan derfor trygt startes 2 uker etter seponeringen. Immunsuppressiver (ciklosporin, sirolimus
nafi l eller tadalafi l (for behandling av erektil dysfunksjon). Samtidig bruk av vardenafi l og lopinavir/ritonavir er (rapamycin) og takrolimus): Konsentrasjonene kan øke. Hyppigere terapeutisk konsentrasjonsovervåkning
kontraindisert. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir med rifampicin anbefales ikke. Samtidig bruk av lopinavir/ anbefales inntil plasmakonsentrasjonene av disse legemidlene har stabilisert seg. Lipidsenkende midler (lo-
ritonavir og østrogenbaserte orale antikonseptiva kan gi nedsatte etinyløstradiolnivåer, og derfor må alter- vastatin, simvastatin, atorvastatin, rosuvastatin, fl uvastatin og pravastatin): Konsentrasjonene av lovastatin,
native eller ytterligere prevensjonsmidler benyttes. Samtidig bruk av fl utikason eller andre glukokortikoider, simvastatin, atorvastatin og rosuvastatin forventes å øke. Kombinasjonen av lovastatin eller simvastatin og
slik som budesonid, anbefales ikke. 1 ml mikstur inneholder 356,3 mg alkohol og 152,7 mg propylenglykol. lopinavir/ritonavir er kontraindisert, da økt konsentrasjon av HMG-CoA-reduktasehemmere kan gi myopati,
Ekstra varsomhet bør utvises for nøyaktig beregning av miksturdosen, ved overføring av forskrivnings- og inkl. rabdomyolyse. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir og atorvastatin anbefales ikke. Dersom bruk av ator-
dispenseringsinformasjon samt doseringsinstruksjoner, for å minimalisere risikoen for feilmedisinering og vastatin anses høyst nødvendig, bør lavest mulig atorvastatindose gis under grundig sikkerhetsovervåking.
overdosering. Dette er spesielt viktig for spedbarn og små barn. Total mengde alkohol og propylenglykol som Forsiktighet bør utvises og reduserte doser bør vurderes når lopinavir/ritonavir gis samtidig med rosuvastatin.
gis til barn bør vurderes for å unngå toksisitet. Barn bør monitoreres tett mht. toksisitet inkl. hyperosmolalitet Interaksjoner med pravastatin og fl uvastatin forventes ikke. Dersom behandling med HMG-CoA-reduktaseh-
med/uten melkesyreacidose, renal toksisitet, CNS-depresjon (inkl. stupor, koma, apné), kramper, hypotoni, emmer er indisert, anbefales fl uvastatin eller pravastatin. Opioider (metadon): Lopinavir/ritonavir har vist seg
hjertearytmi, EKG-forandringer, hemolyse. Livstruende tilfeller av hjertetoksisitet (inkl. komplett AV-blokk, å nedsette plasmakonsentrasjonene av metadon. Det anbefales å overvåke plasmakonsentrasjonene av
bradykardi, kardiomyopati), melkesyreacidose, akutt nyresvikt, CNS-depresjon og regulatoriske komplikas- metadon. Orale antikonseptiva (etinyløstradiol): Etinyløstradiolnivåene kan nedsettes. Ved samtidig bruk av
joner med død til følge er rapportert etter markedsføring, hovedsakelig hos premature nyfødte. lopinavir/ritonavir og antikonseptiva som inneholder etinyløstradiol (uansett prevensjonsformulering, f.eks.
Interaksjoner: Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP oral eller plaster) må det brukes andre prevensjonsmidler i tillegg. Røykeavvenningsmidler (bupropion):
3A, kan gi økte plasmakonsentrasjoner av det andre legemidlet og dermed øke eller forlenge dets effekt og Lopinavir/ritonavir reduserer bupropionkonsentrasjonen betydelig. Dersom samtidig administrering er
bivirkninger. Nukleoside/nukleotide revers transkriptasehemmere: Lopinavir/ritonavir induserer glukuronid- vurdert uunngåelig, bør dette skje under nøye klinisk overvåking av bupropioneffekten, uten å overskride
ering, og har derfor potensiale til å redusere zidovudin- og abakavir-plasmakonsentrasjoner. Tenofovirkon- anbefalt dose, tross observert induksjon. Vasodilaterende legemidler (bosentan): Samtidig bruk kan medføre
sentrasjonen kan øke med ca. 32%. Høyere tenofovirkonsentrasjoner kan fremkalle tenofovirassosierte bi- redusert konsentrasjon av lopinavir/ritonavir og økt konsentrasjon av bosentan. Forsiktighet bør utvises. Ef-
virkninger, inkl. renale forstyrrelser. Ikke-nukleoside revers transkriptasehemmere: Efavirenz og nevirapin fekt av hiv-behandlingen bør monitoreres nøye og pasienten bør observeres nøye mht. bosentantoksisitet,
reduserer lopinavirkonsentrasjonen. Dosering av lopinavir/ritonavir bør økes til 500/125 mg 2 ganger daglig spesielt i løpet av den 1. uken med samtidig bruk.
ved samtidig bruk av efavirenz eller nevirapin. Lopinavir/ritonavir må ikke administreres 1 gang daglig i Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Det fi nnes ikke tilfredsstillende og velkontrollerte studier. Dyre-
kombinasjon med efavirenz eller nevirapin. Hiv CCR5-antagonist (maraviroc): Doseringen av maraviroc bør studier har vist reproduksjonstoksisitet. Basert på begrensede data, er misdannelsesrisikoen lite sannsynlig
reduseres til 150 mg 2 ganger daglig ved samtidig bruk av Kaletra 400/100 mg 2 ganger daglig. Andre hos mennesker. Når det er bestemt å buke antiretrovirale legemidler til behandling av hiv-infeksjon hos
hiv-proteasehemmere (fosamprenavir, tipranavir/ritonavir): Standarddoser av lopinavir/ritonavir reduserer gravide, for å redusere risikoen for hiv-overføring til den nyfødte, bør dyrestudier samt kliniske erfaringer hos
amprenavirkonsentrasjonen. Kombinasjon med fosamprenavir er ikke anbefalt. Lopinavir/ritonavir må ikke gravide tas med i betraktning for å vurdere sikkerheten for fosteret. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent.
administreres 1 gang daglig i kombinasjon med fosamprenavir. Kombinasjon av lopinavir/ritonavir med tip- Lopinavir utskilles i melk hos rotte. For å unngå overføring av hiv, er det anbefalt at hiv-infi serte kvinner ikke
ranavir/ritonavir er ikke anbefalt. Analgetika (fentanyl): Nøye overvåkning av bivirkninger (særlig respiratorisk under noen omstendighet ammer sine barn.
depresjon og sedasjon) anbefales ved samtidig administrering av fentanyl pga. høye plasmakonsentrasjoner Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Infeksiøse: Infeksjon i øvre luftvei-
av fentanyl grunnet CYP 3A4-hemming. Antiarytmika (digoksin, biperidil, systemisk lidokain og kinidin): Kon- er. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, nøytropeni, lymfadenopati. Gastrointestinale:
sentrasjonene kan øke. Forsiktighet må utvises og det anbefales å overvåke konsentrasjonene hvis mulig. Pankreatitt, oppkast, gastroøsofageal refl ukssykdom, gastroenteritt og kolitt, abdominalsmerter (øvre og
Antibiotika (klaritromycin): Konsentrasjonen kan øke. Ved nedsatt nyrefunksjon bør dosereduksjon av klaritro- nedre), oppblåst mage, dyspepsi, hemoroider, fl atulens. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Lipodystrofi inkl.
mycin vurderes. Forsiktighet bør utvises ved bruk av klaritromycin sammen med lopinavir/ritonavir ved ned- tap av ansiktsfett, utslett inkl. makulopapulært, dermatitt/utslett inkl. eksem og seborreisk dermatitt, nat-
satt lever- eller nyrefunksjon. Cytostatika (tyrosinkinasehemmere): Konsentrasjonen av de fl este tyrosinki- tesvette, kløe. Immunsystemet: Overfølsomhet inkl. urticaria og angioødem. Infeksiøse: Infeksjon i nedre
nasehemmere, slik som dasatinib, nilotinib, vinkristin og vinblastin, kan øke. Det er mulighet for økt luftveier, hudinfeksjoner inkl. cellulitt, betennelse i hårfollikler (follikulitt) og furunkler. Kjønnsorganer/bryst:
forekomst av bivirkninger. Nøye overvåkning av toleranse overfor disse cytostatika anbefales. Antikoagulantia Erektil dysfunksjon, menstruasjonsforstyrrelser, amenoré, menoragi. Lever/galle: Hepatitt inkl. forhøyet ASAT,
(warfarin, rivaroksaban): Konsentrasjonen av warfarin kan påvirkes begge veier. Det anbefales at INR ALAT og GGT. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskel- og skjelettsmerter inkl. artralgi og ryggsmerter,
overvåkes. Samtidig bruk av rivaroksaban og lopinavir/ritonavir kan øke eksponeringen av rivaroksaban og muskelsykdommer som muskelsvakhet og spasmer. Nevrologiske: Hodepine (inkl. migrene), nevropati (inkl.
dermed blødningsrisikoen. Rivaroksaban er ikke anbefalt hos pasienter som allerede bruker lopinavir/ritona- perifer nevropati), svimmelhet, søvnløshet. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Blodsukkerforstyrrelser
vir. Antiepileptika (fenobarbital, fenytoin, karbamazepin, lamotrigin og valproat): Fenytoin-, karbamazepin- og inkl. diabetes mellitus, hypertriglyseridemi, hyperkolesterolemi, vekttap, redusert appetitt. Undersøkelser:
fenobarbitalnivåene bør overvåkes ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir. Det kan bli nødvendig å øke Forhøyede verdier av glukose, amylase og ASAT/ALAT, og unormale leverfunksjonsverdier. Øvrige: Tretthet
lopinavir/ritonavirdosen. Lopinavir/ritonavir må ikke administreres én gang daglig i kombinasjon med fenyt- (fatigue) inkl. asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Hypogonadisme. Gastrointestinale:
oin, karbamazepin og fenobarbital. Pasienter bør monitoreres nøye for en redusert effekt av valproat/val- Gastrointestinal blødning inkl. gastrointestinalt ulcus, duodenitt, gastritt og rektalblødning, stomatitt og oralt
proinsyre ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og valproinsyre eller valproat. Oppstart eller seponering av ulcus, fekal inkontinens, forstoppelse, munntørrhet. Hjerte/kar: Aterosklerose så som hjerteinfarkt, AV-blokk,
behandling med lopinavir/ritonavir hos pasienter som allerede tar vedlikeholdsdose av lamotrigin: Lamotrig- nedsatt funksjon av trikuspidalklaff, dyp venetrombose. Hud: Hårtap, kapillaritt, vaskulitt. Immunsystemet:
indosen må muligens økes ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir, eller reduseres dersom lopinavir/ritonavir Immunreaktiveringssyndrom. Lever/galle: Hepatisk steatose, hepatomegali, cholangitt, hyperbilirubin-
seponeres. For å se om dosejustering av lamotrigin er nødvendig bør plasmakonsentrasjonen av lamotrigin emi. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, osteonekrose. Nevrologiske: Cerebrovaskulære hendelser,
monitoreres, spesielt før og i løpet av de 2 første ukene etter oppstart eller seponering av lopinavir/ritonavir. kramper, tap av smaksfølelse, smaksforstyrrelser, skjelvinger. Nyre/urinveier: Redusert kreatininclearence,
Pasienter som allerede bruker lopinavir/ritonavir og skal starte på lamotrigin: Dosejustering er ikke nødvendig nefritt, hematuri. Psykiske: Uvanlige drømmer, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, økt appetitt.
om man følger den anbefalte doseopptrappingen til lamotrigin. Antidepressiver og anxiolytika (trazodon): Undersøkelser: Senket glukosetoleranse, forhøyet bilirubin, senket renal kreatininclearance, forhøyet lipase,
Konsentrasjonen kan øke. Kombinasjonen bør brukes med forsiktighet og lavere trazodondose bør vurderes. vektøkning, vekttap, unormale hormonnivåer, unormale laboratorieverdier. Øre: Øresus, vertigo. Øye: Synsfor-
Antimykotika (ketokonazol, itrakonazol og vorikonazol): Serumkonsentrasjonen av ketokonazol og itrakonazol styrrelser. Øvrige: Smerter, brystsmerter under brystben, feber, sykdomsfølelse, ødemer. Etter markedsføring
kan øke. Vorikonazols konsentrasjon kan reduseres. Høye doser av ketokonazol og itrakonazol (>200 mg/ (ukjent frekvens): Hud: Gulsott, Stevens-Johnsens syndrom og erythema multiforme.
dag) anbefales ikke. Samtidig bruk av vorikonazol og lavdose ritonavir (100 mg 2 ganger daglig) bør unngås, Overdosering/Forgiftning: Begrenset erfaring. Overdoser med lopinavir/ritonavir mikstur er rapportert.
med mindre en nytte-/risikovurdering rettferdiggjør bruk av vorikonazol. Giktmidler (kolkisin): Kolkisinkon- Ved utilsiktede overdoser hos premature nyfødte er følgende rapportert: Komplett AV-blokk, kardiomyopati,
sentrasjonen kan øke. Samtidig bruk er ikke anbefalt pga. en potensiell økning i kolkisinrelatert nevromu- melkesyreacidose, akutt nyresvikt. Behandling av overdosering består i generelle tiltak og observasjon av
skulær toksisitet inkl. rabdomyolyse, spesielt ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Antiinfektiva (fusidinsyre): pasientens kliniske status. Dialyse kan fjerne alkohol og propylenglykol ved overdose av lopinavir/ritonavir
Fusidinsyrekonsentrasjonen kan øke. Under bruk ved osteoartikulære infeksjoner der samtidig bruk er uun- mikstur.
ngåelig, er nøye klinisk monitorering mht. muskulære bivirkninger sterkt anbefalt. Kontraindisert ved derma- Egenskaper: Klassifi sering: Spesifi kk hemmer av hiv-protease. Virkningsmekanisme: Lopinavir hemmer
tologiske indikasjoner. Antimykobakterielle midler: Rifabutin: Konsentrasjonen av rifabutin og dens aktive hiv-1 og hiv-2-proteasen. Ritonavir er tilsatt som farmakokinetisk forsterker. Hemmingen av hiv-proteasen
metabolitt kan øke. Rifabutindosen anbefales redusert til 150 mg 3 ganger/uke på faste dager. Økt resulterer i dannelse av umoden, ikke-infeksiøst virus. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon nås etter ca.
overvåkning for rifabutinassosierte bivirkninger, inkl. nøytropeni og uveitt, anbefales. Ytterligere reduksjon til 4 timer. Proteinbinding: 98-99%. Halveringstid: 5-6 timer. Metabolisme: Ritonavir hemmer metabolismen
150 mg 2 ganger/uke kan være nødvendig dersom 3 doser/uke ikke blir tolerert. 2 doser/uke gir ikke optimal av lopinavir, og øker dermed plasmanivåene av lopinavir. Både lopinavir og ritonavir blir metabolisert via
eksponering for rifabutin og kan medføre risiko for rifamycinresistens og behandlingssvikt. Rifampicin: Sam- CYP 3A. Utskillelse: Ca. 83% i feces og 10% i urin. Av uendret lopinavir gjenfi nnes 20% i feces og 2% i urin.
tidig bruk av rifampicin er ikke anbefalt da redusert lopinavirkonsentrasjon kan gi signifi kant reduksjon i Oppbevaring og holdbarhet: Miksturen oppbevares ved 2-8°C (i kjøleskap). Ved bruk, hvis miksturen ikke
lopinavirs terapeutiske effekt. Antipsykotika: Kvetiapin: Kontraindisert da kvetiapinrelatert toksisitet kan øke. oppbevares i kjøleskap, må den oppbevares ved høyst 25°C. Ubrukt innhold må kastes etter 42 dager (6
Benzodiazepiner (midazolam): Ved samtidig bruk kan konsentrasjonene til oralt midazolam øke 13 ganger og uker). Må ikke utsettes for høye temperaturer.
til parenteralt midazolam 4 ganger. Lopinavir/ritonavir skal ikke gis samtidig med oralt midazolam. Forsik- Pakninger og priser: Mikstur: 5 × 60 ml kr 3776,90. Tabletter: 100/25 mg: 60 stk. (boks)
tighet bør utvises ved samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og parenteralt midazolam. Dersom lopinavir/ritona- kr 1128,70. 200/50 mg: 120 stk. (boks) kr 3679,50.
vir gis samtidig med parenteralt midazolam, bør dette gjøres på en intensivavdeling eller lignende, som sikrer Sist endret: 24.01.2014
grundig klinisk overvåkning og hensiktsmessig medisinsk behandling i tilfelle respirasjonshemming og/eller
langvarig sedasjon. Dosejustering av midazolam bør vurderes, særlig hvis det gis mer enn en enkeltdose med Referanser:
midazolam. Beta 2 -agonister, langtidsvirkende (salmeterol): Salmeterolkonsentrasjonen er forventet å øke. 1. US Department of Health and Human Services. DHHS Recommendations for Use of Antiretroviral Drugs
Samtidig bruk med salmeterol er ikke anbefalt pga. økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger, inkl. QT-for- in Pregnant HIV-1–Infected Women for Maternal Health and Interventions to Reduce Perinatal HIV Trans-
lengelse, palpitasjoner og sinustakykardi. Kalsiumantagonister (felodipin, nifepidin og nikardipin): Serumkon- mission in the United States. Available at: http://aidsinfo.nih.gov/contentfi les/lvguidelines/perinatalgl.pdf.
sentrasjonene kan øke. Klinisk overvåking av terapeutiske effekter og bivirkninger anbefales. Kortikosteroi- Updated July 31, 2012. Accessed March 4, 2014.
der: Deksametason: Lopinavirkonsentrasjonen kan reduseres. Klinisk overvåking av antiviral effekt 2. European AIDS Clinical Society. Guidelines Version 7.0- October 2013. Available at: http://www.eacsoci-
anbefales. Flutikasonpropionat: Flutikasonkonsentrasjonen øker og kortisolnivå reduseres betydelig. Det kan ety.org/Portals/0/Guidelines_Online_131014.pdf. Accessed March 4, 2014. NOKAL140070. THAU
forventes større effekt når fl utikasonpropionat inhaleres. Systemiske kortikosteroideffekter, inkl. Cushings 3. Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv infeksjon i Norge 2013. Norsk forening for
syndrom og binyrehemming, er rapportert hos pasienter som har fått ritonavir og inhalert eller intranasalt infeksjonsmedisin. http://legeforeningen.no/PageFiles/45368/Faglige-retningslinjer-hiv-2013.pdf Ac-
administrert fl utikasonpropionat. Dette kan også forekomme for andre kortikosteroider som metaboliseres cessed March 4, 2014
©2014 AbbVie AS • Postboks 1 • 1330 Fornebu Tlf: 67 81 80 00 • Mars 2014