Page 42 - pesta2008_1
P. 42

Pposten:Layout 1  13-03-08  10:08  Side 42


         C1  Viramune ÇBoehringer IngelheimÈ
            Antiviralt middel.            ATC-nr.: J05A  E09
         T  MIKSTUR, suspensjon 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Nevirapinhemihydrat 10,35 mg tilsv. nevirapin 10 mg, sorbitol 162 mg, sukrose, metylparahydroksybenzoat (E 218),
            propylparahydroksybenzoat (E 216), hjelpestoffer.
         T1  TABLETTER, udrasjerte 200 mg:  Hver tablett inneh.: Nevirapin 200 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer.
            Indikasjoner: Nevirapin brukes i kombinasjon med andre antiretrovirale midler til behandling av HIV-1-infeksjon hos pasienter med alvorlig eller progressiv immunsvikt.

            Den kliniske erfaringen med nevirapin kommer hovedsakelig fra kombinasjonsbehandling med nukleoside reverstranskriptasehemmere. Det Þnnes for tiden utilstrekkelig
            data angŒende effekten av trippelkombinasjon med proteasehemmere etter behandling med nevirapin.
            Dosering: Mikstur: Anbefales til barn som veier <50 kg. Barn: 2 mŒneder -8 Œr: Anbefalt dosering er 4 mg/kg 1 gang daglig i 2 uker, deretter 7 mg/kg 2 ganger daglig. 8-
            16 Œr: Anbefalt dosering er 4 mg/kg 1 gang daglig i 2 uker, deretter 4 mg/kg 2 ganger daglig. Voksne over 16 Œr: Anbefalt dosering er 20 ml 1 gang daglig de f¿rste 14
            dagene (denne innledningsperioden b¿r anvendes da den har vist seg Œ gi en lavere frekvens av hudutslett), deretter 20 ml 2 ganger daglig i kombinasjon med minst 2 andre
            antiretrovirale midler som pasienten ikke har v¾rt behandlet med tidligere. Hos pasienter under 16 Œr b¿r vekten kontrolleres regelmessig for Œ vurdere om dosejustering er
            n¿dvendig. Tabletter: Voksne over 16 Œr: Anbefalt dosering er 200 mg nevirapin (1 tablett) daglig de f¿rste 14 dagene, deretter 200 mg 2 ganger daglig i kombinasjon med
            minst 2 andre antiretrovirale midler som pasienten ikke har v¾rt behandlet med tidligere. Mikstur og tabletter: Den maks. d¿gndosen b¿r ikke overskride 400 mg for noen
            pasient. Anbefalinger vedr¿rende dosering og monitorering for de andre antiretrovirale midlene mŒ f¿lges. Laboratorieunders¿kelser, inkl. leverfunksjonspr¿ver skal
            gjennomf¿res f¿r behandling med nevirapin pŒbegynnes, og med passende intervall under behandlingen. Se Forsiktighetsregler for toksiske reaksjoner som krever avbrudd
            av behandling med nevirapin. Hos pasienter som fŒr utslett ved dosering 200 mg/dag (4 mg/kg/dag til barn) i l¿pet av innledningsperioden pŒ 14 dager, skal dosen ikke ¿kes
            f¿r utslettet har forsvunnet. Utslett overvŒkes n¿ye. Pasienter som avbryter behandlingen i >7 dager skal begynne pŒ nytt med anbefalt initialdosering, 200 mg pr. dag (4 mg/
            kg/dag til barn) de f¿rste 14 dagene, deretter 200 mg 2 ganger daglig        (4 eller 7 mg/kg 2 ganger daglig til barn, avhengig av alder).
            Kontraindikasjoner: Hypersensitivitet for nevirapin eller noen av hjelpestoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter som f¿r behandling har ASAT eller ALAT >5 ganger
            ¿vre referanseverdi, og hvor utgangsverdier ikke er stabilisert pŒ <5 ganger ¿vre referanseverdi. Nevirapinbehandling skal ikke pŒbegynnes igjen hos pasienter som har seponert
            behandlingen permanent pga. alvorlig hudutslett, utslett med allmennsymptomer, hypersensitivitetsreaksjoner eller klinisk hepatitt forŒrsaket av nevirapin. Behandling skal ikke
            pŒbegynnes igjen hos pasienter som ved tidligere nevirapinbehandling har hatt ASAT eller ALAT >5 ganger ¿vre referanseverdi og som raskt har vist ny stigning av leverfunks-
            jonsverdiene ved readministrering av nevirapin. Naturlegemidler som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum) mŒ ikke brukes samtidig med nevirapin pga. risiko for
            redusert plasmakonsentrasjon og klinisk effekt av nevirapin. Samtidig bruk av rifampicin og nevirapin anbefales ikke.
            Forsiktighetsregler: De f¿rste 18 ukene av behandlingen med nevirapin er en kritisk periode som krever n¿ye overvŒking av pasientene for Œ oppdage mulige symptomer pŒ
            alvorlige og livstruende hudreaksjoner (inkl. SJS og TEN) eller alvorlig hepatitt/leversvikt. Risikoen for lever- og hudreaksjoner er st¿rst de f¿rste 6 ukene. Kvinner og pasienter
            med h¿yere CD4+-tall har ¿kt risiko for leverbivirkninger, ofte forbundet med hudutslett. Det er viktig Œ f¿lge doseringsanbefalingene n¿ye, s¾rlig innledningsperioden over 14
            dager. Hudreaksjoner:Behandlingen mŒ avbrytes permanent ved utvikling av alvorlige hudreaksjoner eller hudutslett med allmennsymptomer, f.eks. feber, blemmer, munnsŒr,
            konjunktivitt, ansikts¿dem, muskel- og leddsmerter eller generell sykdomsf¿lelse. Pasienter som fŒr alvorlige hudreaksjoner eller hudutslett med allmennpŒvirkning skal
            seponere nevirapin og ta kontakt med lege. Disse pasientene mŒ ikke behandles med nevirapin pŒ nytt. Ved mistanke om nevirapin-assosiert hudutslett, b¿r det tas leverfunksjon-
            spr¿ver. Ved moderat til alvorlig forh¿yede verdier (ASAT eller ALAT >5 ganger ¿vre referanseverdi) skal nevirapin seponeres permanent. Det synes Œ v¾re risiko for Œ utvikle
            alvorlige hudreaksjoner nŒr den anbefalte initiale doseringen pŒ 200 mg/dag ikke f¿lges eller nŒr det gŒr lang tid fra de f¿rste symptomene opptrer og til lege kontaktes. Kvinner
            synes Œ ha h¿yere risiko for Œ utvikle hudutslett enn menn. Behandling med h¿yere doser nevirapin enn anbefalt kan ¿ke frekvensen og alvorlighetsgraden av hudreaksjoner som
            SJS og TEN. Samtidig bruk av prednison (40 mg/dag de f¿rste 14 dagene av nevirapinbehandlingen) har vist seg ikke Œ redusere insidensen av nevirapin-assosiert hudutslett, og
            kan forbindes med en ¿kning i insidens og alvorlighetsgrad av hudutslett de f¿rste 6 ukene av nevirapinbehandlingen. Leverreaksjoner:Alvorlige og livstruende levertoksisitet,
            ogsŒ fulminant hepatitt med d¿delig utgang er rapportert ved behandling med nevirapin. Alvorlig levertoksisitet, som transplantasjonskrevende leversvikt, er rapportert hos
            personer uten HIV-infeksjon som har fŒtt gjentatte doser nevirapin som posteksponeringsprofylakse, en ikke godkjent indikasjon. Forh¿yet ASAT eller ALAT >2,5 ganger ¿vre
            referanseverdi og/eller samtidig infeksjon med hepatitt B og/eller C ved start av antiretroviral behandling, inkl. regimer som innbefatter nevirapin, forbindes med en h¿yere
            risiko for leverbivirkninger (inkl. alvorlige og potensielt d¿delige). Leverfunksjonen b¿r kontrolleres annenhver uke de f¿rste 2 mŒneder av behandlingen, etter 3 mŒneders
            behandling, deretter regelmessig. Det anbefales ogsŒ at leverfunksjonen mŒles dersom pasienten viser tegn eller symptomer pŒ hepatitt og/eller hypersensitivitet. Hvis ASAT
            eller ALAT er f2,5 ganger ¿vre referanseverdi f¿r eller under behandling, b¿r leverfunksjonen kontrolleres oftere. Hvis ASAT eller ALAT ¿ker til >5 ganger ¿vre referanseverdi,
            seponeres umiddelbart. Hvis ASAT og ALAT gŒr tilbake til utgangsverdiene og pasienten ikke har kliniske tegn eller symptomer pŒ hepatitt, hudutslett, allmenne symptomer
            eller andre funn som tyder pŒ organdysfunksjon, kan behandling med nevirapin, etter individuell vurdering, startes pŒ ny. I slike tilfeller kreves hyppigere leverfunksjonsmŒlin-
            ger. Hvis unormale leverfunksjonsverdier igjen oppstŒr, skal nevirapin seponeres permanent. Hvis klinisk hepatitt oppstŒr, skal nevirapin seponeres permanent og behandlingen

            ikke pŒbegynnes igjen. Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt hos pasienter med signiÞkant underliggende leversykdom. Pasienter med kjent leverdysfunksjon inkl. kronisk aktiv
            hepatitt, har en ¿kt frekvens av unormal leverfunksjon ved kombinasjons behandling med antiretrovirale midler. ¯vrig:Nevirapin helbreder ikke HIV-1-infeksjonen. Pasientene
            kan fortsatt oppleve symptomer forbundet med avansert HIV-1-infeksjon, ogsŒ opportunistiske infeksjoner. Langtidseffektene av nevirapin er forel¿pig ikke kjent. Behandling
            med nevirapin reduserer ikke risikoen for Œ overf¿re HIV-1-infeksjon til andre ved seksuell kontakt eller blodsmitte. Barriereantikonsepsjon (f.eks. kondom) anbefales.
            Pankreatitt, perifer neuropati og trombocytopeni er rapportert nŒr nevirapin er brukt i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Sjeldne tilfeller av lever- og nyresvikt er
            rapportert. Kombinasjonsbehandling med antiretrovirale legemidler er forbundet med omfordeling av kroppsfett (lipodystroÞ). Det antas Œ v¾re en sammenheng mellom visceral



            lipomatose, proteasehemmere, lipoatroÞ og nukleoside reverstranskriptasehemmere. ¯kt risiko for lipodystroÞ er assosiert med faktorer som h¿y alder, langvarig antiretroviral
            behandling og assosierte metabolske forandringer. Kliniske unders¿kelser b¿r inkludere en evaluering av fysiske tegn pŒ omfordeling av fett. MŒling av fastende serumlipider og
            blodglukose b¿r overveies. Forsiktighet b¿r utvises nŒr nevirapin administreres til pasienter med moderat leverdysfunksjon og b¿r ikke administreres til pasienter med alvorlig
            leverdysfunksjon. Hos pasienter med nyredysfunksjon som behandles med dialyse, b¿r ytterligere 200 mg nevirapin gis etter hver dialysebehandling. For pasienter med
            kreatininclearancef20 ml/minutt kreves ingen justering av nevirapindosen. NŒr orale antikonsepsjonsmidler anvendes til hormonregulering ved samtidig behandling med
            nevirapin, b¿r den terapeutiske effekten f¿lges.
            Interaksjoner: AUC for efavirenz reduseres med 22% og C  med 36% ved samtidig behandling med nevirapin. Nevirapin gir en mild til moderat induksjon av leverenzymet
                                          min
            CYP 3A. Det er derfor mulig at samtidig tilf¿rsel av proteasehemmere (som ogsŒ metaboliseres via CYP 3A) kan f¿re til endrede plasmakonsentrasjoner av den ene eller begge

            substanser. Administrering av nevirapin sammen med ketokonazol gir signiÞkant reduksjon i metabolismen av ketokonazol og ¿kning av plasmakonsentrasjonen for nevirapin.

            Ketokonazol og nevirapin skal ikke gis samtidig. Samtidig administrering av ßukonazol f¿rer til ca. 100% ¿kning i eksponeringen for nevirapin sammenlignet med nevirapin gitt
            alene. Forsiktighet mŒ utvises ved samtidig bruk, og pasientene f¿lges n¿ye. Nevirapin kan f¿re til redusert plasmakonsentrasjon av orale antikonsepsjonsmidler og annen
            hormonell antikonsepsjon. Nevirapin induserer CYP 3A og potensielt CYP 2B6, med maksimal induksjon innen 2-4 uker etter at kronisk behandling er pŒbegynt. Andre
            substanser som er substrat for disse isoenzymene kan vise reduserte plasmakonsentrasjoner ved samtidig behandling med nevirapin. Nevirapin kan redusere plasmakonsentrasjo-
            nen av metadon. Narkotiske  seponerings symptomer er rapportert hos pasienter behandlet med nevirapin og metadon samtidig. Metadonpasienter som starter nevirapinbehandling
            b¿r derfor f¿lges med tanke pŒ seponeringssymptomer og metadondosen justeres ved behov. Minimumskonsentrasjonen (C ) av nevirapin ¿ker nŒr cimetidin eller makrolider
                                                                          min
            gis samtidig. Minimumskonsentrasjonen av nevirapin reduseres ved samtidig bruk av rifampicin. Rifampicin skal ikke benyttes samtidig med nevirapin. Samtidig bruk av
            nevirapin og warfarin kan f¿re til bŒde ¿kt og redusert koagulasjonstid. Nettoeffekten av interaksjonen kan endres i l¿pet av de f¿rste ukene legemidlene gis sammen eller ved
            seponering av nevirapin. AntikoagulasjonsnivŒet mŒ derfor f¿lges n¿ye. Ketokonazol og erytromycin gir signiÞkant inhibering av dannelsen av hydroksylerte nevirapinmetabo-

            litter. Serumkonsentrasjonene av nevirapin kan reduseres ved samtidig bruk av naturlegemidlet johannesurt (Hypericum perforatum). Naturlegemidler som inneholder
            johannesurt b¿r derfor ikke kombineres med nevirapin. (I: J05A G01 nevirapin)
            Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Passerer placenta. Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaringer fra mennesker er utilstrekkelige. Bruk av
            nevirapin under graviditet b¿r unngŒs hvis ikke fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: GŒr over og skal derfor ikke brukes ved amming.
            Bivirkninger: De alvorligste bivirkningene er Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN), hepatitt/leversvikt og hypersensitivitetsreaksjoner (se
            Forsiktighetsregler). Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Hudutslett. Lever: Hepatitt, unormale leverfunksjonsverdier. Neurologiske: Hodepine. ¯vrige:
            Allergiske reaksjoner. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Oppkast, mavesmerter. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, urticaria. Lever: Gulsott. Muskel-skjelettsystemet:
            Myalgi. ¯vrige: Tretthet, feber. Sjeldne (<1/1000): Blod: Granulocytopeni, anemi. Gastrointestinale: DiarŽ. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, angio¿dem. Lever:
            Leversvikt/fulminant hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. ¯vrige: Hypersensitivitet (syndrom), anafylaksi. Hudutslettene er vanligvis milde til moderate makulopa-
            pul¿se, erytemat¿se huderupsjoner, med eller uten pruritus, lokalisert til kroppen, ansiktet og ekstremitetene. Hudutslettene forekommer alene eller i kombinasjon med
            hypersensitivitetsreaksjoner karakterisert ved hudutslett i forbindelse med allmenne symptomer som feber, artralgi, myalgi og lymfadenopati, samt sykdommer som hepatitt,
            eosinoÞli, granulocytopeni og nyredysfunksjon. D¿delige tilfeller av SJS, TEN og hypersensitivitetsreaksjoner er rapportert. De ßeste av de alvorlige tilfellene av hudutslett


            inntrŒdte i l¿pet av de f¿rste 6 ukene av behandlingen. N¿ye overvŒking av barn er meget viktig, s¾rlig de f¿rste18 ukene av behandlingen, da disse pasientene kan forventes
            Œ v¾re mindre egnet enn voksne til Œ observere og rapportere hudreaksjoner. Forh¿yede leverfunksjonsverdier som ALAT, ASAT, gamma-GT, total bilirubin og alkalisk
            fosfatase er observert hos pasienter som fŒr nevirapin. Asymptomatisk ¿kning av gamma-GT forekommer hyppigst. Gulsott og tilfeller av hepatitt med fatal utgang er

            rapportert. Kombinasjonsbehandling med antiretrovirale legemidler er forbundet med omfordeling av kroppsfett (lipodystroÞ), deriblant svinn av perifert og facialt

            subkutant fettvev, ¿kt intraabdominalt og visceralt fett, brysthypertroÞ og fettopphopning dorsocervikalt (tyrenakke), foruten metabolske forandringer som hypertriglyseri-
            demi, hyperkolesterolemi, insulinresistens, hyperglykemi og hyperlaktatemi. De hyppigst rapporterte bivirkningene hos barn er de samme som hos voksne, med unntak av
            granulocytopeni som er mer vanlig hos barn.
            Oppbevaring og holdbarhet: V¾relsestemperatur <30¡C.
            Andre opplysninger: Mikstur: Det er viktig at hele den oppmŒlte dosen administreres. Som hjelp Þnnes en doseringsspr¿yte i pakningen.

            Rekvireringsregel: Behandlingen b¿r institueres i samrŒd med regionsykehus.
            Utlevering: Etter resept/rekvisisjon fra spesialist i infeksjonsmedisin.
            Pakninger og priser: Mikstur: 240 ml 531913 kr. 536,00. Tabletter: Enpac: 60 stk. 474395 kr. 2 299,40.
            T:  38d).
            Refusjon: Behandlingen skal v¾re instituert ved infeksjonsmedisinsk eller onkologisk sykehusavdeling eller poliklinikk eller av spesialist i vedkommende spesialitet.
            Legen kan rekvirere legemidlene til seg selv pŒ blŒ resept under henvisning til punkt 38.   Sist endret: 17.10.2006
   37   38   39   40   41   42   43   44