Page 10 - pest-POSTEN nr 3, 2001

Side 10 -pest-POSTEN

cerebellum som ved kuru. Klinisk starter utbruddssituasjon). Müller hadde ingen løsninger
sykdommen med psykiatriske symptomer og på praktiske følgeproblemer som håndtering/
motorisk affeksjon, senere utvikles demens. Fordi oppfølging av pasienter med kronisk bærertilstand
inkubasjonstiden kan være lenger enn ved eller når kan en pasient erklæres smittefri. Han
Creuzfeldt- Jacob (16-18 år), er det vanskelig å mente imidlertid det ikke var grunnlag for
anslå omfanget av variant-Creuzfeldt-Jacob. rutinescreening av helsepersonell som hadde
arbeidet i land utenfor Norden de siste 3 mnd.
Vårmøtet inneholdt en bolk om aktuelle
sykehushygieniske problemstillinger. Problemområdet er aktuelt og viktig (spesielt med
tanke på den nåværende Stortingsstøttede økte
Først ut var overlege Fredrik Müller, Bærum behandlingen av norske pasienter ved utenlandske
Sykehus, i sitt foredrag om Overvåkning av sykehus), og innlegget bør kunne utfordre sentrale
resistente Gram negative staver og andre helseaktører til å starte arbeidet med felles
problemmikrober i sykehus. Internasjonalt er det nasjonale retningslinjer for håndtering og
et økende problem med restistente (ofte oppfølging av multiresistente gram negative
multiresistente) gram negative stavbakterier ved stavbakterier.
sykehusene. Tilsvarende problemer er sjeldne i
Norge. Noen kan si at dette skyldes vår restriktive Referanse:
antibiotikapolitikk, mens andre kan mene at vi 1. www.ltkronoberg.se/ext/raf/raf.htm
ikke har gode nok systemer for avsløring av slik
forekomst eller at det kun er tilfeldigheter som Nest foredrag var ved overlege Bjørg Marit
gjør at problemet er lite hos oss. Spesielt Andersen, Ullevål sykehus, og hun gikk gjennom
kritikkverdig er det at vi per i dag ikke har Screeningmetoder for påvisning av multiresistente
entydige norske retningslinjer for å demme opp stafylokokker; grunnlag for nasjonale
for spredning innad i landet, eller avsløre import anbefalinger. Hun sammenliknet dagens norske
inn til Norge med hensyn til multiresistente gram praksis for screening og håndtering av MRSA med
negative stavbakterier. Müller gjennomgikk de tilsvarende forhold ved diverse utenlandske
mest aktuelle resistensmekanismene for gram sentra, og serverte en rekke tall til ettertanke mht:
negative stavbakterier, og med litt omforming av
1
svenske retningslinjer manet han de • generell internasjonal MRSA-epidemiologi
mikrobiologiske avdelingene til å ta ansvar ved • hyppighet av MRSA-kolonisering hos
påvisning av ESBL-produserende gram negative pasienter uten forutgående kontakt med
stavbakterier eller tilsvarende mikrober som er sykehus under epidemiske forhold (Canada:
resistente mot 3 eller flere av følgende 9,4% og 3,3% MRSA-koloniserte hadde ikke
antibiotika(-grupper): Aminoglykosid, Kinolon, hatt kontakt med sykehus siste 1 hhv. 3 mnd) 1
Ceftazidim, Karbapenem og Trimetoprim-Sulfa. • varighet av bærertilstand (14,3% MRSA-
Laboratoriene bør ha rutiner for rask påvisning kolonisert >1år hos barn smittet i
og melding (meldes til aktuell avdeling og nyfødtperioden , 56% MRSA-positive 18-24
2
3
hygienesykepleier), kunne følge utviklingen over mnd fortsatt etter første gangs påvisning og
tid samt ha et system som tillater oppbevaring av 8% MRSA-bærere i en 2-3 års periode 4
aktuelle isolater. De kliniske avdelinger bør ha et (studiene ble ikke inngående referert og vi fikk
system som fanger opp risikopasienter (import fra ikke beskrevet risikofaktorer eller om/
utlandet tilsvarende MRSA), ivaretar prøvetaking hvorledes evt. sanering var forsøkt)
(aktuelt prøvemateriale: nedre luftveissekret, • kroppslokalisasjon for påvisning av MRSA
sårsekret, urin (spesielt der det forekommer (dermatologi: 75% nese positiv (bl.a.) og 26%
blærekateter), puss ved kateter-innstikksted), nese negativ, men hud positiv , i andre
5
iverksetter kontaktsmitte isolering og sikrer sammenhenger kan perineum være bærersted
korrekt antibiotikabehandling. Det er neppe (alene eller i kombinasjon med andre
aktuelt med rutinescreening av avføring (unntak: lokalisasjoner) i opp til 60% mens hyppigste
6