Page 57 - pesta2023_4

Side 57 -pest-POSTEN

NHS har for tiden ikke flust med penger derfor relativt begrenset i forhold til kostnaden.
og sengeplasser. En utvikling som nok ble Hva gjelder resistenspanelene, så var de generelt
aksentuert under pandemien var å finne mer ekstensive enn hos oss og inkluderte f.eks.
alternativer til innleggelse. I tillegg til bruk av amikacin og temocillin der indisert.
OPAT, hadde de ved JRH en større ”Ambulatory Innenfor ortopedien ble dyre biokjemiske
assessment unit” (AAU) med mange senger der tester av leddvæske ikke benyttet, men derimot
akuttpasienter ble vurdert for enten innleggelse, leukocytt-esterase (urin-strimmel) ved mistanke
poliklinisk behandling eller oppfølging av om proteseinfeksjon. To prøver til histologi var
primærehelsetjenesten. Ved AAU var det lett også standard og hadde således en større plass
tilgang til spesialister inne ulike felt. Under enn i Norge og ble vurdert som nyttig for å
pandemien hadde sykehusene også mer utadrettet påvise dyrkningsnegative infeksjoner. De hadde
virksomhet der personell og utstyr hjem til folk faktisk egne patologer som kun drev med ben- og
ble en måte å hindre innleggelse på. Norsk bløtvevsdiagnostikk og som hadde tilholdssted på
helsevesen er økonomisk bedre stilt enn NHS, det ortopediske senteret. Det muliggjorde en tett
men kanskje er også vi nødt til å finne nye dialog mellom kliniker og patolog. Jeg ble også
løsninger pga. knapphet på helsepersonell. misunnelig på svartiden (1-2 dager!).

Behandlingsmessig var det som forvnetet en
større forskjell fra norsk praksis. Ved BIU gikk det
mye i vankomycin. Mer uvant var meropenem +
vanomycin som standard empirisk behandling ved
protese- og frakturrelaterte infeksjoner. Kanskje
ikke akkurat et eksempel til etterfølgelse, selv om
det nok reflekterer at BIU er et referansesenter
som får henvist kompliserte infeksjoner fra hele
landet. Systematisk de-eskalering ved å seponere
meropenem etter 48 timer ved manglende gram-
negativ vekst, var imidlertid mer interessant som
Systematikk ved mikrobiologisk og patologisk prinsipp.
prøvetaking. Fem biopsier til dyrkning og to til
histologi tas alltid ved spørsmål om proteseinfeksjon. I sykehuset for øvrig syntes amoksicillin-
klavulansyre intravenøst (”co-amoxiclav” blant
Det var selvsagt ikke bare ideer til nye venner) å være husets foretrukne vin hvis en
organisatoriske løsninger jeg søkte i Oxford. Like ønsket en fyldig smak (bred empirisk dekning),
interessant var det å se og diskutere faglige valg såfremt pasienten ikke var ustabil. Førstevalg
og rutiner. Mikrobiologisk diagnostikk var ikke ved sepsis ukjent fokus var co-amoxiclav +
veldig ulik vår praksis i Norge. Til tross for at det gentamicin.
i Oxford satses mye på forskning knyttet til bl.a. Tidlig overgang til peroral behandling ved ben-
metagenomikk, var det enklere verktøy som ble og leddinfeksjoner har Oxfordmiljøet vært en
brukt i klinikken. Litt overraskende var 16s-PCR forkjemper for de siste årene, ikke minst etter
ikke lett tilgjengelig. Prøver måtte da sendes til OVIVA-studien som de stod i spissen for. Den
London, og terskelen var nok høyere enn i Norge. viste at en uke IV er nok for de fleste før overgang
Noe som ble brukt mer enn hos oss var imidlertid til peroral behandling. Ved BIU har de nå tatt
prøver rett på blodkulturglass fra alle sterile skrittet enda lenger og konverterer så snart som
områder. Ved akutt artritt brukte de BioFire sitt mulig så lenge en kjenner resistensmønsteret,
PCR-panel for leddvæske. Det kan gi en raskere har høy biotilgjengelighet og tilfredsstillende
diagnose, men de måtte innrømme at de sjelden vevskonsentrasjon. Av den grunn ble betalaktamer
stolte på en negativ test. Nytteverdien var nok peroralt ble lite brukt. OPAT var også mindre