Page 11 - pest-POSTEN nr 2, 2021

Side 11 -pest-POSTEN

og det var alt tatt et initiativ på det som ble ha dedikerte personer som jobber med ASP, ikke
kalt JPI. P.g.a. mitt tidligere engasjement fikk minst for å samle inn data. Uten gode data vet
jeg ansvaret for bygge opp virksomheten rundt man ikke hvor man står, dette pekte vi også på i
AMR på FHI. Jeg ble også oppnevnt som leder Kunnskapshullrapporten. Samtidig er smittevern
og fagperson for JPI i Norge sammen med Karl- uhyre viktig (noe covid har understreket
Olof Watne fra HOD. I en periode reiste jeg vel selvfølgelig) men også for AMR, fordi import av
to ganger per uke til Brüssel, for det var mye som multiresistens er et omfattende problem
skulle på plass. Noen utsikter til større fremskritt i denne kampen
Da jeg kom med var mye arbeid allerede gjort, mot AMR som du ser?
og på humansiden var det meste på stell. Men - Vel, ikke direkte relatert til antibiotika, men de
sammen med svenskene, hollendere og noen imponerene raske skritt frem til effektive mRNA
andre fikk vi med inn én setning i den initiale vaksiner mot covid-19 fra prinsippet ble etablert
delen av Global Action Plan, om resistens i rundt 2016, gir jo et håp om at liknende store
miljøet. I alt dette arbeidet var det jo voldsomt fremskritt også vil være mulig i arbeidet mot
med politikk. Veterinærmedisin hadde også fått antibiotikaresistens.
sin plass i One Health begrepet, men var ikke
tenkt stort på til å begynne med. Blant annet Noen fyndord til fremtidige mikrobiologer
måtte vi ta utgangspunkt i villtyper når vi skulle vedrørende hvordan de skal møte AMR-
beskrive resistens på veterinærsiden, kliniske utviklingen? Jeg tenker på utdanning, holdniger
brytningspunkter gir jo ingen mening der. til egen rolle, og ikke minst strukturelle og
organisatoriske mangler i sykehuslaboratorier
Så til tema antibiotikastyring. (ABS ble satt som bl.a. en kvalitativ studie fra Bergen (Skodvin
på kartet for alvor i vårt land med en nasjonal et al) har pekt på.
Handlingsplanen mot antibiotikasresistens i 2016,
og et kompetansesenter (KAS) lagt til Bergen - Dette går på hele kjeden: vi må få en bedre
hadde allerede jobbet godt i flere år. Har du, som og mer målrettet prøvetakning, en bedre og
mikrobiolog med en fot godt plantet i klinikken, hurtigere tramnsport til laboratoriet, og så må
noen tanker om hvordan dette arbeidet bør drives klinikerne beskrive bedre hva problemstillingen
fremover–med vår gunstige forhold, hva skal vi er. Så må det bemannes slik at man kan ta imot
jobbe med videre? prøver en større del av døgnet. Tilslutt, men
ikke minst, må man kunne analysere raskere
- Vi trenger en større grad av standardisering, alle representative prøver fra infeksjonsfokus.
dvs. krav til diagnostikk, tolkning, og til å vise Representativt er viktig! For eksempel å ta en
at det du nå mener å gjøre har en effekt. Det er masse hurtigtester i svelg for å stille diagnosen
for individuelt idag, fordi enkeltleger føler at pneumoni, gir potensielt mange svar som trolig
”denne pasienten er så dårlig, så da tar jeg en ikke har relevans. Utelukkende å basere seg på
prøve og kanskje er det noe der–og hvis ikke, så molkylærteknikk tilrås ikke.
er det nok noe der likevel”. Vi må bli flinkere til
å lage systemer for å tenke riktig rundt tolkning. ----
I koronapandemien har vi bruk kolossalt mye SØ-laboratoriet (og en rekke kolleger i det ganske
antibiotika unødig, grunnet stygge lunger men land per hilsener og videoer) tar avskjed med
som skyldes cytokinstormen og ikke bakterier. Martin 14 dager senere. Martin holder stadig i
At et slikt styringsprogram ofte ikke er lett å noen forskningsprosjekter selvsagt, men er klar
gjennomføre kan vi vel være enig om, og det på at det er familien og andre aktiviteter som nå
krever ressurser–men det er vel en god ting? skal prioriteres. For eksempel sykling, men ikke
korsang–tross utallige tilbud...
- Ja, det er en god ting–for uten at du har det har
du ikke noe konkret å vise til. Og så man må du jo - Jon Birger Haug