Page 68 - pesta2015_Supplement

-pest-POSTEN Side 68

DIKTSPALTEN 2014-2

Alf

Prøysen

(1914-1970)

200 års feiringen av grunnloven varte noen få dager, mens det blir feiret med ulike arrange-
menter gjennom hele året at det er 100 år siden Alf Prøysen kom til verden.
Alf Prøysens historie er sikkert velkjent for leserne. Han debuterte så smått som forfatter i
1938, men det var i de første etterkrigsåra han slo igjennom som viseforfatter. Og hans viser
ble raskt populære, visesamlinga ”Drengstu’viser” i 1948 solgte i 120 tusen eksemplarer
allerede i utgivelsesåret. Hans produksjon ble etter hvert meget omfattende; viser, dikt, en
roman, noveller, korte historier, radioprogrammer, redaktør av visebøker m.m. I år er hans
lørdagsstubber, som i en årrekke stod i Arbeiderbladet, for første gang samlet og utgitt som
bok, redigert av den utrettelige Jan Erik Vold.
Mange godord er blitt skrevet og sagt om Alf Prøysen, særlig etter at han døde, bare 56 år
gammel. Men mens han levde, ble nok Prøysen i litterære kretser ansett som en lettvekter,
en underholdningsforfatter både i poesi og prosa. Seinere har nok mange kommet til at det
er mye livsvisdom og litterære kvaliteter i Alf Prøysens diktning. At han er representert med
fem dikt i ”Den store lyrikkboken”, utgitt av Bokklubben i 1998, er et tegn på at forståsegpå-
erne også etter hvert ble klar over hans storhet.

Diktspalten vil hylle Alf Prøysen for all den glede og hygge han gjennom 70 år har gitt barn
og voksne - i Norge og også i utlandet. Det må være et av de beste ettermæler en forfatter
kan få.
Jeg velger hans ”Ungkarssalme” blant hans utallige vers. Det er en sang om noe som
hendte en vår, og det må passe bra i dette vårnummeret. Diktet, vemodig og humoristisk på
samme tid, har mange kvaliteter, og er et eksempel på noe som var typisk for Prøysen, at han
gjennom noen vers ønsket å fortelle en historie (kanskje sjølopplevd) fra hverdagslivet. En
historie, som en prosaforfatter ville måtte bruke mange sider på å fortelle. Det andre diktet,
som presenteres, er Erik Byes hylningsdikt til Alf – etter at vennen så altfor tidlig hadde gått
bort. Det korte diktet sier mye av det vi bør ha i minnet om Alf Prøysen.
- Bjørn Myrvang