Page 5 - pesta2015_4
P. 5

Side 5                 -pest-POSTEN


        menneskene må håndpollinere fruktblomster for i det hele tatt å få mat. Mer skremmende scenarier er
        det vanskelig å tenke seg, hvis man kjenner etter. Hva klima og miljøendringer vil føre til av endret
        sykomspanorama er fortsatt helt uvisst.

                                         Årsslutt skal jo være preget av ettertanke, men helst ikke av
                                         bunnløs pessimisme. Lyspunktene er utallige  -man kan ta
                                         fram den gamle juleplata, gå på konsert, lese en bok, leke
                                         med barna, spise marsipan  og gå på arbeidet  som er en
                                         uuttømmelig krukke av spennende historier og hyggelig folk.
                                         Og om det ikke snør på ditt hode denne julen – måtte den
                                         likevel bli fredelig og god.
                                                                            - Torgun Wæhre


                      Lederens hjørne


        De siste månedene har i økende grad vært preget av flyktningekrisen i
        Europa. Vi har fått en ubehagelig påminnelse om at det er en urettferdig
        verden vi lever i. Krig, diskriminering, forfølgelse og fattigdom gjør
        at uvanlig mange mennesker nå søker tryggheten og velstanden som
        finnes hos oss. Så langt har dette fått beskjedne konsekvenser for norsk
        infeksjonsmedisin.
        I Norge har vi lang tradisjon for å dele med dem som har mindre
        enn oss.  Vi kan skryte av et bistandsbudsjett som i andel av
        nasjonalbudsjettet ligger helt i toppen av den globale statistikken. Også
        som privatpersoner har givergleden vært stor. Det som skiller dagens
        situasjon fra normaltilstanden, er at vi nå ikke setter dagsorden. Nøden
        har kommet til oss. Vi har ikke lenger kontroll over situasjonen, og hva
        denne humanitære krisen vil koste samfunnet og helsevesenet.
        Norske infeksjonsmedisinere har i lang tid hatt utferdstrang, og mange har bidratt til å heve kvaliteten
        på det infeksjonsmedisinske tilbudet i fattige deler av verden. Her hjemme er det nå naturlig å være
        opptatt av hvilke sykdommer migrantene kan bringe med seg, og hvilken risiko det er for at vi kan
        se utbrudd og epidemier hos oss. Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) har pekt på at det er
        først og fremst er migrantene selv som er utsatt for infeksjoner, enten de bringer dem med seg eller
        blir smittet i trangbodde mottak. Mindre utbrudd av bl.a. lusoverført tilbakelfallsfeber og influensa
        A blant asylsøkere har allerede vært beskrevet i Europa. Gjennomføringen av den eneste lovpålagte
        undersøkelsen  av asylsøkere  og flyktninger,  tuberkuloseundersøkelsen,  har blitt  satt  på  prøve, og
        Folkehelseinstituttet har besluttet å foreta enkelte midlertidige tilpasninger av rutinene for å kunne
        ta hånd om den store pågangen. Først og fremst betyr dette at undersøkelse for latent tuberkulose
        (interferon-gamma release assay eller tuberkulintest)  kan utsettes i opptil 3 måneder og ikke lenger
        er obligatorisk for asylsøkere fra land med lav forekomst av tuberkulose (som f.eks. Syria og Iran).
        Lungerøntgen skal fortsatt tas av alle voksne over 15 år, evt. også av yngre personer om undersøkelse
        av latent tuberkulose utsettes. I henhold til tuberkuloseforskriften skal dette skje innen 2 uker, men det
        anbefales at det skjer ved ankomst.
        Så langt ser det altså ut til at strømmen av asylsøkere vil få beskjeden betydning for infeksjonsmedisin
        i Norge, og styrets arbeid har i liten grad vært påvirket av dette. I året som har gått har vi organisert
   1   2   3   4   5   6   7   8   9   10