Page 20 - pesta2008_3

Kaletra annonse 17x24 24-09-08 10:30 Side 2

C Kaletra Abbott Det anbefales at INR overvåkes.Antiepileptika (fenobarbital, fenytoin, karbamazepin):Vil indusere CYP 3A4
og kan redusere lopinavirkonsentrasjonenen.Trazodon: Konsentrasjonen kan øke. Kombinasjonen bør bru-
Proteasehemmer. ATC-nr.: J05A E06
kes med forsiktighet og lavere trazodondose bør vurderes. Digoksin: Konsentrasjonen kan øke. Forsiktighet
er berettiget og terapeutisk overvåkning av digoksinkonsentrasjonen er anbefalt. Særlig forsiktighet bør
MIKSTUR: 5 ml inneh.: Lopinavir 400 mg, ritonavir 100 mg, etanol (42% v/v), fruktose 0,8 g, propylengly-
kol, glyserol, acesulfamkalium, natriumsitrat (E 331), sitronsyre (E 330). Sukkerholdig. Sukkerspinnsmak. utvises når lopinavir/ritonavir forskrives til pasienter som tar digoksin. Dihydropyridin-kalsiumantagonister
T TABLETTER, filmdrasjerte 100/25 mg og 200/50 mg: Hver tablett inneh.: Lopinavir 100 mg resp. 200 (f.eks. felodipin, nifepidin, nikardipin): Kan gi økte serumkonsentrasjoner av lopinavir/ritonavir.
mg, ritonavir 25 mg resp. 50 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Serumkolesterolsenkende midler: Konsentrasjonene av lovastatin og simvastatin forventes å øke betyde-
Indikasjoner: Behandling av hiv-1-infeksjoner i kombinasjon med andre antiretrovirale midler hos barn lig. Økte konsentrasjoner kan medføre myopati, inkl. rabdomyolyse, og disse anbefales ikke i kombinasjon
>2 år og voksne. med lopinavir/ritonavir. De lavest mulige dosene av atorvastatin kan gis sammen med lopinavir/ritonavir.
Interaksjoner med pravastatin og fluvastatin forventes ikke. Deksametason: Kan indusere CYP 3A4 og kan
Dosering: Lopinavir/ritonavir skal anvendes i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Mikstur tas
sammen med mat. Tablettene skal svelges hele, med eller uten mat. Til voksne og unge: Anbefalt nedsette konsentrasjonen av lopinavir. Fosfodiesteraseinhibitorer: Samtidig administrering av fosfodieste-
dose er 400/100 mg (2 tabletter á 200/50 mg)/5 ml 2 ganger daglig. Mikstur anbefales til pasienter som raseinhibitorer som er avhengig av CYP 3A4-metabolisme, som tadalafil og sildenafil, kan føre til hhv. dob-
ling og 11 ganger økning av AUC. Kan gi bivirkninger som hypotensjon, synkope, synsforandringer og for-
1
2
har problemer med å svelge. Til barn (≥2 år): Anbefalt dose er 230/57,5 mg/m kroppsoverflate 2 gang- lenget ereksjon. Særlig forsiktighet må utvises ved forskrivning til pasienter som står på lopinavir/ritonavir.
er daglig. Maks. dose er 400/100 mg 2 ganger daglig. Skal gis med kalibrert doseringssprøyte. Mikstur
anbefales for mest nøyaktig dosering. Bivirkningene må overvåkes ekstra nøye. Samtidig administrering av vardenafil kan føre til 49 ganger
Doseringsveiledning barn for dosen 230/57,5 mg/m : 2 økning av vardenafils AUC. Samtidig bruk av vardenafil er kontraindisert. Ciklosporin, sirolimus (rapamy-
cin) og tacrolimus: Konsentrasjonene kan øke. Hyppigere terapeutisk konsentrasjonsovervåkning anbefa-
Kroppsoverflate (m ) 2 1 Døgndosering mikstur les inntil plasmakonsentrasjonene av disse produktene har stabilisert seg. Ketokonazol og itrakonazol: Kan
0,4 1,2 ml ≥ 2 gi økte serumkonsentrasjoner av lopinavir/ritonavir. Høye doser av ketokonazol og itrakonazol (>200
0,5 1,4 ml ≥ 2 mg/dag) anbefales ikke.Vorikonazol: Potensiell reduksjon i vorikonazolkonsentrasjonen. Samtidig adminis-
0,75 2,2 ml ≥ 2 trering bør unngås, med mindre en nytte/risiko-vurdering rettferdiggjør bruken av vorikonazol.
0,8 2,3 ml ≥ 2 Klaritromycin: Det forventes moderate økninger i klaritromycin AUC. Til pasienter med nedsatt nyre- eller
1 2,9 ml ≥ 2 leverfunksjon må det vurderes å redusere klaritromycindosen. Metadon: Lopinavir/ritonavir har vist seg å
1,25 3,6 ml ≥ 2 nedsette plasmakonsentrasjonene av metadon. Det anbefales å overvåke plasmakonsentrasjonene av
1,3 3,7 ml ≥ 2 metadon. Østrogenbaserte antikonseptiva: Etinyløstradiolnivåene kan nedsettes. Det må brukes alternati-
1,4 4 ml ≥ 2 ve eller ytterligere prevensjonsmidler. Rifabutin: Konsentrasjonen av rifabutin og dens aktive metabolitt kan
1,5 4,3 ml ≥ 2 øke. Det anbefales å redusere rifabutindosen med 75% (dvs. 150 mg hver 2. dag eller 3 ganger/uke).
1,75 5 ml ≥ 2 Ytterligere reduksjon kan være nødvendig. Rifampicin: Må ikke brukes i kombinasjon med lopinavir/ritona-
vir pga. stor reduksjon i lopinavirkonsentrasjonen. Prikkperikum (johannesurt): Serumnivåene av lopinavir
Doseringsveiledning barn 100/25 mg tabletter: og ritonavir kan reduseres ved samtidig bruk. Urtepreparater med innhold av prikkperikum (Hypericum
Kroppsoverfalte (m ) 2 1 Anbefalt antall 100/25 mg tabletter, 2 ganger daglig perforatum) bør ikke kombineres med lopinavir/ritonavir. Midazolam: Lopinavir/ritonavir kan forårsake en
≥0,5 til <0,9 2 tabletter (200/50 mg) stor økning i konsentrasjonen til midazolam. Derfor bør lopinavir/ritonavir ikke administreres samtidig med
≥0,9 til <1,4 3 tabletter (300/75 mg) oralt administrert midazolam. Dersom lopinavir/ritonavir gis samtidig med parenteralt administrert mida-
≥1,4 4 tabletter (400/100 mg) zolam, bør dette gjøres på en intensivavdeling eller lignende, som forsikrer nøye klinisk overvåkning og
hensiktsmessig medisinsk kompetanse i tilfelle respirasjonsdepresjon og/eller forlenget sedasjon.
Doseringsveiledning barn for lopinavir/ritonavir 100/25 mg tabletter i kombinasjon med efavirenz, nevira- Dosejustering av midazolam bør vurderes, særlig hvis mer enn én enkelt dose med midazolam gis.
pin eller (fos)amprenavir: Flutikasonpropionat: Konsentrasjonen øker signifikant ved samtidig behandling med ritonavir. Systemiske
Kroppsoverfalte (m ) 2 1 Anbefalt antall 100/25 mg tabletter, 2 ganger daglig kortikosteroideffekter er rapportert. Samtidig bruk anbefales ikke. Disulfiram, metronidazol: Lopinavir/rito-
≥0,5 til <0,8 2 tabletter (200/50 mg) navir mikstur inneholder alkohol som kan forårsake disulfiramlignende reaksjoner hvis den gis sammen
≥0,8 til <1,2 3 tabletter (300/75 mg) med disulfiram eller andre legemidler som kan gi denne reaksjonen.
≥1,2 4 tabletter (400/100 mg) Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Potensiell
risiko for mennesker er ukjent.Lopinavir/ritonavir må ikke brukes under graviditet hvis det ikke er helt nød-
1 Kroppsoverflate (m ) = √(Høyde (cm) ≥ vekt (kg)/3600) vendig. Overgang i morsmelk: Ukjent. Forsøk på rotter viste at lopinavir utskilles i morsmelk. For å unngå
2
Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig overføring av hiv, må ikke hiv-infiserte kvinner under noen omstendighet amme sine barn.
nedsatt leverfunksjon. Bivirkninger: Voksne: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Undersøkelser: Forhøyede triglyse-
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Må ikke rider, totalkolesterol og gamma-GT. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, mage-
gis sammen med legemidler som i høy grad er avhengig av CYP 3A for å utskilles og som ved økte plas- smerter, unormal avføring, dyspepsi, luft i magen og magebesvær. Hud: Utslett, lipodystrofi, akne.
makonsentrasjoner er forbundet med alvorlige og/eller livstruende tilstander (astemizol, terfenadin, oralt Nevrologiske: Hodepine, parestesi. Psykiske: Søvnløshet. Undersøkelser: Forhøyede verdier av glukose,
administrert midazolam, triazolam, cisaprid, pimozid, amiodaron, ergotalkaloider og vardenafil). Samtidig amylase og ASAT/ALAT,og endrede leverfunksjonsverdier.Øvrige:Asteni,smerter. Mindre vanlige (≥1/1000
bruk av johannesurt (Hypericum perforatum) antas å redusere plasmakonsentrasjonene av lopinavir/rito- til <1/100): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni og lymfadenopati. Endokrine: Hypogonadisme hos menn,
navir.Samtidig bruk av rifampicin kan medføre store reduksjoner i lopinavirkonsentrasjonen.Lopinavir/rito- Cushings syndrom, hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Oppblåst mage, forstoppelse, munntørrhet, svelge-
navir mikstur er kontraindisert til barn under 2 år, gravide, pasienter med nyre- eller leversvikt og pasien- problemer,enterokolitt,oppstøt,øsofagitt,fekal inkontinens,gastritt,gastroenteritt,blødende kolitt,munns-
ter som behandles med disulfiram eller metronidazol pga. potensiell fare for toksisitet av hjelpestoffet pro- år, pankreatitt, betennelse i spyttkjertler, stomatitt ev. med sår, periodontitt. Hjerte/kar: Hjertebank, lungeø-
pylenglykol. dem, hjerteinfarkt, hypertensjon, tromboflebitt, vaskulitt, åreknuter, dyp venetrombose/tromboflebitt, kar-
Forsiktighetsregler: Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunk- sykdommer. Hud: Hårtap, tørr hud, eksem, eksfoliativ dermatitt, makulopapuløst utslett, negleproblemer,
sjon. Pasienter med kronisk hepatitt B og C som behandles med antiretrovirale midler, har økt risiko for kløe, seboré, misfarget hud, sår, ansiktsødem, svetting, strekkmerker i huden. Infeksiøse:
alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Pasienter med kronisk leverdysfunksjon har økt risiko for Mellomørebetennelse, bronkitt, sinusitt, furunkulose, bakterie- og virusinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst:
leverfunksjonsforstyrrelser. Ved forverret leverfunksjon bør behandlingen avbrytes eller seponeres. Unormal ejakulasjon, amenoré, forstørrelse av brystene, gynekomasti, impotens, menoragi. Lever/galle:
Pasienter med hemofili må gjøres oppmerksom på muligheten for økt blødningstendens. Verdiene av tri- Kolecystitt, hepatitt, hepatomegali, fettleverdeponering, ømhet i leveren. Luftveier: Dyspné, rhinitt, økt
glyserider og kolesterol bør bestemmes før behandlingen settes i gang og deretter med jevne mellomrom hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, artrose, myalgi, ryggsmerter, leddsmerter. Nevrologiske:
i behandlingstiden. Det må utvises spesiell forsiktighet hos pasienter med høye verdier før behandling og Svimmelhet, amnesi, ataksi, encefalopati, ansiktslammelser, hypertensjon, nevropati, perifer nevropati,
som tidligere har hatt lipidubalanse. Lipidubalanse må behandles klinisk. Pankreatitt må vurderes ved kli- søvnighet, skjelvinger, smaksforstyrrelser, migrene, ekstrapyramidalt syndrom. Nyre/urinveier: Nyresten,
niske symptomer (kvalme, oppkast, magesmerter) eller ved unormale laboratorieverdier (f.eks. økte unormal urin, albuminuri, hyperkalsuri, nefritt, hyperuremi. Psykiske: Uvanlige drømmer, agitasjon,
serumlipase- eller amylaseverdier) som kan tyde på pankreatitt. Behandling med lopinavir/ritonavir må uro/engstelse, forvirring, depresjon, dyskinesi, følelsesmessig labilitet, nedsatt libido, nervøsitet, unormal
stoppes dersom diagnosen pankreatitt stilles. Diabetes mellitus, hyperglykemi eller forverring av eksiste- tankevirksomhet. Stoffskifte/ernæring: A-vitaminose, dehydrering, ødemer, laktacidose, økt appetitt,
rende diabetes mellitus er rapportert. Måling av blodglukose bør overveies. Kliniske tegn på lipodystrofi bør fedme, anoreksi, diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperlipidemi. Svulster/cyster: Godartet hudtumor, cys-
vurderes. Inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller residuale opportunistiske patogener kan opp- ter. Undersøkelser: Redusert glukosetoleranse, vektøkning, vekttap, forhøyet bilirubin, endrede hormonni-
stå hos pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart av behandlingen. Osteonekrose er rapportert, sær- våer, unormale laboratorieverdier. Øre: Øresus. Øye: Synsforstyrrelser, øyelidelser. Øvrige: Brystsmerter,
lig hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombi- frysninger, feber, influensasymptomer, ubehag, perifere ødemer, legemiddelinteraksjoner. Etter markedsfø-
nasjonsbehandling (CART). Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller ring: Hud: Stevens-Johnsens syndrom, erythema multiforme. Lever/galle: Ikterus. Muskel-skjelettsyste-
bevegelsesproblemer. Lopinavir/ritonavir har forårsaket beskjeden asymptomatisk forlengelse av PR-inter- met: Osteonekrose. Barn: For barn ≥2 år er bivirkningsmønsteret som for voksne. Vanlige (≥1/100 til
vallet hos noen friske frivillige. Pasienter som tar mikstur, spesielt de som har nyresvikt eller nedsatt evne <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, oppkast, pankreatitt. Hud: Utslett, tørr hud. Infeksiøse:
til å metabolisere propylenglykol, må kontrolleres med tanke på bivirkninger relatert til propylenglykoltok- Virusinfeksjoner. Lever/galle: Forstørret lever. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Undersøkelser: Forhøyet
sisitet (f.eks. krampeanfall, sløvhet, takykardi, hyperosmolaritet, melkesyreacidose, nyretoksisitet, hemoly- tromboplastintid, lav hemoglobin, reduksjon i antall blodplater, forhøyet natrium, kalium, kalsium, bilirubin
se). Spesiell forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av legemidler som induserer QT-forlengelse, f.eks. og ASAT/ALAT, økt totalkolesterol, amylase og urinsyre, redusert natrium, kalium, kalsium og antall nøytro-
klorfeniramin, kinidin, erytromycin, klaritromycin. Samtidig bruk av efavirenz, nevirapin, nelfinavir eller file. Øvrige: Feber.
amprenavir anbefales ikke. Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir og østrogenbaserte orale antikonseptiva Overdosering/Forgiftning: Begrenset erfaring. Behandling av overdosering består i generelle tiltak og
kan gi nedsatte etinyløstradiolnivåer, og derfor må alternative eller ytterligere prevensjonsmidler benyttes. observasjon av pasientens kliniske status. Se Giftinformasjonens anbefalinger J05A E.
Egenskaper: Klassifisering:Spesifikk hemmer av hiv-protease.Virkningsmekanisme:Lopinavir hemmer hiv-
Interaksjoner: Nukleoside/nukleotide reverstranskriptasehemmere: Didanosin bør gis minst 1 time før 1 og hiv-2-proteasen. Ritonavir er tilsatt som farmakokinetisk forsterker. Hemmingen av hiv-proteasen resul-
eller 2 timer etter lopinavir/ritonavir. Lopinavir/ritonavir induserer glukuronidering, og har derfor potensia- terer i dannelse av umoden, ikke-infeksiøst virus. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon nås etter ca. 4
le til å redusere zidovudin- og abakavir-plasmakonsentrasjoner.Tenofovirkonsentrasjonen kan øke med ca. timer. Proteinbinding: 98-99%. Halveringstid: 5-6 timer. Metabolisme: Ritonavir hemmer metabolismen av
30%. Høyere tenofovirkonsentrasjoner kan fremkalle tenofovirassosierte bivirkninger, inkl. renale forstyr- lopinavir,og øker dermed plasmanivåene av lopinavir.Både lopinavir og ritonavir blir metabolisert via CYP 3A.
relser. Ikke-nukleoside reverstranskriptasehemmere: Efavirenz reduserer lopinavirkonsentrasjonen. En må Utskillelse: Ca. 83% i feces og 10% i urin.Av uendret lopinavir gjenfinnes 20% i feces og 2% i urin.
vurdere å øke dosen fra 400/100 mg (2 tabletter) 2 ganger daglig til 600/150 mg (3 tabletter) 2 ganger Oppbevaring og holdbarhet: Miksturen oppbevares ved 2-8°C (i kjøleskap). Hvis miksturen ikke oppbe-
daglig, spesielt ved bruk av efavirenz og når det er sannsynlig at pasienten har redusert lopinavirfølsom- vares i kjøleskap, må den oppbevares ved temperaturer ≤25°C. Ubrukt innhold må kastes etter 42 dager
het. Proteasehemmere: For amprenavir og nelfinavir, se anbefalingene beskrevet for efavirenz. (6 uker). Må ikke utsettes for høye temperaturer.
Lopinavir/ritonavir hemmer den CYP 3A-medierte metabolismen av indinavir og sakinavir og nedjustering Rekvireringsregel: Behandlingen bør initieres av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon.
av dosen til disse må vurderes. Antiarytmika (systemisk lidokain, biperidil og kinidin): Konsentrasjonene Utlevering: Etter resept/rekvisisjon fra spesialist i infeksjonsmedisin.
kan øke. Forsiktighet må utvises og det anbefales å overvåke konsentrasjonene hvis mulig. Cytostatika Pakninger og priser: Mikstur: 5 x 60 ml kr 4674,60. Tabletter: 100/25 mg: 1 x 60 stk. kr 1211,20.
(f.eks. vinkristin, vinblastin): Konsentrasjonene kan øke. Mulighet for økt forekomst av bivirkninger vanlig- 200/50 mg: 1 x 120 stk. kr 4674,60. Refusjon: Gjelder mikstur. Se Refusjonslisten, J05A E06.
vis assosiert med disse midlene.Antikoagulantia: Konsentrasjonene av warfarin kan påvirkes begge veier. Sist endret: 15.08.2008