Page 19 - pest-POSTEN nr 4, 2002
P. 19

Side  19                -pest-POSTEN

        man har tenkt å ta med barn til utlandet, bør  Shigella(vero)toxinet har encytopatogen effekt som
        vaksinasjonsprogrammet forseres. Polio-   bl.a. fører til blødning.
        vaksinering kan starte allerede like etter fødsel.
                                                  Diagnostikken ved bakteriell diarre  ble omtalt med
        Meslingevaksine kan gis helt ned til 9 måneders
                                                  vekt på reiseanamnese, fysiske tegn som: de-
        alder.  For matbårne infeksjoner finnes det foruten
                                                  hydrering, toksemi, avføringens utseende, evt. leu-
        vaksine mot HAV, S. typhi og V. cholera også en
                                                  kocytter i faeces, dyrking, evt mørkefeltmikroskopi
        p.o. vaksine mot enterotoksisk E. coli.
                                                  (V. cholera).  Symptomene er ofte lite spesifikke for
        Nye norske retningslinjer for malaria profylakse  de ulike mikrober: feber, diarre, varierende
        ble nevnt. Vaksine mot gul feber  er obligatorisk  dehydrering.  Infeksjon med enkelte mikrober gir
        ved innreise til land mellom 15 grader n.br. og 15  tenesmer (f. eks. Shigella), melena og para-/
        grader s. br.  Vaksinering mot japansk encephalitt  postinfeksiøse fenomen (f. eks. Salmonella).  De
        anbefales ved opphold i våtmarksområder i regn-  enkelte mikrober ble kort omtalt, særlig med hen-
        tida i fjerne Østen. Det gis 2 doser.     blikk på klinikk, reservoar, diagnostikk og evt. be-
                                                  handling.
        Vår svenske kollega overlege Hans Carlsson,
        Inf.kliniken i Umeå p.t. medisinsk avdeling ved  Dr. Schreiner påpekte at man i størst mulig grad
        Sentralsykehuset i Bodø presenterte under over-  bør unngå å bruke antibiotika ved ikke-invasive
        skriften ”importmedisinsk nøtt” sykehistorien til  infeksjoner da det ofte foreligger resistens mot
        en middelaldrende mann med protrahert feber,  antibiotika.  Kjemoterapi fremmer dessuten
        infiltrat i ene lungen og endokarditt uten signifikant  plasmidoverføring. Antibiotika forlenger utskillel-
        bedring  etter konvensjonell antibiotikabehandling.  sen av salmonella og fremmer bærerskap.  Man
        Det kom etter hvert fram at pasienten mange uker  kjenner etter hvert  de patofysiologiske mekanis-
        tidligere hadde vært på ferie på Kanariøyene og  mer til de enkelte toksiner. Mange toksiner interfe-
        hadde under oppholdet spist geitost laget av  rerer med enterocyttens signalveger; for eksempel
        upasteurisert melk. Serumprøve sendt til  interfererer V. cholera ETEC med c-AMP.  Cl. difficile
        Smittskyddsinstitutet i Stockholm viste at pasien-  har toksiner  som virker via Ca.  Cl. perfringens har
        ten med stor sannsynlighet hadde Q-feber.  et enterotoksin (CPE) som binder seg til mikrovilli
                                                  og danner porer.  Ved Cl. difficile-infeksjoner har
        Siste foredragsholder var overlege  Aksel
                                                  toxin A og – B en cytotoksisk effekt via GTP-ase
        Schreiner, Haukeland sykehus. Temaet var:
                                                  som angriper enterocyttens actin-cytoskjelett.
        ”Mikrobiell diarre,- Hvorfor og hvordan”.  Betin-
                                                  Dette fører til nedsatt adhesjon, motilitet og kje-
        gelsen  for infeksjon er: inntak av et tilstrekkelig
                                                  motakse. Ervervelse av toksingener skjer via
        antall bakterier som koloniserer tarmslimhinnen og
                                                  transposoner, plasmider og phager.
        har ”kampmidler” mot vertens lokale infeksjons-
        forsvar. Vertsfaktorer: gentype., blodtype, alder,
                                                                ____****____
        hygiene, magesyre, intestinal motilitet, normal-
        floraen og immunitet (sekretorisk Ig A).  Den lo-
        kale immunitet er nedsatt hos AIDS- pasienten.
        Mikrobielle faktorer: toxiner, adhesivitet, inva-
        sivitet, motilitet, kjemotakse, mucinproduksjon.
        Infeksjonsdosen varierer betydelig mellom de ulike
        tarmpatogene mikrober.  Den er relativt liten for S.
        typhi og Shigella, relativt stor for S. enteritidis og
        V, cholera. Mikrobens toxin er avgjørende for den
        enteropatogene effekt.  Eksempler :choleratoxinet
        : stimulerer produksjonen av c- AMP og inhibierer
        samtidig fosfodiesterasen.  Dette fører til enorm
        væskelekkasje og tap av  bikarbonat i tarm (pH9).
                                                                 Fra  Tromsø
   14   15   16   17   18   19   20   21   22   23   24