Page 25 - pesta1999_4
P. 25

Side 25                    -pest-POSTEN


             sterk  hodepine,  samt  verking  i  musklene.  Jeg   gav  blant  annet  noen  glimt  fra  en  skolegutts
             hadde da vasset i spanskesyke i tre kvart år. - "   synsvinkel:  "Samfunnslivet  stanset  opp,  skolene
                                                                 måtte etter hvert stenge, og som artianer slapp jeg
             "Patologisk  anatomisk  fantes  hos  dem  som  døde
             hurtig   av    influensapneumoni,     hyperemisk    store deler av pensum!"
             lungevev og serøst-sangvinolent eksudat. Gir virus   "Kirkestatsråd  Jørgen  Løvland  eraktet  at  hver
             selv forandringer i permeabiliteten av lungeepitel   voksen  person  kunne  få  kjøpt  en  halv  flaske
             og  kapillærer?  Lungevevet  var  infarcert  og     konjakk som medisin mot Den spanske syke... - "
             solidifiert, og preget av en stase som inntraff mer   Og  videre:  ”På  patologisk  avdeling,  Ullevål,
             hyppig             hos            hjertepasienter.    forekom  en  gang  følgende  oppslag:  ”Flere  lik
             De     bakterielle   sekundærinfeksjoner      var   mottages ikke i dag." -
             mangeartede  -  og  vel  opportunistiske  -  med
             pneumokokker,      hemolytiske     streptokokker,   Overlege    Joachim    Voss    (1892-1986)    var
             Pfeiffers  basill,  dvs.  Haemophilus  influenzae,   mikrobiolog, og sjef ved animal  vaksineavdeling
             osv.  -  Vil  antibiotika  kunne  trenge  inn  i  det   ved  Folkehelsa  1931-1962.  Voss  praktiserte  i
             solidifierte  lungevev  med  stase?  Bør  antibiotika   Frankrike  i  ett  års  tid  fra  1918  til  1919,  26  år
             gis profylaktisk, før solidifieringen?”             gammel.  Han  opplevde  spanskesyken  i  et
                                                                 legedistrikt  mellom  Lourdes  og  den  spansk-
             "Senere encephalitis lethargica hos pasientene ble   franske  grensen,  -  i  traktene  Rolandskvadet
             knyttet  til  influensaen.  I  desember  1920  lå  der   stammer fra. Voss fortalte:
             mellom et dusin og et snes av dem på Ullevål. De
             ble vekket julaften, man kom inn med juletreet og   "Jeg hadde to sjåfører som arbeidet  på skift, men
             leste  evangeliet,  og  de  hørte  det  og  nikket  til   selv  måtte  jeg  henge  i  dag  og  natt...  Eneste
             julesalmene,  "her  kommer  dine  arme  små";  og   behandling  var  sengeleie  og  hjertestimulantia.
             sovnet umiddelbart inn igjen...".                   Mange unge, kraftige mennesker lå i den typiske
                                                                 influensapneumoni;  med  rødfiolett  cyanose,
             Axel  Strøm  (1901-1985),  var  assistentlege  ved   engstelige  øyne,  smerter  og  tiltagende  åndenød
             Folkehelsa  1930-34  og  professor  i  sosialmedisin
                                                                 p.g.a. lungeødem. De eldre klarte seg langt bedre,
             195 1-7 1. Han var gymnasiast og 17 år i 1918, og
                                                                 med lavere mortalitet."
                                                                 Mange  slags  remedier  ble  forsøkt.  "Klyster  ble
                                                                 brukt  ved  alle  slags  sykdommer,  endog  ved
                                                                 benbrudd opplevde jeg det. Omslag, for eksempel
                                                                 med  oljede  kålblader,  ble  også  anvendt.  En  tid
                                                                 forsøkte  man  dessuten  daglige  intravenøse
                                                                 injeksjoner av kolloidalt sølv og kolloidalt gull."
                                                                 "Langs  dalene  lå  landsbyer  med  hver  sin  kirke.
                                                                 Man  ringte  med  klokkene  tre  ganger:  Ved  den
                                                                 siste  olje,  etter  døden  og  ved  begravelsen.  Ofte
                                                                 hørtes  klokkene  hele  dagen,  og  for  meg  lød  det
                                                                 som  en  anklage  mot  egen  utilstrekkelighet  og
                                                                 avmakt.
                                                                 Oppholdet  var  interessant,  men  uhyggelig.  Mye
                                                                 var  vondt  å  se,  når  man  overhodet  ikke  kunne
                                                                 hjelpe.  Middelalderens  leger  -  stilt  overfor  de
                                                                 store pestilenser - må ha følt det likedan."


                                                                                    Oslo 1999

                                                                                    Jørgen Vogt

                                                                                    ***___***
                     Axel Strøm (fra ”Norges leger”)
   20   21   22   23   24   25   26   27   28   29   30