Page 8 - pesta2025_2

-pest-POSTEN Side 8

blir erstattet av personer med annen fagbakgrunn, blir mestre, man må inspirere til nysgjerrigheten
og mye av grunnen til denne tendensen er nok at og bruk av litteraturen.
den administrative arbeidsbyrden ofte blir for stor Jeg har selv undervist mye og trives godt med
og blir uforenlig med et samtidig klinisk virke. didaktikken, både overfor medisinstudenter og
Videre er min opplevelse at man ved å være så kolleger. Undervisning bidrar i seg selv til å
mye klinisk til stede som mulig har muligheten reflektere over egen praksis, og jeg siterer ofte
til å kunne lede litt i kraft av en faglig autoritet, Søren Kierkegaards ord om «Skal du lede andre,
og at det blir lettere å sette seg strategiske mål for må du først vite hvor du selv står», men også
avdelingen.
min egen omskrivning om at du faktisk også må
Noe av det viktigste man gjør som leder er å vite hvor de du underviser står er like viktig. Du
rekruttere de riktige medarbeidere. Jeg mener skal ikke undervise for å vise hva du kan, men
infeksjonsmedisinere må evne å ta beslutninger undervise så tilhøreren har forutsetning for å
med potensielt store konsekvenser på usikkert følge deg.
grunnlag. De må være nysgjerrige og ha
interesse for å tilegne seg breddekunnskap.
Infeksjonsmedisinen krever gode analytiske – Du ledet også infeksjonsavdelingen på Ahus
ferdigheter, man må klare å være bevisst på alle gjennom Covid-pandemien og var hyppig å se i
de kognitive bias som påvirker ens tolkninger og pressen som følge av dette. Hva husker du best
vurderinger. Det er nyttig å ha god hukommelse fra det som også må ha vært en unntakstilstand i
da det er et fag hvor det er viktig at man både ledergjerningen?
har interesse for, og evne til, å fortløpende lese Det bildet av pandemien jeg husker best, er at jeg
seg opp og holde seg faglig oppdatert. Som leder sitter i et nærmest tomt og stille tog på vei til Ahus,
av et kollegium er det viktig å gi rom for at nye litt som i togscenen fra «Chihiro og heksene» av
kolleger entrer som noviser, og at det tar tid før de

Jan-Erik er ivrig amatør kokk, og bildet til Vel hjemme ventet nasjonal oppmerksomhet og
høyre er fra ett av to kokkekurs i Thailand i vinter. fortjent vørnad, i alle kanaler.
Der fikk han óg gjensyn med gamle trakter under
Tsunamien i 2004, da han i en liten passbåt red på
den største bølgen han noensinne har ridd. Men
det gikk bra og i to dager triagerte og behandlet
han vettskremte overlevende på sykehuset i Krabi.

Foto: Morten Uglum, Aftenposten