Page 56 - pesta2025_2

-pest-POSTEN Side 56

Skjærgård og slynge den sammen med
Himmel og holmer Livets kryp Dagen, som vekker dig atter,
En sommerdag gryr. mot himlens tomme trone. gir farve og form til tingen.
De stengrå koller, Om dagen har du ditt ansikt.
det hvite fyr . . . . Dypt inne i den mørke natt Overfor Gud er du ingen.
Bølger, bølger mot strand- der lever den tause kvide.
verden i gyllen brann! Den vil jeg hilse med lukket Det tidlige lys, som strømmer
O eventyr. munn gjennem ditt vindusglass,
og vandre mot dypere skogers vinner dig atter for verden.
bunn
Måker ,terner, med Døden ved min side. Her er din plass.
dans i det blå. Men i de dype netter
Bølgekraver Dypt inne i den mørke natt, glir dine hete hender
med knipling på . . . hvor ensomme stjerner brenner, famlende over et ansikt
Strykende seil går frem. der vil jeg møte Livet og som ingen kjenner . . .
Speidende fiskerhjem Døden I allèen
bak knaus og strå. og veie dem, oprakt, mot Vi går gjennom parken,
morgenrøden, hvor regnet slår i bakken.
Åretak, stemmer, i mine skjelvende hender. Du fryser i din kåpe;
menneskebud. Jeg banner for hver dråpe
En båt – en pike som rammer mig i nakken.
med solbrent hud.
Landgang – blinkende fisk – Da ser vi i allèen
kaffebål , røk av brisk . . . en mann, en kvinne, vandre
Herre min gud ! . . .
De går i forårstegnet
Fløytevind , fugleskrik og merker ikke regnet;
Sommeren lang. de merker kun hverandre.
Skjærgård, skjærgård –
tare og tang . . . Slik gikk vi også engang,
Dager i sol og spill, o du min sjels veninde,
netter med stjerneild, så langsomt i allèen,
somrer i sang! og merket ikke sneen
og vårens våte vinde –

Nocturne Ansiktet og eiet ikke sorger
Dypt inne i den mørke natt Mørket, som stormer din rute, undtagen for hverandre . . .
der ulmer en hvileløs tone. sletter ditt ansikt vekk. Nu banner jeg. Du tier.
Den vil jeg søke i skogens Begravet i natt og stillhet Men på allèens stier
dyp ser vi vår ungdom vandre.
dør dine trekk.