Page 20 - pesta2015_4

-pest-POSTEN Side 20

I Brita Skodvin I Jannicke Slettli Wathne
(infeksjonsmedisiner) sitt (klinisk farmasøyt) sitt
prosjekt ”Development prosjekt ”Applying feedback
and implementation of and structural (Health
antimicrobial prescribing information technology)
interventions in hospitals” interventions to promote
er målet å identifisere prudent antibiotic prescrib-
faktorer som påvirker syke- ing”, forsker vi på effekt av
huslegers forskrivning av ulike intervensjoner (tiltak)
antibiotika mtp. å utvikle intervensjoner som rettet mot sykehusleger, som skal gjøre det
fremmer en mer rasjonell forskrivning. I studie enkelt for dem å forskrive riktig, og bidra til
nummer 1 (Skodvin B, ARIC 2015) ble 18 leger bedre oversikt over egen forskrivning. Oversikt
intervjuet, med god spredning på alder, erfaring, over forskrivning gjør det mulig å evaluere
spesialitet og geografi. Resultatene viste at norske egen praksis og å finne fokusområder for
sykehuslegers antibiotikaforskrivning påvirkes endring. I første studie var hovedfokus feedback
av: (tilbakemelding) på egen praksis – enten i form av
’audit med feedback’ eller ’academic detailing’.
• Kulturen med å spørre kolleger når man Avdelinger som er undersøkt er infeksjon,
står fast, hvor infeksjonsmedisineren nyter lunge og gastroenterologi. Her fikk legegruppen
størst tillit i antibiotikaspørsmål, tilbakemelding på egen forskrivningspraksis av
• logistikken (IT systemer og muntlig farmasøyt eller infeksjonsmedisiner.
kommunikasjon) rundt mikrobiologiske
prøver som mange steder er utfordrende, og Målet var å få enhetene til å diskutere egen
reduserer tilgjengeligheten av prøvesvar, forskrivningspraksis og sette seg mål for hvordan
• retningslinjen - jo mer klinisk erfaring leger forskrivning bør endres for å bli mer i tråd med
retningslinjen. I studie 2 skal vi implementere
har, jo mindre vektlegges retningslinjen ved retningslinjer for antibiotikabruk direkte i
forskrivning, elektronisk kurve og måle effekten av dette på
• mangel på formelt lederskap og policy ift. forskrivningen. Målet med beslutningsstøtten er
antibiotikabruk, en tettere kobling mellom indikasjon og valg av
• mangel på systematisk opplæring i antibiotika og at det skal være enkelt å forskrive
antibiotikabruk, og riktig. I studie 3 skal vi ved hjelp av uttrekk av
• pasienters kliniske tilstand – leger data fra elektronisk kurve se på etablering av et
forskriver mer bredspektret antibiotika til kvalitetsregister for antibiotikabruk i sykehus.
alvorlig syke pasienter eller pasienter med Gjennom datauttrekket til kvalitetsregistet skal
uavklarte tilstander. feedback til sykehus, avdelinger og enkeltleger
automatiseres og effekt på forskrivning måles.
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene var I alle studiene vil vi også samle inn data på
frustrasjonen rundt mikrobiologiske prøver og pasientnivå for å sikre at intervensjonene ikke har
prøvesvar. Dette fulgte vi opp i studie nummer negativ effekt på pasientens
2 hvor ansatte ved norske mikrobiologiske utfallsmål.
laboratorier ble intervjuet om hvordan de I Hilde Valen Wæhle
opplevde interaksjonen med klinikerne og (anestesisykepleier) sitt
kliniske avdelinger. Dataene er samlet inn og blir prosjekt ”Safe anti-biotic
nå analysert. Resultatene fra studie 1 og 2 vil være prophylaxis in surgery:
styrende for hvilke tiltak som skal iverksettes og Impact of a tailored care-
hvor. Effekten av tiltakene vil måles både som bundle on adherence
prosessmål og resultatmål. to National antibiotic