Page 18 - pesta2007_1

-pest-POSTEN Side 18

DIKTSPALTEN

Carl Michael

Bellman

1740 - 95

Bellmann, den store svenske nasjonalskald, levet
i en tid da infeksjonssykdommer herjet. Det var
endeløs sosial nød i Stockholm så vel som i
Europa forøvrig, med dårlig hygiene og mangel-
sykdommer, samt få eller ingen behandlings-
muligheter selv for banale tilstander. Ikke å undres
at «Baccus» ble en trøst især for samfunnets
utstøtte, men også for hvermansen som måtte tåle
langt tøffere virkelighet enn de fleste av sine
etterkommere. Bellmann skildrer både hverdags-
liv og fest i sin livsbejaende diktning.
Han fødtes inn i en god middelklassefamilie som
en av 15 barn. Undervisning ble gitt av privat lærer liv (og død) den gangen: kopper, tuberkulose,
i hjemmet, men da han ble alvorlig syk som barn tyfoid, syfilis... En humoristisk gravskrift til en
(mulig av malaria) begynte han i febervillelser å rettsbetjent Bellman hadde et anstrengt forhold
deklamer og synge på vers til sine foreldres store til, beskriver for eksempel «lungsot» (tbc) som
forundring. Etter dette fikk han en musikalsk dødsårsak slik:
utdanning og lærte bl.a. tidlig å spille cister, et
instrumet som ligner lutt (se bildet over). Hva var det för sjukdom,
som kallat Gubben utur värden?
Han debuterte som religiøs dikter i 1757, men Var det förkylning ell` kansje
diktningen gikk mer og mer over i en parodisk pleurèsie?
form. Hans produksjon var svært stor og spente Nej, det var lungsot,
over et vidt register bl.a. skuespill, leilighetsdikt som skynda på den siste färden,
og hele diktsykluser, opera og prosa. Mest kjent Plågsammer hosta och gammalt fylleri.
er han likevel for sine drikkeviser. Utover 1760
og -70 tallet skrev han de flest av sangene i Sosialt og økonomisk gikk det Bellman og hans
«Fredmans Epistlar» og «Fredmans Sånger». I familie alt annet enn godt, de flyttet hyppig og
sistnevntes sang nr. 18, som er valgt til dette alltid til dårligere bosteder Økonomisk var han
nummer av Diktspalten, beskriver han egne knapt i stand til å forsørge familien; han «oppsøkte
traurige erfaringer med «frossan», eller malaria. titt krogen» og hadde andre kvinner, - lik sine
Også i andre deler av diktningen omtales stadig dikteriske figurer. Han døde etter et lengre
infeksjoner, som var en så stor del av menneskenes fenselsopphold, og ble begravet i en fattiggrav.