Page 18 - pesta2007_1
P. 18

-pest-POSTEN                        Side  18


                            DIKTSPALTEN





              Carl Michael


                   Bellman


                     1740 - 95





        Bellmann, den store svenske nasjonalskald, levet
        i en tid da infeksjonssykdommer herjet. Det var
        endeløs  sosial  nød  i  Stockholm  så  vel  som  i
        Europa forøvrig, med dårlig hygiene og mangel-
        sykdommer, samt få eller ingen behandlings-
        muligheter selv for banale tilstander.  Ikke å undres
        at «Baccus» ble en trøst især for samfunnets
        utstøtte, men også for hvermansen som måtte tåle
        langt tøffere virkelighet enn de fleste av sine
        etterkommere. Bellmann skildrer både hverdags-
        liv og fest i sin livsbejaende diktning.
        Han fødtes inn i en god middelklassefamilie som
        en av 15 barn. Undervisning ble gitt av privat lærer  liv (og død) den gangen: kopper, tuberkulose,
        i hjemmet, men da han ble alvorlig syk som barn  tyfoid, syfilis... En humoristisk gravskrift til en
        (mulig av malaria) begynte han i febervillelser å  rettsbetjent Bellman hadde et anstrengt forhold
        deklamer og synge på vers til sine foreldres store  til, beskriver for eksempel «lungsot» (tbc) som
        forundring. Etter dette fikk han en musikalsk  dødsårsak slik:
        utdanning og lærte bl.a. tidlig å spille cister, et
        instrumet som ligner lutt (se bildet over).     Hva var det för sjukdom,
                                                        som kallat Gubben utur värden?
        Han debuterte som religiøs dikter i 1757, men   Var det förkylning ell` kansje
        diktningen gikk mer og mer over i en parodisk   pleurèsie?
        form. Hans produksjon var svært stor og spente  Nej, det var lungsot,
        over et vidt register bl.a. skuespill, leilighetsdikt  som skynda på den siste färden,
        og hele diktsykluser, opera og prosa. Mest kjent  Plågsammer hosta och gammalt fylleri.
        er han likevel for sine drikkeviser. Utover 1760
        og  -70  tallet  skrev  han  de  flest  av  sangene  i  Sosialt og økonomisk gikk det Bellman og hans
        «Fredmans Epistlar» og «Fredmans Sånger». I  familie alt annet enn godt, de flyttet hyppig og
        sistnevntes sang nr. 18, som er valgt til dette  alltid til dårligere bosteder Økonomisk var han
        nummer  av  Diktspalten,  beskriver  han  egne  knapt i stand til å forsørge familien; han «oppsøkte
        traurige erfaringer med «frossan», eller malaria.  titt krogen» og hadde andre kvinner, - lik sine
        Også i andre deler av diktningen omtales stadig  dikteriske  figurer.  Han  døde  etter  et  lengre
        infeksjoner, som var en så stor del av menneskenes  fenselsopphold, og ble begravet i en fattiggrav.
   13   14   15   16   17   18   19   20   21   22   23