Page 25 - pest-POSTEN nr 4, 2003

Side 25 -pest-POSTEN

I nyere tid har Sigmund Skard oversatt eller gjendiktet flere av Horats oder. I diktet ”Gamle
hora” beskriver Horats en skjebne som vel må kunne betegnes som ufrivillig førtidspensjonering, et
problem som heller ikke i dag er ukjent.

Gamle hora
Sjeldan skjer det lenger at galne gutar
kaster stein på glaset ditt, elskhugskåte.
Ingen skiplar svevnen din meir, og døra
kviler i karmen,

ho som før laut sviva så trutt på hengsla.
Langt imellom er det at nokon ropar:
”Skal eg gå i gatene heile natta,
Lydia? Søv du?”

No i aude strete, forsmådd og gammal,
rek du, sår i minnet om vraka elskhug.
Nordablåsten under den nye månen
hardnar i mælet.
Tidt når lysta rin i den gamle skrotten,
rin du til, som brundgalen merr mot hingsten.
Syndleg slitst det ut or ditt herja hjarta
kvidande klage

mot den unge ætt, som vil alltid velja
grønka grein og myrtar med lauv som laver
frisk og fjågt, men slengjer dei visne
vårdlaus på vinden.

2001 kom Johannes Gjerdåker med gjendiktning av 33 oder på Samlaget. Utvalget viser at Horats skrev
mange oder til venner og bekjente. Diktet nedenfor er til ei venninne, som han syntes var alt for opptatt
av astrologi og tallmysterier. Han avslutter diktet med å råde henne til ”carpe diem” – å nyte dagen. Nå
når vi går inn i nytelsens høgtid, kan det vel være verd å vite at uttrykket ”carpe diem” skriver seg fra
Horats.
Slik er avslutningen:
Hugs deg Leuconoë!
Sil no din vin;
Ha ikkje for stor von – stutt som
livslaupet er!
Medan me her talar vil tida fly frå os;
Grip dagen no!
Dagar som kjem?
Lit ikkje stort på dei!

BM