Page 6 - pesta2023_4

-pest-POSTEN Side 6

pest-intervjuet: Pål Aukrust

En ingess skal liksom sammenfatte,
men det er ikke mulig å kort beskrive
kollega Pål Aukrust sin faglige
karriere. Les heller dette (lange)
intervjuet og bli, som meg, imponert
over hva denne beskjedne mannen
har betydd for norsk forskning. Det
viktigste har vært å få det til å gro
rundt og etter seg, har vært hans
mantra. En forskningens ”gartner”.

Jeg møter Pål i hans ”andre hjem”, Rikshospitalet. Vi flyttet til Hamar da jeg var 14 år, i 1964,
Han har vekslet mellom leder av Seksjon for for far var prest der i fem år. Jeg kom fort inn i
klinisk immunologi og infeksjonsmedisin skøytemiljøet og hadde Johs Tennman som trener
og leder/senere seksjonsleder på Institutt for (en legende i norsk skøytesport, red. anm.). Jeg
indremedisinsk forskning. Fra høsten 2021 var innmari god til å trene, men ikke spesielt god
ble han pensjonert fra den kliniske jobben til å konkurrere. Men jeg lærte å presse meg, og
men fortsatte som forsker ved Institutt for skjønte at når du har blodsmak i munnen så er
indremedisinsk forskning. Korridoren her er det bare å legge til et gir til, men passe på ikke å
tapetsert med portretter av tidligere PhD’ere, overtrene. Det er noe jeg har tatt med meg videre i
hvorav rundt 30 er veiledet av intervjuobjektet. livet, at det å bli sliten er ikke noen krise egentlig.
Vi avklarer raskt at samtalen bare i liten grad skal – Og i skolen, var du den kunnskapstørste typen
omhandle private ting og at faget er det sentrale. eller var andre ting viktigere?
Men litt om barndom og oppvekst hører med. Tja, jeg gjorde det jo bra og kom inn på medisin
– Jeg trodde du var ekte ”hamring”, men så er og sånn, men et gjennombrudd for læring kom
du altså Oslo-gutt? først etter videregående. Allerede forberedende
Nåja, jeg vokste opp på Eiksmarka utenfor Oslo, var kjempeinteressant, det var så mange rare
det var jo på 50-tallet og bare bondelandet der da. ting å lure på. Og mens alt tidligere bare hadde
Jeg hadde en fin barndom, med mye lek og moro. vært pugging og repetisjon, så avlærte jeg meg
Far var teolog, og jobbet på universitetet mens mor den der trekkpapirmetoden fra skolen under
hadde russisk, engelsk og norsk mellomfag, så jeg medisinstudiet og gikk mer og tenkte på ting. Jeg
kommer fra en akademikerfamilie. En yngre bror gjennomleste stort sett bare én gang, men startet
er professor innen kulturhistorie og museologi – hver dag med en time der jeg oppsummerte det
han er emeritus, og du vet det er bare i vårt fag jeg hadde lært de siste ukene, og gikk lange turer
man holder på langt ut over pensjonsalder. Av og om kvelden og tenkte på det. Jeg endret totalt
til misunte jeg broren min, hvor forskningen var måten å tilegne meg kunnskap på, og liksom
hoveddelen med lange diskusjoner over en kopp penetrerte ting.
kaffe á la Oxford scenene fra serier som Morse – Medisin da, valgte du det av en spesiell grunn,
og Lewis, men i store og det hele har jeg elsket hadde du noen forbilder for eksempel?
kombinasjonen mellom klinikk og forskning Nei overhodet ikke, og ikke var det noe press. Jeg
mellom pasienter og laboratoriet. valgte helt selv. Foreldrene mine hadde nærmest
– Og så flyttet dere til Hamar etter hvert, hvorfor bestilt plass oppe på NTH som det het den gang.
det? Jeg valgte Bergen og begynte på medisin i 1970,