Page 8 - pesta2022_2
P. 8

Side 8            -pest-POSTEN


                   pest-intervjuet:  Bjørn Myrvang

        Det er ikke mange tropemedisinere i Norge,
        og knapt noen med så mange jern i ilden
        som dagens intervjuobjekt. Tilfeldighetene
        spilte  inn på karrierevalget for trønderen
        som ble Bærums-boer, men som aldri har
        glemt sine røtter. Etiopia og leprainstituttet
        AHRI ga tidlig ”hands-on” på tropemedisin
        og utallige er de leger som senere har vært
        med Bjørn på tur til fjerntliggende strøk for
        læring og studier. For infeksjonsforeningen,
        og ikke minst pest-POSTEN, har ”Ursus”
        betydd svært mye. Og selvsagt har han satt mange spor etter seg innen klinikk og forskning,
        med en bredere palett en kun tropiske sykdommer. Jeg besøkte den spreke 82-åringen i
        hjemmet for å høre mer fra et spennende yrkesliv.

        – Bjørn, vi begynner med oppvekst og barndom i   Cand. med. 1966 i Oslo (se  pest-POSTEN nr.
        slike intervjuer for å bli litt bedre kjent. Jeg har   2, 2002 ”Et 40-årsminne”). Men trass i en god
        jo kjent deg i mange år, spesielt gjennom pest-  studietid, var jeg egentlig bestemt på ikke å komme
        POSTEN, men vet knapt mer enn at du er trønder?  tilbake til Oslo, der kunne man jo ikke bo! Jeg traff
                                                  Vigdis i Kristiansand. Vi giftet oss 1967, og har tre
        Ja, ækt’ trønder. Jeg vokste opp i bygda Hegra –   sønner sammen. Jeg var turnuskandidat i Berg og
        vel  fire  mil  øst  for  Trondheim,  blant  arbeidere
        og bønder. Det var fem barn og stram økonomi i   Torsken på Senja og valgte Hjerkinn, som sted for
                                                  militærtjenesten. Deretter meldte spørsmålet seg:
        heimen, og jeg fikk som barn og ungdom erfaring   hva skal jeg nå gjøre videre?
        og inntekt i ferier fra arbeid på gård, sagbruk,
        kontor og anlegg. Det bidro til muligheter til   Tilfeldig at det ble Afrika
        skolegang etter realskole på Stjørdal´n, og det ble   Jeg kom over en annonse i Tidsskriftet i desember
        tre år på Landsgymnaset på Steinkjer, ti mil unna.   1968 – man skulle åpne et forskningsinstitutt for
        Det var fine år for meg, jeg var nokså aktiv blant   lepra, kalt  Armauer Hansen  Research Institute
        annet i gymnasiesamfunnet og var russeformann i   (AHRI), i Addis Abeba.   Der skulle det etter intervju
        1960.                                     ansettes en norsk lege med forskningserfaring.
                                                  Jeg oppfylte definitivt bare det første kravet, men
                                                  sendte inn søknad og ble innkalt til intervju hos
                                                  Morten Harboe, Norges fremste immunolog på den
                                                  tiden, som skulle lede instituttet i startfasen. Jeg
                                                  ble svært overrasket og fantastisk glad da jeg en tid
                                                  etter intervjuet ble tilbudt stillingen. Enten var det
                                                  få søkere, eller kanskje Harboe likte at jeg hadde
                                                  jobbet på utposter som ytre Senja og på Hjerkinn
                                                  på Dovre ..... jeg vet ikke. I tillegg til Harboe som
                                                  direktør, ble en indisk patolog også ansatt, og med
                                                  to laboratoriepersoner var vi i alt fem personer,
                                                  som skulle starte det nye forskningsinstituttet.
          Unge Bjørn strakte seg langt på flere vis..  Så dro jeg av gårde til Etiopia i 1969 med Vigdis
   3   4   5   6   7   8   9   10   11   12   13