Page 8 - pesta2022_2

Side 8 -pest-POSTEN

pest-intervjuet: Bjørn Myrvang

Det er ikke mange tropemedisinere i Norge,
og knapt noen med så mange jern i ilden
som dagens intervjuobjekt. Tilfeldighetene
spilte inn på karrierevalget for trønderen
som ble Bærums-boer, men som aldri har
glemt sine røtter. Etiopia og leprainstituttet
AHRI ga tidlig ”hands-on” på tropemedisin
og utallige er de leger som senere har vært
med Bjørn på tur til fjerntliggende strøk for
læring og studier. For infeksjonsforeningen,
og ikke minst pest-POSTEN, har ”Ursus”
betydd svært mye. Og selvsagt har han satt mange spor etter seg innen klinikk og forskning,
med en bredere palett en kun tropiske sykdommer. Jeg besøkte den spreke 82-åringen i
hjemmet for å høre mer fra et spennende yrkesliv.

– Bjørn, vi begynner med oppvekst og barndom i Cand. med. 1966 i Oslo (se pest-POSTEN nr.
slike intervjuer for å bli litt bedre kjent. Jeg har 2, 2002 ”Et 40-årsminne”). Men trass i en god
jo kjent deg i mange år, spesielt gjennom pest- studietid, var jeg egentlig bestemt på ikke å komme
POSTEN, men vet knapt mer enn at du er trønder? tilbake til Oslo, der kunne man jo ikke bo! Jeg traff
Vigdis i Kristiansand. Vi giftet oss 1967, og har tre
Ja, ækt’ trønder. Jeg vokste opp i bygda Hegra – sønner sammen. Jeg var turnuskandidat i Berg og
vel fire mil øst for Trondheim, blant arbeidere
og bønder. Det var fem barn og stram økonomi i Torsken på Senja og valgte Hjerkinn, som sted for
militærtjenesten. Deretter meldte spørsmålet seg:
heimen, og jeg fikk som barn og ungdom erfaring hva skal jeg nå gjøre videre?
og inntekt i ferier fra arbeid på gård, sagbruk,
kontor og anlegg. Det bidro til muligheter til Tilfeldig at det ble Afrika
skolegang etter realskole på Stjørdal´n, og det ble Jeg kom over en annonse i Tidsskriftet i desember
tre år på Landsgymnaset på Steinkjer, ti mil unna. 1968 – man skulle åpne et forskningsinstitutt for
Det var fine år for meg, jeg var nokså aktiv blant lepra, kalt Armauer Hansen Research Institute
annet i gymnasiesamfunnet og var russeformann i (AHRI), i Addis Abeba. Der skulle det etter intervju
1960. ansettes en norsk lege med forskningserfaring.
Jeg oppfylte definitivt bare det første kravet, men
sendte inn søknad og ble innkalt til intervju hos
Morten Harboe, Norges fremste immunolog på den
tiden, som skulle lede instituttet i startfasen. Jeg
ble svært overrasket og fantastisk glad da jeg en tid
etter intervjuet ble tilbudt stillingen. Enten var det
få søkere, eller kanskje Harboe likte at jeg hadde
jobbet på utposter som ytre Senja og på Hjerkinn
på Dovre ..... jeg vet ikke. I tillegg til Harboe som
direktør, ble en indisk patolog også ansatt, og med
to laboratoriepersoner var vi i alt fem personer,
som skulle starte det nye forskningsinstituttet.
Unge Bjørn strakte seg langt på flere vis.. Så dro jeg av gårde til Etiopia i 1969 med Vigdis