Page 34 - pesta2013_3
P. 34

SPC






       Reyataz “Bristol-Myers Squibb”  Nefrolitiasis er rapportert. Hvis det oppstår tegn eller symptomer må   nytte står i rimelig forhold til risikoen for systemiske effekter av
       Proteasehemmer. ATC-nr.: J05A E08   det vurderes å midlertidig avbryte eller seponere behandlingen. Immunt   kortikosteroider. En dosereduksjon  av glukokortikoidet bør overveies,
       KAPSLER, harde 150 mg, 200 mg og 300 mg: Hver kapsel inneh.:   reaktiveringssyndrom: Inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske   sammen med nøye overvåkning av lokale og systemiske effekter, eller
       Atazanavirsulfat tilsv. atazanavir 150 mg, resp. 200 mg og 300 mg,   eller gjenværende opportunistiske patogener  kan oppstå  hos hiv-  bytte til et glukokortikoid som ikke er substrat for CYP 3A4 (f.eks.
       laktose, 82,18 mg, resp. 109,57 mg og 164,36 mg, hjelpestoffer.   infiserte med alvorlig immunsvikt ved behandlingsstart, og medføre   beklometason). Dersom kortikosteroider skal seponeres, må dosen
       Fargestoff: Indigokarmin (E 132), titandioksid (E 171). Indikasjoner:   alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer, spesielt de   reduseres gradvis over lengre tid. Samtidig bruk av sildenafil, tadalafil,
       Behandling av hiv-1-infiserte voksne og pediatriske pasienter fra 6 år og   første ukene eller månedene etter behandlingsstart. Ethvert symptom   vardenafil kan medføre økt konsentrasjon av PDE5-hemmeren, og økning
       eldre, gitt sammen med lavdose ritonavir og i kombinasjon med andre   på inflammasjon bør utredes, og om nødvendig behandles. Osteonekrose:   i PDE5-assosierte bivirkninger som hypotensjon, synsforstyrrelser og
       antiretrovirale legemidler. Dosering: Behandlingen bør startes av lege   Osteonekrose er rapportert i særlig grad ved fremskreden hiv-sykdom og/  priapisme. Ved samtidig administrering av et oralt antikonsepsjonsmiddel
       med erfaring i behandling av hiv-infeksjon. Voksne: Anbefalt dose er 300   eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling   anbefales det at antikonsepsjonsmidlet inneholder minst 30 µg
       mg 1 gang daglig i kombinasjon med ritonavir 100 mg 1 gang daglig. Hvis   (CART). Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte,   etinyløstradiol og at pasienten minnes på nøyaktig etterlevelse av dette
       atazanavir med ritonavir administreres sammen med didanosin, anbefales   leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Utslett: Utslett er vanligvis milde   doseringsregimet for antikonsepsjon. Samtidig bruk med andre hormonelle
       det å ta didanosin på fastende mage, 2 timer etter atazanavir med   til moderate makulopapulære huderupsjoner som forekommer innen de   antikonsepsjonsmidler eller orale antikonsepsjonsmidler som inneholder
       ritonavir. Barn og ungdom 6-<18 år: Dosen er basert på kroppsvekt, som   3 første ukene etter oppstart av behandling. Stevens-Johnsons syndrom   andre progestogener enn norgestimat er ikke undersøkt og bør unngås.
       vist i tabell, og skal ikke overskride den anbefalte dosen til voksne.    (SJS), erythema multiforme, toksiske huderupsjoner og legemiddelutslett   Alternative sikre prevensjonsmetoder anbefales. Samtidig administrering av
                                   med eosinofile og systemiske symptomer (DRESS), er rapportert. Pasienten   atorvastatin  anbefales  ikke.  Dersom bruk av atorvastatin anses som
                                   bør informeres om tegn og symptomer, og observeres nøye for hudreaksjoner.   strengt nødvendig, bør lavest mulig atorvastatindose gis under nøye
         Kroppsvekt (kg)  Atazanavirdose  Ritonavirdose 1  Seponer dersom alvorlig utslett utvikles. Tidlig diagnostisering og umiddelbar   sikkerhetsovervåkning.  Bruk  av andre HMG-CoA-reduktasehemmere
          15-<20   150 mg   100 mg 2  seponering er den beste måten å håndtere slike tilfeller på. Behandlingen må   som ikke metaboliseres via CYP 3A4, som pravastatin eller fluvastatin, er
                                   ikke gjenopptas dersom pasienten har utviklet SJS eller DRESS forbundet   ikke undersøkt, og forsiktighet bør utvises pga. potensiale for økt
          20-<40   200 mg   100 mg  med bruk av atazanavir. Kapslene inneholder laktose og skal ikke   eksponering. Samtidig administrering av buprenorfin krever klinisk
           ≥40     300 mg   100 mg  brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-  overvåkning mht. sedasjon og kognitive effekter. Samtidig administrering
                                   galaktosemalabsorpsjon. Preparatet må brukes med forsiktighet, og   med salmeterol kan føre til økte konsentrasjoner av salmeterol, og en økning
        1  Ritonavir kapsler, tabletter eller mikstur.  kun hvis fordelen er større enn risikoen, hos pediatriske pasienter med   i salmeterolassosierte bivirkninger, og er ikke anbefalt. En dosereduksjon av
        2  Ritonavir mikstur (80-100 mg) kan brukes til pediatriske pasienter fra   tidligere ledningsforstyrrelser (≥2. grad AV- eller kompleks grenblokk). Basert   buprenorfin kan vurderes. Det er ikke nødvendig med dosejustering ved
         15-<20 kg når de ikke kan svelge kapsler/tabletter.  på tilstedeværelsen av kliniske funn (f.eks. bradykardi) anbefales overvåkning   samtidig administrering av metadon. Samtidig administrering av sildenafil
                                   av hjertet. Interaksjoner: Samtidig administrering av andre proteasehemmere   kan føre til økte konsentrasjoner av PDE5-hemmeren, og en økning i PDE5-
       Anbefales ikke til barn <15 kg i kombinasjon med lavdose ritonavir. Barn   anbefales ikke. Ritonavir 100 mg 1 gang daglig brukes som en forsterker av   hemmerassosierte bivirkninger. En sikker og effektiv dose i kombinasjon
       <6 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger   atazanavirs farmakokinetikk. Samtidig administrering med indinavir anbefales   med atazanavir/ritonavir er ikke fastslått for sildenafil når den brukes til å
       kan gis. Bør ikke brukes til barn <3 måneder av hensyn til forhold   ikke da indinavir er forbundet med indirekte ukonjugert hyperbilirubinemi pga.   behandle pulmonal arteriell hypertensjon. Sildenafil er kontraindisert, når
       vedrørende sikkerhet, spesielt med tanke på den potensielle risikoen for   hemming av UGT. Atazanavirkonsentrasjonen reduseres ved samtidig bruk   den brukes til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon. Midazolam og
       kernikterus.  Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør   med tenofovir. Tenofovirkonsentrasjonen øker ved samtidig bruk med   triazolam metaboliseres i høy grad via CYP 3A4. Atazanavir/ritonavir skal
       brukes med forsiktighet ved mildt nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes   atazanavir og ritonavir. Pasienter skal monitoreres nøye for tenofovirassosierte   ikke administreres samtidig med triazolam eller oralt administrert
       ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Graviditet og etter fødselen:   bivirkninger, inkl. renale sykdommer. Samtidig administrering av nevirapin   midazolam, og forsiktighet bør utvises når atazanavir/ritonavir administreres
       Under svangerskapets 2. og 3. trimester: Atazanavir 300 mg med ritonavir   eller efavirenz anbefales ikke. Hvis samtidig administrering av et NNRTI er   samtidig med parenteralt administrert midazolam. Dersom atazanavir
       100 mg vil muligens ikke gi tilstrekkelig eksponering for atazanavir, særlig   nødvendig, kan en vurdere å øke både atazanavir og ritonavirdosene til hhv.   administreres samtidig med parenteralt administrert midazolam, skal dette
       når atazanaviraktiviteten eller hele regimet kan bli satt i fare pga.   400 mg og 200 mg, i kombinasjon med tett klinisk monitorering.   gjøres på en intensivavdeling eller tilsvarende for å sikre nøye klinisk
       resistens. Pga. begrensede data, og fordi det er variasjoner mellom   Dosejusteringer er ikke nødvendig for raltegravir. Samtidig administrering av   overvåkning og riktig medisinsk behandling mht. respirasjonshemming og/
       gravide, kan det vurderes å benytte terapeutisk legemiddelovervåkning   atazanavir/ritonavir og boceprevir resulterte i lavere eksponering av   eller  forlenget  sedasjon.  Dosejustering av midazolam bør vurderes.
       for å sikre adekvat eksponering. Det forventes en risiko for ytterligere   atazanavir, som kan assosieres med dårligere effekt og tap av hiv-kontroll.   Graviditet/Amming: Overgang i placenta: En moderat mengde data fra
       nedsatt atazanavireksponering når atazanavir gis sammen med legemidler   Samtidig bruk av denne kombinasjonen kan vurderes i hvert enkelt tilfelle,   gravide kvinner indikerer ingen toksiske misdannelser av atazanavir. Skal
       som er kjent for å redusere dets eksponering (f.eks. tenofovir eller H 2 -  dersom det anses som nødvendig, hos pasienter med undertrykket hiv-  bare brukes under graviditet hvis klinisk fordel kan forsvare potensiell risiko.
       reseptorantagonister). Hvis tenofovir eller en H 2 -reseptorantagonist er   virusmengde og med en hiv-virusstamme uten mistenkt resistens mot hiv-  Det er ukjent om administrering under graviditet vil forverre fysiologisk
       nødvendig, kan en doseøkning til atazanavir 400 mg med ritonavir 100 mg   regimet. Økt klinisk og laboratorisk overvåkning for hiv-undertrykkelse er   hyperbilirubinemi og føre til kernikterus hos nyfødte og spedbarn. Ekstra
       med terapeutisk legemiddelovervåkning vurderes. Det anbefales ikke å   påkrevd. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av klaritromycin,   overvåkning  og  alternativ behandling til atazanavir bør  overveies  i
       bruke atazanavir med ritonavir til gravide som får både tenofovir og en   ketokonazol og itrakonazol. Høye doser av ketokonazol og itrakonazol   perinatalperioden. Overgang i morsmelk: Ukjent hos mennesker. Utskilles i
       H 2 -reseptorantagonist. Etter fødselen: Atazanavireksponeringen kan øke   anbefales ikke. Samtidig administrering av vorikonazol anbefales ikke med   melken hos rotter. For å unngå hiv-overføring, bør hiv-smittede ikke under
       i løpet av de 2 første månedene etter fødselen. Derfor må pasienter som   mindre en nytte-risikovurdering rettferdiggjør bruk. Gitt sammen med   noen omstendighet amme. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10):
       nylig har født følges tett opp med hensyn på bivirkninger. I denne tiden bør   atazanavir/ritonavir er anbefalt vorikonazoldose 200 mg 2 ganger/dag   Gastrointestinale: Oppkast, diaré, abdominalsmerter, kvalme, dyspepsi.
       pasienter som nylig har født følge samme doseringsanbefalinger   ved minst et fungerende CYP 2C19-allel, og 50 mg 2 ganger/dag til   Hud: Utslett. Lever/galle: Gulsott. Nevrologiske: Hodepine. Øye: Okulær
       som ikke-gravide, inkl. de som får legemidler kjent for å påvirke   pasienter uten funksjonelt CYP2 C19-allel. Hos de fleste forventes en   ikterus. Øvrige: Lipodystrofisyndrom, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til
       atazanavireksponeringen. Administrering: Tas med mat. Svelges hele.   reduksjon i eksponering av både vorikonazol og atazanavir. Hos et lite   <1/100):  Gastrointestinale: Pankreatitt, gastritt,  abdominal  distensjon,
       Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.   antall pasienter uten funksjonelt CYP 2C19-allel forventes signifikant   aftøs stomatitt, flatulens, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypertensjon, «torsades
       Moderat til alvorlig leversvikt. Samtidig bruk av azatanavir/lavdose   forhøyet vorikonazoleksponering. Genotyping av pasientens CYP 2C19   de pointes». Hud: Erythema multiforme, toksiske huderupsjoner,
       ritonavir med rifampicin. PDE5-hemmeren sildenafil er kontraindisert   bør utføres, hvis mulig, når vorikonazolbehandling er nødvendig. Dersom   legemiddelutslett med eosinofile og systemiske symptomer (DRESS),
       når den brukes kun til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon   kombinasjonen ikke kan unngås anbefales følgende på bakgrunn av CYP   urticaria, alopesi, pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitet.
       (PAH). Samtidig bruk av CYP 3A4-substrater med smalt terapeutisk   2C19-status:  Ved minst et funksjonelt CYP 2C19-allel anbefales tett   Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Hepatitt, gallestenslidelse,
       vindu (f.eks. alfuzosin, astemizol, terfenadin, cisaprid, pimozid,   monitorering for tap av effekt av både vorikonazol (kliniske tegn) og   kolestase. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelatrofi,
       kinidin, bepridil, triazolam, oralt midazolam, ergotalkaloider) og   atazanavir (virologisk respons), hos pasienter uten funksjonelt CYP 2C19-  artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati, synkope, amnesi,
       prikkperikumpreparater. Samtidig bruk av simvastatin eller lovastatin,   allel anbefales tett klinisk og laboratorisk monitorering av bivirkninger   svimmelhet, søvnighet, dysgeusi. Nyre/urinveier: Nefrolitiasis, hematuri,
       pga. økt risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse. Forsiktighetsregler:   forbundet med vorikonazol. Dersom genotyping ikke er mulig, bør full   proteinuri, pollakisuri. Psykiske: Depresjon, desorientering, angst, insomni,
       Forholdsregler må benyttes for ikke å smitte andre med hiv gjennom   monitorering av sikkerhet og effekt gjennomføres. Anbefalt dose av   søvnforstyrrelser, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Diabetes,
       blod eller seksuell kontakt. Samtidig administrering med ritonavir ved   rifabutin er 150 mg 3 ganger/uke når det gis samtidig med atazanavir/  hyperglykemi, vekttap, vektøkning, anoreksi, økt appetitt. Øvrige:
       doser på >100 mg 1 gang pr. dag er ikke klinisk evaluert. Bruk av   ritonavir. Økt overvåkning må tilsikres, og dosereduksjon av rifabutin til   Brystsmerter, sykdomsfølelse, feber, asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til
       høyere doser ritonavir kan endre sikkerhetsprofilen av atazanavir   150 mg 2 ganger/uke er anbefalt til pasienter som ikke tolererer dosen.   <1/1000): Hjerte/kar: QT-forlengelse, ødem, palpitasjon. Hud: Stevens-
       (bivirkninger på hjertet, hyperbilirubinemi) og anbefales derfor ikke.   Rifampicin og atazanavir/lavdose ritonavir er kontraindisert. Samtidig   Johnsons syndrom, vesikulobulløst utslett, eksem, vasodilatasjon. Lever/
       Bare når atazanavir og ritonavir er administrert samtidig med efavirenz   administrering med tenofovir og H 2 -reseptorantagonist anbefales ikke.   galle: Hepatosplenomegali, galleblærebetennelse. Muskel-skjelettsystemet:
       kan en doseøkning av ritonavir til 200 mg 1 gang daglig vurderes, men   Dersom kombinasjonen ikke kan unngås, er det nødvendig med nøye   Myopati. Nyre/urinveier: Nyresmerter. Øvrige: Forstyrrelser i ganglaget.
       nøye klinisk overvåkning må tilsikres. Nedsatt leverfunksjon: Bør   monitorering. Ved samtidig administrering med H 2 -reseptorantagonist til   Tilfeller av osteonekrose er rapportert. Undersøkelser: Forhøyet total
       brukes med forsiktighet ved mildt nedsatt leverfunksjon. Skal ikke   pasienter som ikke tar tenofovir, skal en dose tilsv. famotidin 20 mg 2   bilirubin, forhøyet kreatinkinase, forhøyet  ALAT/SGPT,  forhøyet  ASAT/
       brukes ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med   ganger daglig ikke overskrides. Ved behov for høyere dose kan økning av   SGOT, lave verdier av nøytrofiler, forhøyet lipase. Kombinasjonsbehandling
       nedsatt leverfunksjon, deriblant kronisk aktiv hepatitt, har større hyppighet   atazanavirdose til 400 mg i kombinasjon med ritonavir 100 mg vurderes.   med antiretrovirale legemidler har vært forbundet med omfordeling av
       av unormale leverfunksjoner under antiretroviral kombinasjonsbehandling   Samtidig administrering med protonpumpehemmere anbefales ikke.   kroppsfett (lipodystrofi) hos hiv-pasienter, bl.a. tap av underhudsfett perifert
       og skal overvåkes iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdom,   Dersom kombinasjonen ikke kan unngås, er det nødvendig med nøye   og i ansiktet, økt intraabdominalt og visceralt fett, hypertrofi av brystene og
       må avbrudd eller seponering av behandlingen vurderes. Nedsatt nyrefunksjon:   monitorering og økt atazanavirdose til 400 mg i kombinasjon med ritonavir   dorsocervikal fettopphopning (tyrenakke). Kombinasjonsbehandling med
       Atazanavir med ritonavir anbefales ikke ved hemodialyse.  QT-forlengelse:   100 mg. Dosen av protonpumpehemmere bør ikke overskride dose tilsv.   antiretrovirale legemidler er blitt forbundet med metabolske forstyrrelser
       Preparatet bør brukes med forsiktighet ved overledningsproblemer (2. grads   omeprazol 20 mg. Atazanavir med ritonavir skal administreres 2 timer før   som hypertriglyseridemi, hyperkolesterolemi, insulinresistens, hyperglykemi
       eller høyere AV-blokk eller kompleks grenblokk), og bare hvis fordelene er   eller 1 time etter antacida eller bufrede legemidler. Samtidig bruk med   og hyperlaktatemi. Pediatrisk populasjon: Sammenlignbart med det som
       større enn risikoen. Spesiell forsiktighet må utvises når atazanavir forskrives   alfuzosin gir potensiale for økte alfuzosinkonsentrasjoner som kan føre   er sett hos voksne. Asymptomatisk 1. grad (23%) og 2. grad (1%) AV-
       sammen med legemidler som har potensiale til å forlenge QT-intervallet og/  til hypotensjon, og er derfor kontraindisert. Samtidig administrering med   blokk er rapportert. Økning i total bilirubin oppstod hos 45% av pasientene.
       eller hos pasienter med tidligere eksisterende risikofaktorer (bradykardi,   warfarin kan potensielt føre til en reduksjon eller, mer uvanlig, en økning   Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Erfaring med akutt overdosering
       medfødt QT-forlengelse, elektrolyttforstyrrelser). Hemofili: Hos pasienter med   i INR. Det anbefales å overvåke INR nøye, spesielt når beh andlingen   hos mennesker er begrenset. Enkeltdoser på opptil 1200 mg er tatt av
       hemofili A og B er det rapportert om økt blødningstendens med spontane   startes. Atazanavir hemmer UGT og kan interferere med metabolismen   friske, uten symptomatisk negativ effekt. Høye doser kan gi gulsott
       hudhematomer og leddblødninger ved behandling med proteasehemmere.   av irinotekan, noe som kan gi økt irinotekantoksisitet. Pasientene må   (uten samtidig endring i leverfunksjonsprøver) eller forlenget PR-
       Pasienter med hemofili bør derfor gjøres oppmerksomme på muligheten for   monitoreres nøye mht. bivirkninger relatert til irinotekan. Plasma-  intervall. Behandling: Støttetiltak som overvåkning av vitale tegn, EKG
       økt blødningstendens. Metabolske forstyrrelser: Kombinasjonsbehandling   konsentrasjonen av immunsuppressiver (ciklosporin, takrolimus,   og observasjon av pasientens kliniske tilstand. Uabsorbert atazanavir
       med antiretrovirale legemidler er forbundet med lipodystrofi hos hiv-  sirolimus) kan øke ved samtidig bruk av atazanavir/ritonavir. Hyppigere   kan fjernes med emese, mageskylling eller administrering av aktivt kull.
       pasienter. Kliniske tegn på lipodystrofi bør vurderes. Kombinasjonsbehandling   konsentrasjonsovervåkning av immunsuppressiver anbefales inntil   Dialyse har sannsynligvis liten effekt. Intet spesifikt antidot. Se
       med antiretroviral terapi (CART) er assosiert med dyslipidemi. Det bør tas   plasmanivåene er stabilisert. Forsiktighet bør utvises ved samtidig   Giftinformasjonens anbefalinger J05A E08. Egenskaper: Klassifisering:
       hensyn til målinger av fastende serumlipider og blodglukose. Hyperglykemi:   administrering av antiarytmika, og overvåkning av terapeutisk konsentrasjon   Proteasehemmer. Virkningsmekanisme: Selektiv hemmer av Gag-Pol-
       Ny forekomst av diabetes mellitus,  hyperglykemi  og  forverring  av   anbefales om mulig. Det anbefales at startdosen med diltiazem reduseres   proteiner i virusinfiserte celler. Dette fører til at dannelsen av modne
       eksisterende diabetes mellitus er rapportert ved bruk av proteasehemmere.   med 50%, med påfølgende titrering etter behov og EKG-overvåkning.   viruspartikler og infisering av andre celler forhindres. Absorpsjon: 2,5
       Hyperbilirubinemi:  Reversible økninger i indirekte (ukonjugert) bilirubin   Forsiktighet utvises ved samtidig administrering av verapamil. Samtidig   timer etter administrering av 300 mg atazanavir og 100 mg ritonavir, tatt
       forbundet med hemming av UDP-glukoronyltransferase (UGT) kan   bruk av atazanavir/ritonavir og flutikason kan gi betydelig økt   sammen med mat, er C max  for atazanavir ca. 4466 ng/ml og AUC ca.
       forekomme. Økning i hepatiske transaminaser som forekommer med   plasmakonsentrasjon av flutikason, mens kroppens eget kortisolnivå   44185 ng/ml/time. Absorpsjonen kan reduseres dersom pH i magesekken
       økning i bilirubin hos pasienter som får atazanavir bør evalueres for   kan reduseres med opptil 90%. Systemiske kortikosteroideffekter, inkl.   øker, uavhengig av årsaken til pH-økningen. Proteinbinding: Ca. 86%.
       alternative etiologier. Annen antiretroviral behandling enn atazanavir   Cushings syndrom og binyresuppresjon, er sett hos pasienter som har fått   Halveringstid: Ca. 12 timer. Metabolisme: Hovedsakelig via CYP 3A4 til
       bør ev. vurderes dersom gulsott eller skleral ikterus er uakseptabelt.   ritonavir og inhalert eller intranasalt flutikason. Dette kan også forekomme   oksygenerte metabolitter. Utskillelse: Ca. 79% via feces, ca. 13% via urin.
       Dosereduksjon av atazanavir anbefales ikke da det kan resultere i   for andre kortikosteroider (f.eks. budesonid) som metaboliseres via CYP   Pakninger og priser: 150 mg: 60 stk (boks) kr 3828,40 200 mg: 60 stk.
       tap av terapeutisk effekt og utvikling av resistens.  Nefrolitiasis:   3A-systemet. Samtidig administrering av atazanavir/ritonavir og denne   (boks) kr 3833,00 300 mg: 30 stk (boks) kr 3823,80.
                                   typen glukokortikoider anbefales derfor ikke, så sant ikke behandlingens   Sist endret: 12.06.2013
             Karenslyst Allé 8 b Skøyen 0278 Oslo • Phone +47 67 55 53 50 • Fax +47 67 55 53 52 • www.b-ms.no
   29   30   31   32   33   34   35   36   37   38   39