Page 34 - pesta2013_3
P. 34
SPC
Reyataz “Bristol-Myers Squibb” Nefrolitiasis er rapportert. Hvis det oppstår tegn eller symptomer må nytte står i rimelig forhold til risikoen for systemiske effekter av
Proteasehemmer. ATC-nr.: J05A E08 det vurderes å midlertidig avbryte eller seponere behandlingen. Immunt kortikosteroider. En dosereduksjon av glukokortikoidet bør overveies,
KAPSLER, harde 150 mg, 200 mg og 300 mg: Hver kapsel inneh.: reaktiveringssyndrom: Inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske sammen med nøye overvåkning av lokale og systemiske effekter, eller
Atazanavirsulfat tilsv. atazanavir 150 mg, resp. 200 mg og 300 mg, eller gjenværende opportunistiske patogener kan oppstå hos hiv- bytte til et glukokortikoid som ikke er substrat for CYP 3A4 (f.eks.
laktose, 82,18 mg, resp. 109,57 mg og 164,36 mg, hjelpestoffer. infiserte med alvorlig immunsvikt ved behandlingsstart, og medføre beklometason). Dersom kortikosteroider skal seponeres, må dosen
Fargestoff: Indigokarmin (E 132), titandioksid (E 171). Indikasjoner: alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer, spesielt de reduseres gradvis over lengre tid. Samtidig bruk av sildenafil, tadalafil,
Behandling av hiv-1-infiserte voksne og pediatriske pasienter fra 6 år og første ukene eller månedene etter behandlingsstart. Ethvert symptom vardenafil kan medføre økt konsentrasjon av PDE5-hemmeren, og økning
eldre, gitt sammen med lavdose ritonavir og i kombinasjon med andre på inflammasjon bør utredes, og om nødvendig behandles. Osteonekrose: i PDE5-assosierte bivirkninger som hypotensjon, synsforstyrrelser og
antiretrovirale legemidler. Dosering: Behandlingen bør startes av lege Osteonekrose er rapportert i særlig grad ved fremskreden hiv-sykdom og/ priapisme. Ved samtidig administrering av et oralt antikonsepsjonsmiddel
med erfaring i behandling av hiv-infeksjon. Voksne: Anbefalt dose er 300 eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling anbefales det at antikonsepsjonsmidlet inneholder minst 30 µg
mg 1 gang daglig i kombinasjon med ritonavir 100 mg 1 gang daglig. Hvis (CART). Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, etinyløstradiol og at pasienten minnes på nøyaktig etterlevelse av dette
atazanavir med ritonavir administreres sammen med didanosin, anbefales leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Utslett: Utslett er vanligvis milde doseringsregimet for antikonsepsjon. Samtidig bruk med andre hormonelle
det å ta didanosin på fastende mage, 2 timer etter atazanavir med til moderate makulopapulære huderupsjoner som forekommer innen de antikonsepsjonsmidler eller orale antikonsepsjonsmidler som inneholder
ritonavir. Barn og ungdom 6-<18 år: Dosen er basert på kroppsvekt, som 3 første ukene etter oppstart av behandling. Stevens-Johnsons syndrom andre progestogener enn norgestimat er ikke undersøkt og bør unngås.
vist i tabell, og skal ikke overskride den anbefalte dosen til voksne. (SJS), erythema multiforme, toksiske huderupsjoner og legemiddelutslett Alternative sikre prevensjonsmetoder anbefales. Samtidig administrering av
med eosinofile og systemiske symptomer (DRESS), er rapportert. Pasienten atorvastatin anbefales ikke. Dersom bruk av atorvastatin anses som
bør informeres om tegn og symptomer, og observeres nøye for hudreaksjoner. strengt nødvendig, bør lavest mulig atorvastatindose gis under nøye
Kroppsvekt (kg) Atazanavirdose Ritonavirdose 1 Seponer dersom alvorlig utslett utvikles. Tidlig diagnostisering og umiddelbar sikkerhetsovervåkning. Bruk av andre HMG-CoA-reduktasehemmere
15-<20 150 mg 100 mg 2 seponering er den beste måten å håndtere slike tilfeller på. Behandlingen må som ikke metaboliseres via CYP 3A4, som pravastatin eller fluvastatin, er
ikke gjenopptas dersom pasienten har utviklet SJS eller DRESS forbundet ikke undersøkt, og forsiktighet bør utvises pga. potensiale for økt
20-<40 200 mg 100 mg med bruk av atazanavir. Kapslene inneholder laktose og skal ikke eksponering. Samtidig administrering av buprenorfin krever klinisk
≥40 300 mg 100 mg brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose- overvåkning mht. sedasjon og kognitive effekter. Samtidig administrering
galaktosemalabsorpsjon. Preparatet må brukes med forsiktighet, og med salmeterol kan føre til økte konsentrasjoner av salmeterol, og en økning
1 Ritonavir kapsler, tabletter eller mikstur. kun hvis fordelen er større enn risikoen, hos pediatriske pasienter med i salmeterolassosierte bivirkninger, og er ikke anbefalt. En dosereduksjon av
2 Ritonavir mikstur (80-100 mg) kan brukes til pediatriske pasienter fra tidligere ledningsforstyrrelser (≥2. grad AV- eller kompleks grenblokk). Basert buprenorfin kan vurderes. Det er ikke nødvendig med dosejustering ved
15-<20 kg når de ikke kan svelge kapsler/tabletter. på tilstedeværelsen av kliniske funn (f.eks. bradykardi) anbefales overvåkning samtidig administrering av metadon. Samtidig administrering av sildenafil
av hjertet. Interaksjoner: Samtidig administrering av andre proteasehemmere kan føre til økte konsentrasjoner av PDE5-hemmeren, og en økning i PDE5-
Anbefales ikke til barn <15 kg i kombinasjon med lavdose ritonavir. Barn anbefales ikke. Ritonavir 100 mg 1 gang daglig brukes som en forsterker av hemmerassosierte bivirkninger. En sikker og effektiv dose i kombinasjon
<6 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger atazanavirs farmakokinetikk. Samtidig administrering med indinavir anbefales med atazanavir/ritonavir er ikke fastslått for sildenafil når den brukes til å
kan gis. Bør ikke brukes til barn <3 måneder av hensyn til forhold ikke da indinavir er forbundet med indirekte ukonjugert hyperbilirubinemi pga. behandle pulmonal arteriell hypertensjon. Sildenafil er kontraindisert, når
vedrørende sikkerhet, spesielt med tanke på den potensielle risikoen for hemming av UGT. Atazanavirkonsentrasjonen reduseres ved samtidig bruk den brukes til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon. Midazolam og
kernikterus. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør med tenofovir. Tenofovirkonsentrasjonen øker ved samtidig bruk med triazolam metaboliseres i høy grad via CYP 3A4. Atazanavir/ritonavir skal
brukes med forsiktighet ved mildt nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes atazanavir og ritonavir. Pasienter skal monitoreres nøye for tenofovirassosierte ikke administreres samtidig med triazolam eller oralt administrert
ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Graviditet og etter fødselen: bivirkninger, inkl. renale sykdommer. Samtidig administrering av nevirapin midazolam, og forsiktighet bør utvises når atazanavir/ritonavir administreres
Under svangerskapets 2. og 3. trimester: Atazanavir 300 mg med ritonavir eller efavirenz anbefales ikke. Hvis samtidig administrering av et NNRTI er samtidig med parenteralt administrert midazolam. Dersom atazanavir
100 mg vil muligens ikke gi tilstrekkelig eksponering for atazanavir, særlig nødvendig, kan en vurdere å øke både atazanavir og ritonavirdosene til hhv. administreres samtidig med parenteralt administrert midazolam, skal dette
når atazanaviraktiviteten eller hele regimet kan bli satt i fare pga. 400 mg og 200 mg, i kombinasjon med tett klinisk monitorering. gjøres på en intensivavdeling eller tilsvarende for å sikre nøye klinisk
resistens. Pga. begrensede data, og fordi det er variasjoner mellom Dosejusteringer er ikke nødvendig for raltegravir. Samtidig administrering av overvåkning og riktig medisinsk behandling mht. respirasjonshemming og/
gravide, kan det vurderes å benytte terapeutisk legemiddelovervåkning atazanavir/ritonavir og boceprevir resulterte i lavere eksponering av eller forlenget sedasjon. Dosejustering av midazolam bør vurderes.
for å sikre adekvat eksponering. Det forventes en risiko for ytterligere atazanavir, som kan assosieres med dårligere effekt og tap av hiv-kontroll. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: En moderat mengde data fra
nedsatt atazanavireksponering når atazanavir gis sammen med legemidler Samtidig bruk av denne kombinasjonen kan vurderes i hvert enkelt tilfelle, gravide kvinner indikerer ingen toksiske misdannelser av atazanavir. Skal
som er kjent for å redusere dets eksponering (f.eks. tenofovir eller H 2 - dersom det anses som nødvendig, hos pasienter med undertrykket hiv- bare brukes under graviditet hvis klinisk fordel kan forsvare potensiell risiko.
reseptorantagonister). Hvis tenofovir eller en H 2 -reseptorantagonist er virusmengde og med en hiv-virusstamme uten mistenkt resistens mot hiv- Det er ukjent om administrering under graviditet vil forverre fysiologisk
nødvendig, kan en doseøkning til atazanavir 400 mg med ritonavir 100 mg regimet. Økt klinisk og laboratorisk overvåkning for hiv-undertrykkelse er hyperbilirubinemi og føre til kernikterus hos nyfødte og spedbarn. Ekstra
med terapeutisk legemiddelovervåkning vurderes. Det anbefales ikke å påkrevd. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av klaritromycin, overvåkning og alternativ behandling til atazanavir bør overveies i
bruke atazanavir med ritonavir til gravide som får både tenofovir og en ketokonazol og itrakonazol. Høye doser av ketokonazol og itrakonazol perinatalperioden. Overgang i morsmelk: Ukjent hos mennesker. Utskilles i
H 2 -reseptorantagonist. Etter fødselen: Atazanavireksponeringen kan øke anbefales ikke. Samtidig administrering av vorikonazol anbefales ikke med melken hos rotter. For å unngå hiv-overføring, bør hiv-smittede ikke under
i løpet av de 2 første månedene etter fødselen. Derfor må pasienter som mindre en nytte-risikovurdering rettferdiggjør bruk. Gitt sammen med noen omstendighet amme. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10):
nylig har født følges tett opp med hensyn på bivirkninger. I denne tiden bør atazanavir/ritonavir er anbefalt vorikonazoldose 200 mg 2 ganger/dag Gastrointestinale: Oppkast, diaré, abdominalsmerter, kvalme, dyspepsi.
pasienter som nylig har født følge samme doseringsanbefalinger ved minst et fungerende CYP 2C19-allel, og 50 mg 2 ganger/dag til Hud: Utslett. Lever/galle: Gulsott. Nevrologiske: Hodepine. Øye: Okulær
som ikke-gravide, inkl. de som får legemidler kjent for å påvirke pasienter uten funksjonelt CYP2 C19-allel. Hos de fleste forventes en ikterus. Øvrige: Lipodystrofisyndrom, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til
atazanavireksponeringen. Administrering: Tas med mat. Svelges hele. reduksjon i eksponering av både vorikonazol og atazanavir. Hos et lite <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt, gastritt, abdominal distensjon,
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. antall pasienter uten funksjonelt CYP 2C19-allel forventes signifikant aftøs stomatitt, flatulens, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypertensjon, «torsades
Moderat til alvorlig leversvikt. Samtidig bruk av azatanavir/lavdose forhøyet vorikonazoleksponering. Genotyping av pasientens CYP 2C19 de pointes». Hud: Erythema multiforme, toksiske huderupsjoner,
ritonavir med rifampicin. PDE5-hemmeren sildenafil er kontraindisert bør utføres, hvis mulig, når vorikonazolbehandling er nødvendig. Dersom legemiddelutslett med eosinofile og systemiske symptomer (DRESS),
når den brukes kun til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon kombinasjonen ikke kan unngås anbefales følgende på bakgrunn av CYP urticaria, alopesi, pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitet.
(PAH). Samtidig bruk av CYP 3A4-substrater med smalt terapeutisk 2C19-status: Ved minst et funksjonelt CYP 2C19-allel anbefales tett Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Hepatitt, gallestenslidelse,
vindu (f.eks. alfuzosin, astemizol, terfenadin, cisaprid, pimozid, monitorering for tap av effekt av både vorikonazol (kliniske tegn) og kolestase. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelatrofi,
kinidin, bepridil, triazolam, oralt midazolam, ergotalkaloider) og atazanavir (virologisk respons), hos pasienter uten funksjonelt CYP 2C19- artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati, synkope, amnesi,
prikkperikumpreparater. Samtidig bruk av simvastatin eller lovastatin, allel anbefales tett klinisk og laboratorisk monitorering av bivirkninger svimmelhet, søvnighet, dysgeusi. Nyre/urinveier: Nefrolitiasis, hematuri,
pga. økt risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse. Forsiktighetsregler: forbundet med vorikonazol. Dersom genotyping ikke er mulig, bør full proteinuri, pollakisuri. Psykiske: Depresjon, desorientering, angst, insomni,
Forholdsregler må benyttes for ikke å smitte andre med hiv gjennom monitorering av sikkerhet og effekt gjennomføres. Anbefalt dose av søvnforstyrrelser, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Diabetes,
blod eller seksuell kontakt. Samtidig administrering med ritonavir ved rifabutin er 150 mg 3 ganger/uke når det gis samtidig med atazanavir/ hyperglykemi, vekttap, vektøkning, anoreksi, økt appetitt. Øvrige:
doser på >100 mg 1 gang pr. dag er ikke klinisk evaluert. Bruk av ritonavir. Økt overvåkning må tilsikres, og dosereduksjon av rifabutin til Brystsmerter, sykdomsfølelse, feber, asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til
høyere doser ritonavir kan endre sikkerhetsprofilen av atazanavir 150 mg 2 ganger/uke er anbefalt til pasienter som ikke tolererer dosen. <1/1000): Hjerte/kar: QT-forlengelse, ødem, palpitasjon. Hud: Stevens-
(bivirkninger på hjertet, hyperbilirubinemi) og anbefales derfor ikke. Rifampicin og atazanavir/lavdose ritonavir er kontraindisert. Samtidig Johnsons syndrom, vesikulobulløst utslett, eksem, vasodilatasjon. Lever/
Bare når atazanavir og ritonavir er administrert samtidig med efavirenz administrering med tenofovir og H 2 -reseptorantagonist anbefales ikke. galle: Hepatosplenomegali, galleblærebetennelse. Muskel-skjelettsystemet:
kan en doseøkning av ritonavir til 200 mg 1 gang daglig vurderes, men Dersom kombinasjonen ikke kan unngås, er det nødvendig med nøye Myopati. Nyre/urinveier: Nyresmerter. Øvrige: Forstyrrelser i ganglaget.
nøye klinisk overvåkning må tilsikres. Nedsatt leverfunksjon: Bør monitorering. Ved samtidig administrering med H 2 -reseptorantagonist til Tilfeller av osteonekrose er rapportert. Undersøkelser: Forhøyet total
brukes med forsiktighet ved mildt nedsatt leverfunksjon. Skal ikke pasienter som ikke tar tenofovir, skal en dose tilsv. famotidin 20 mg 2 bilirubin, forhøyet kreatinkinase, forhøyet ALAT/SGPT, forhøyet ASAT/
brukes ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med ganger daglig ikke overskrides. Ved behov for høyere dose kan økning av SGOT, lave verdier av nøytrofiler, forhøyet lipase. Kombinasjonsbehandling
nedsatt leverfunksjon, deriblant kronisk aktiv hepatitt, har større hyppighet atazanavirdose til 400 mg i kombinasjon med ritonavir 100 mg vurderes. med antiretrovirale legemidler har vært forbundet med omfordeling av
av unormale leverfunksjoner under antiretroviral kombinasjonsbehandling Samtidig administrering med protonpumpehemmere anbefales ikke. kroppsfett (lipodystrofi) hos hiv-pasienter, bl.a. tap av underhudsfett perifert
og skal overvåkes iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdom, Dersom kombinasjonen ikke kan unngås, er det nødvendig med nøye og i ansiktet, økt intraabdominalt og visceralt fett, hypertrofi av brystene og
må avbrudd eller seponering av behandlingen vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: monitorering og økt atazanavirdose til 400 mg i kombinasjon med ritonavir dorsocervikal fettopphopning (tyrenakke). Kombinasjonsbehandling med
Atazanavir med ritonavir anbefales ikke ved hemodialyse. QT-forlengelse: 100 mg. Dosen av protonpumpehemmere bør ikke overskride dose tilsv. antiretrovirale legemidler er blitt forbundet med metabolske forstyrrelser
Preparatet bør brukes med forsiktighet ved overledningsproblemer (2. grads omeprazol 20 mg. Atazanavir med ritonavir skal administreres 2 timer før som hypertriglyseridemi, hyperkolesterolemi, insulinresistens, hyperglykemi
eller høyere AV-blokk eller kompleks grenblokk), og bare hvis fordelene er eller 1 time etter antacida eller bufrede legemidler. Samtidig bruk med og hyperlaktatemi. Pediatrisk populasjon: Sammenlignbart med det som
større enn risikoen. Spesiell forsiktighet må utvises når atazanavir forskrives alfuzosin gir potensiale for økte alfuzosinkonsentrasjoner som kan føre er sett hos voksne. Asymptomatisk 1. grad (23%) og 2. grad (1%) AV-
sammen med legemidler som har potensiale til å forlenge QT-intervallet og/ til hypotensjon, og er derfor kontraindisert. Samtidig administrering med blokk er rapportert. Økning i total bilirubin oppstod hos 45% av pasientene.
eller hos pasienter med tidligere eksisterende risikofaktorer (bradykardi, warfarin kan potensielt føre til en reduksjon eller, mer uvanlig, en økning Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Erfaring med akutt overdosering
medfødt QT-forlengelse, elektrolyttforstyrrelser). Hemofili: Hos pasienter med i INR. Det anbefales å overvåke INR nøye, spesielt når beh andlingen hos mennesker er begrenset. Enkeltdoser på opptil 1200 mg er tatt av
hemofili A og B er det rapportert om økt blødningstendens med spontane startes. Atazanavir hemmer UGT og kan interferere med metabolismen friske, uten symptomatisk negativ effekt. Høye doser kan gi gulsott
hudhematomer og leddblødninger ved behandling med proteasehemmere. av irinotekan, noe som kan gi økt irinotekantoksisitet. Pasientene må (uten samtidig endring i leverfunksjonsprøver) eller forlenget PR-
Pasienter med hemofili bør derfor gjøres oppmerksomme på muligheten for monitoreres nøye mht. bivirkninger relatert til irinotekan. Plasma- intervall. Behandling: Støttetiltak som overvåkning av vitale tegn, EKG
økt blødningstendens. Metabolske forstyrrelser: Kombinasjonsbehandling konsentrasjonen av immunsuppressiver (ciklosporin, takrolimus, og observasjon av pasientens kliniske tilstand. Uabsorbert atazanavir
med antiretrovirale legemidler er forbundet med lipodystrofi hos hiv- sirolimus) kan øke ved samtidig bruk av atazanavir/ritonavir. Hyppigere kan fjernes med emese, mageskylling eller administrering av aktivt kull.
pasienter. Kliniske tegn på lipodystrofi bør vurderes. Kombinasjonsbehandling konsentrasjonsovervåkning av immunsuppressiver anbefales inntil Dialyse har sannsynligvis liten effekt. Intet spesifikt antidot. Se
med antiretroviral terapi (CART) er assosiert med dyslipidemi. Det bør tas plasmanivåene er stabilisert. Forsiktighet bør utvises ved samtidig Giftinformasjonens anbefalinger J05A E08. Egenskaper: Klassifisering:
hensyn til målinger av fastende serumlipider og blodglukose. Hyperglykemi: administrering av antiarytmika, og overvåkning av terapeutisk konsentrasjon Proteasehemmer. Virkningsmekanisme: Selektiv hemmer av Gag-Pol-
Ny forekomst av diabetes mellitus, hyperglykemi og forverring av anbefales om mulig. Det anbefales at startdosen med diltiazem reduseres proteiner i virusinfiserte celler. Dette fører til at dannelsen av modne
eksisterende diabetes mellitus er rapportert ved bruk av proteasehemmere. med 50%, med påfølgende titrering etter behov og EKG-overvåkning. viruspartikler og infisering av andre celler forhindres. Absorpsjon: 2,5
Hyperbilirubinemi: Reversible økninger i indirekte (ukonjugert) bilirubin Forsiktighet utvises ved samtidig administrering av verapamil. Samtidig timer etter administrering av 300 mg atazanavir og 100 mg ritonavir, tatt
forbundet med hemming av UDP-glukoronyltransferase (UGT) kan bruk av atazanavir/ritonavir og flutikason kan gi betydelig økt sammen med mat, er C max for atazanavir ca. 4466 ng/ml og AUC ca.
forekomme. Økning i hepatiske transaminaser som forekommer med plasmakonsentrasjon av flutikason, mens kroppens eget kortisolnivå 44185 ng/ml/time. Absorpsjonen kan reduseres dersom pH i magesekken
økning i bilirubin hos pasienter som får atazanavir bør evalueres for kan reduseres med opptil 90%. Systemiske kortikosteroideffekter, inkl. øker, uavhengig av årsaken til pH-økningen. Proteinbinding: Ca. 86%.
alternative etiologier. Annen antiretroviral behandling enn atazanavir Cushings syndrom og binyresuppresjon, er sett hos pasienter som har fått Halveringstid: Ca. 12 timer. Metabolisme: Hovedsakelig via CYP 3A4 til
bør ev. vurderes dersom gulsott eller skleral ikterus er uakseptabelt. ritonavir og inhalert eller intranasalt flutikason. Dette kan også forekomme oksygenerte metabolitter. Utskillelse: Ca. 79% via feces, ca. 13% via urin.
Dosereduksjon av atazanavir anbefales ikke da det kan resultere i for andre kortikosteroider (f.eks. budesonid) som metaboliseres via CYP Pakninger og priser: 150 mg: 60 stk (boks) kr 3828,40 200 mg: 60 stk.
tap av terapeutisk effekt og utvikling av resistens. Nefrolitiasis: 3A-systemet. Samtidig administrering av atazanavir/ritonavir og denne (boks) kr 3833,00 300 mg: 30 stk (boks) kr 3823,80.
typen glukokortikoider anbefales derfor ikke, så sant ikke behandlingens Sist endret: 12.06.2013
Karenslyst Allé 8 b Skøyen 0278 Oslo • Phone +47 67 55 53 50 • Fax +47 67 55 53 52 • www.b-ms.no

