Page 32 - pesta2012_1

Reyataz Bristol-Myers Squibb
Proteasehemmer.
ATC-nr.: J05A E08
KAPSLER, harde 150 mg, 200 mg og 300 mg: Hver kapsel inneh.: Atazanavirsulfat tilsv. atazanavir 150 mg, resp. 200 mg og 300 mg, laktose, 82,18 mg, resp. 109,57 mg og 164,36 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: In-
digokarmin (E 132), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Behandling av hiv-1-infiserte voksne og pediatriske pasienter fra 6 år og eldre, gitt sammen med lavdose ritonavir og i kombinasjon med andre antiretrovirale
legemidler. Dosering: Behandlingen bør startes av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon. Voksne: Anbefalt dose er 300 mg 1 gang daglig i kombinasjon med ritonavir 100 mg 1 gang daglig. Hvis atazanavir
med ritonavir administreres sammen med didanosin, anbefales det å ta didanosin på fastende mage, 2 timer etter atazanavir med ritonavir. Pediatriske pasienter (6-<18 år): Dosen er basert på kroppsvekt, som vist i
tabell, og skal ikke overskride den anbefalte dosen til voksne.
Kroppsvekt (kg) Atazanavirdose Ritonavirdose 1
15-<20 150 mg 100 mg 2
20-<40 200 mg 100 mg
≥40 300 mg 100 mg
1 Ritonavir kapsler, tabletter eller mikstur.
2 Ritonavir mikstur (80-100 mg) kan brukes til pediatriske pasienter fra 15-<20 kg når de ikke kan svelge kapsler/tabletter.
Anbefales ikke til pediatriske pasienter <15 kg. Pediatriske pasienter (<6 år): Ikke anbefalt. Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved mild leversvikt. Administrering: Kapslene svelges hele og tas sammen
med mat. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Moderat til alvorlig leversvikt. Samtidig bruk av azatanavir/lavdose ritonavir med rifampicin. PDE5-hemmeren sildenafil er kontraindisert
når den brukes kun til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH). Samtidig bruk av CYP 3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu (f.eks. alfuzosin, astemizol, terfenadin, cisaprid, pimozid, kinidin,
bepridil, triazolam, oralt midazolam, ergotalkaloider) og prikkperikumpreparater. Forsiktighetsregler: Forholdsregler må benyttes for ikke å smitte andre med hiv gjennom blod eller seksuell kontakt. Samtidig admin-
istrering med ritonavir ved doser på >100 mg 1 gang pr. dag er ikke klinisk evaluert. Bruk av høyere doser ritonavir kan endre sikkerhetsprofilen av atazanavir (bivirkninger på hjertet, hyperbilirubinemi) og anbefales
derfor ikke. Bare når atazanavir og ritonavir er administrert samtidig med efavirenz kan en doseøkning av ritonavir til 200 mg 1 gang daglig vurderes, men nøye klinisk overvåkning må tilsikres. Nedsatt leverfunksjon:
Bør brukes med forsiktighet ved mildt nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med nedsatt leverfunksjon, deriblant kronisk aktiv hepatitt, har større hyppighet
av unormale leverfunksjoner under antiretroviral kombinasjonsbehandling og skal overvåkes iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdom, må avbrudd eller seponering av behandlingen vurderes. Nedsatt
nyrefunksjon: Atazanavir med ritonavir anbefales ikke ved hemodialyse. Overledningsproblemer: Preparatet bør brukes med forsiktighet ved overledningsproblemer (2. grads eller høyere AV-blokk eller kompleks
grenblokk), og bare hvis fordelene er større enn risikoen. Spesiell forsiktighet må utvises når atazanavir forskrives sammen med legemidler som har potensiale til å forlenge QT-intervallet og/eller hos pasienter med
tidligere eksisterende risikofaktorer (bradykardi, medfødt QT-forlengelse, elektrolyttforstyrrelser). Økt blødningstendens: Hos pasienter med hemofili A og B er det rapportert om økt blødningstendens med spontane
hudhematomer og leddblødninger ved behandling med proteasehemmere. Pasienter med hemofili bør derfor gjøres oppmerksomme på muligheten for økt blødningstendens. Metabolske forstyrrelser: Kombinasjons-
behandling med antiretrovirale legemidler er forbundet med lipodystrofi hos hiv-pasienter. Kliniske tegn på lipodystrofi bør vurderes. Kombinasjonsbehandling med antiretroviral terapi (CART) er assosiert med
dyslipidemi. Det bør tas hensyn til målinger av fastende serumlipider og blodglukose. Hyperglykemi: Ny forekomst av diabetes mellitus, hyperglykemi og forverring av eksisterende diabetes mellitus er rapportert ved
bruk av proteasehemmere. Hyperbilirubinemi: Reversible økninger i indirekte (ukonjugert) bilirubin forbundet med hemming av UDP-glukoronyltransferase (UGT) kan forekomme. Økning i hepatiske transami-
naser som forekommer med økning i bilirubin hos pasienter som får atazanavir bør evalueres for alternative etiologier. Annen antiretroviral behandling enn atazanavir bør ev. vurderes dersom gulsott eller skleral ik-
terus er uakseptabelt. Dosereduksjon av atazanavir anbefales ikke da det kan resultere i tap av terapeutisk effekt og utvikling av resistens. Nefrolitiasis: Nefrolitiasis er rapportert. Hvis det oppstår tegn eller symptomer
må det vurderes å midlertidig avbryte eller seponere behandlingen. Immunt reaktiveringssyndrom: Inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener kan oppstå hos hiv-infiserte
med alvorlig immunsvikt ved behandlingsstart, og medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer, spesielt de første ukene eller månedene etter behandlingsstart. Ethvert symptom på inflammasjon
bør utredes, og om nødvendig behandles. Osteonekrose: Osteonekrose er rapportert i særlig grad ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART).
Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Kapslene inneholder laktose og skal ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galak-
tosemalabsorpsjon. Preparatet må brukes med forsiktighet, og kun hvis fordelen er større enn risikoen, hos pediatriske pasienter med tidligere ledningsforstyrrelser (≥2. grad atrioventrikulær- eller kompleks grenblokk).
Basert på tilstedeværelsen av kliniske funn (f.eks. bradykardi) anbefales overvåkning av hjertet. Interaksjoner: Samtidig administrering av andre proteasehemmere anbefales ikke. Samtidig administrering med indina-
vir anbefales ikke da indinavir er forbundet med indirekte ukonjugert hyperbilirubinemi pga. hemming av UGT. Atazanavirkonsentrasjonen reduseres ved samtidig bruk med tenofovir. Tenofovirkonsentrasjonen øker
ved samtidig bruk med atazanavir og ritonavir. Pasienter skal monitoreres nøye for tenofovirassosierte bivirkninger, inkl. renale sykdommer. Samtidig administrering av nevirapin eller efavirenz anbefales ikke. Hvis
samtidig administrering av et NNRTI er nødvendig, kan en vurdere å øke både atazanavir og ritonavirdosene til hhv. 400 mg og 200 mg, i kombinasjon med tett klinisk monitorering. Dosejusteringer er ikke nødvendig
for raltegravir. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av klaritromycin, ketokonazol og itrakonazol. Høye doser av ketokonazol og itrakonazol anbefales ikke. Samtidig administrering av vorikonazol an-
befales ikke med mindre en nytte-risikovurdering rettferdiggjør bruk. Pasienter bør monitoreres nøye for bivirkninger og/eller tap av effekt. Anbefalt dose av rifabutin er 150 mg 3 ganger/uke når det gis samtidig med
atazanavir/ritonavir. Økt overvåkning må tilsikres, og dosereduksjon av rifabutin til 150 mg 2 ganger/uke er anbefalt til pasienter som ikke tolererer dosen. Rifampicin og atazanavir/lavdose ritonavir er kontraindisert.
Samtidig administrering med tenofovir og H2-reseptorantagonist anbefales ikke. Dersom kombinasjonen ikke kan unngås, er det nødvendig med nøye monitorering. Ved samtidig administrering med H2-reseptoran-
tagonist til pasienter som ikke tar tenofovir, skal en dose tilsv. famotidin 20 mg 2 ganger daglig ikke overskrides. Ved behov for høyere dose kan økning av atazanavirdose til 400 mg i kombinasjon med ritonavir 100
mg vurderes. Samtidig administrering med protonpumpehemmere anbefales ikke. Dersom kombinasjonen ikke kan unngås, er det nødvendig med nøye monitorering og økt atazanavirdose til 400 mg i kombinasjon
med ritonavir 100 mg. Dosen av protonpumpehemmere bør ikke overskride dose tilsv. omeprazol 20 mg. Atazanavir med ritonavir skal administreres 2 timer før eller 1 time etter antacida eller bufrede legemidler.
Samtidig bruk med alfuzosin gir potensiale for økte alfuzosinkonsentrasjoner som kan føre til hypotensjon, og er derfor kontraindisert. Samtidig administrering med warfarin kan potensielt føre til en reduksjon eller,
mer uvanlig, en økning i INR. Det anbefales å overvåke INR nøye, spesielt når behandlingen startes. Atazanavir hemmer UGT og kan interferere med metabolismen av irinotekans metabolisme, noe som kan gi økt
irinotekantoksisitet. Pasientene må monitoreres nøye mht. bivirkninger relatert til irinotekan. Plasmakonsentrasjonen av immunsuppressiver (ciklosporin, takrolimus, sirolimus) kan øke ved samtidig bruk av atazana-
vir/ritonavir. Hyppigere konsentrasjonsovervåkning av immunsuppressiver anbefales inntil plasmanivåene er stabilisert. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av antiarytmika, og overvåkning av ter-
apeutisk konsentrasjon anbefales om mulig. Det anbefales at startdosen med diltiazem reduseres med 50%, med påfølgende titrering etter behov og EKG-overvåkning. Forsiktighet utvises ved samtidig administrering
av verapamil. Samtidig bruk av atazanavir/ritonavir og flutikason kan gi betydelig økt plasmakonsentrasjon av flutikason, mens kroppens eget kortisolnivå kan reduseres med opptil 90%. Systemiske kortikosteroidef-
fekter, inkl. Cushings syndrom og binyresuppresjon, er sett hos pasienter som har fått ritonavir og inhalert eller intranasalt flutikason. Dette kan også forekomme for andre kortikosteroider (f.eks. budesonid) som
metaboliseres via CYP 3A-systemet. Samtidig administrering av atazanavir/ritonavir og denne typen glukokortikoider anbefales derfor ikke, så sant ikke behandlingens nytte står i rimelig forhold til risikoen for sys-
temiske effekter av kortikosteroider. En dosereduksjon av glukokortikoidet bør overveies, sammen med nøye overvåkning av lokale og systemiske effekter, eller bytte til et glukokortikoid som ikke er substrat for CYP
3A4 (f.eks. beklometason). Dersom kortikosteroider skal seponeres, må dosen reduseres gradvis over lengre tid. Samtidig bruk av sildenafil, tadalafil, vardenafil kan medføre økt konsentrasjon av PDE5-hemmeren, og
økning i PDE5-assosierte bivirkninger som hypotensjon, synsforstyrrelser og priapisme. Ved samtidig administrering av et oralt antikonsepsjonsmiddel anbefales det at antikonsepsjonsmidlet inneholder minst 30 µg
etinyløstradiol og at pasienten minnes på nøyaktig etterlevelse av dette doseringsregimet for antikonsepsjon. Samtidig bruk med andre hormonelle antikonsepsjonsmidler eller orale antikonsepsjonsmidler som inne-
holder andre progestogener enn norgestimat er ikke undersøkt og bør unngås. Alternative sikre prevensjonsmetoder anbefales. Samtidig administrering av simvastatin eller lovastatin med atazanavir/ritonavir anbefales
ikke, og forsiktighet må utvises med atorvastatin, pga. større risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse. Bruk av andre HMG-CoA-reduktasehemmere som ikke metaboliseres via CYP 3A4, som pravastatin eller fluvasta-
tin, anbefales. Samtidig administrering av buprenorfin krever klinisk overvåkning mht. sedasjon og kognitive effekter. Samtidig administrering med salmeterol kan føre til økte konsentrasjoner av salmeterol, og en
økning i salmeterolassosierte bivirkninger, og er ikke anbefalt. En dosereduksjon av buprenorfin kan vurderes. Det er ikke nødvendig med dosejustering ved samtidig administrering av metadon. Samtidig administre-
ring av sildenafil kan føre til økte konsentrasjoner av PDE5-hemmeren, og en økning i PDE5-hemmerassosierte bivirkninger. En sikker og effektiv dose i kombinasjon med atazanavir/ritonavir er ikke fastslått for
sildenafil når den brukes til å behandle pulmonal arteriell hypertensjon. Sildenafil er kontraindisert, når den brukes til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon. Midazolam og triazolam metaboliseres i høy grad
via CYP 3A4. Atazanavir/ritonavir skal ikke administreres samtidig med triazolam eller oralt administrert midazolam, og forsiktighet bør utvises når atazanavir/ritonavir administreres samtidig med parenteralt ad-
ministrert midazolam. Dersom atazanavir administreres samtidig med parenteralt administrert midazolam, skal dette gjøres på en intensivavdeling eller tilsvarende for å sikre nøye klinisk overvåkning og riktig medi-
sinsk behandling mht. respirasjonshemming og/eller forlenget sedasjon. Dosejustering av midazolam bør vurderes. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon ved bruk
hos gravide. Skal bare brukes under graviditet hvis klinisk fordel kan forsvare potensiell risiko. Ekstra overvåkning og alternativ behandling til atazanavir bør overveies i perinatalperioden. Overgang i morsmelk: Ukjent.
For å unngå hiv-overføring, bør hiv-smittede ikke under noen omstendighet amme. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, diaré, abdominalsmerter, kvalme, dyspepsi. Hud: Utslett.
Lever/galle: Gulsott. Nevrologiske: Hodepine. Øye: Okulær ikterus. Øvrige: Lipodystrofisyndrom, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt, gastritt, abdominal distensjon, aftøs
stomatitt, flatulens, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Urticaria, alopesi, pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Hepatitt. Luftveier: Dyspné.
Muskel-skjelettsystemet: Muskelatrofi, artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati, synkope, amnesi, svimmelhet, søvnighet, dysgeusi. Nyre/urinveier: Nefrolitiasis, hematuri, proteinuri, pollakisuri. Psykiske:
Depresjon, desorientering, angst, insomni, søvnforstyrrelser, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Vekttap, vektøkning, anoreksi, økt appetitt. Øvrige: Brystsmerter, sykdomsfølelse, feber, asteni. Sjeldne (≥1/10
000 til <1/1000): Hjerte/kar: Ødem, palpitasjon. Hud: Vesikulobulløst utslett, eksem, vasodilatasjon. Lever/galle: Hepatosplenomegali. Muskel-skjelettsystemet: Myopati. Nyre/urinveier: Nyresmerter. Øvrige:
Forstyrrelser i ganglaget. Tilfeller av «torsades de pointes», QTC-forlengelse, diabetes mellitus, hyperglykemi og forstyrrelser i galleblære inkl. kolelitiasis, kolecystitt og kolestase er rapportert. Tilfeller av os-
teonekrose er rapportert. Undersøkelser: Forhøyet total bilirubin, forhøyet kreatinkinase, forhøyet ALAT/SGPT, forhøyet ASAT/SGOT, lave verdier av nøytrofiler, forhøyet lipase. Pediatrisk populasjon: Sammen-
lignbart med det som er sett hos voksne. Asymptomatisk 1. grad (23%) og 2. grad (1%) atrioventrikulærblokk er rapportert. Økning i total bilirubin oppstod hos 45% av pasientene. Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Erfaring med akutt overdosering hos mennesker er begrenset. Enkeltdoser på opptil 1200 mg er tatt av friske, uten symptomatisk negativ effekt. Høye doser kan gi gulsott (uten samtidig endring i lever-
funksjonsprøver) eller forlenget PR-intervall. Behandling: Støttetiltak som overvåkning av vitale tegn, EKG og observasjon av pasientens kliniske tilstand. Uabsorbert atazanavir kan fjernes med emese, mageskylling
eller administrering av aktivt kull. Dialyse har sannsynligvis liten effekt. Intet spesifikt antidot. Se Giftinformasjonens anbefalinger J05A E08. Egenskaper: Klassifisering: Proteasehemmer. Virkningsmekanisme: Sele-
ktiv hemmer av Gag-Pol-proteiner i virusinfiserte celler. Dette fører til at dannelsen av modne viruspartikler og infisering av andre celler forhindres. Absorpsjon: 2,5 timer etter administrering av 300 mg atazanavir og
100 mg ritonavir, tatt sammen med mat, er Cmax for atazanavir ca. 4466 ng/ml og AUC ca. 44185 ng/ml/time. Absorpsjonen kan reduseres dersom pH i magesekken øker, uavhengig av årsaken til pH-økningen.
Proteinbinding: Ca. 86%. Halveringstid: Ca. 12 timer. Metabolisme: Hovedsakelig via CYP 3A4 til oksygenerte metabolitter. Utskillelse: Ca. 79% via feces, ca. 13% via urin. Pakninger og priser: 150 mg: 60 stk.
(boks) kr 3986,70. 200 mg: 60 stk. (boks) kr 3986,70. 300 mg: 30 stk. (boks) kr 3977,00. Sist endret: 26.07.2011
(priser oppdateres hver 14. dag, ev. refusjon hver måned)